Norge eksporterte sjømat for 16,7 milliarder kroner i november. Det er en økning på 2,4 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Allerede 13. november passerte sjømateksporten verdien for rekordåret 2022, på 151,4 milliarder kroner. I år kommer verdien til å ende på over 170 milliarder kroner, noe vi i stor grad kan takke den svake norske kronen for, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 158,2 milliarder kroner. Det er en verdiøkning på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Euroen har styrket seg 14 prosent
- Eksportverdien hittil i år er omtrent 20 milliarder kroner høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Nesten to tredjedeler av denne verdiveksten kan tilskrives en svakere norsk krone. Euroen, som er vår viktigste handelsvaluta, har blant annet styrket seg 14 prosent mot den norske kronen det siste året, forklarer Chramer.
Etterspørselsvekst etter laks
Målt i verdi var november den nest beste enkeltmåned for norsk sjømateksport. Kun verdien fra oktober har vært høyere.
- November ble en spesielt god måned for laks. Økte volum og høyere priser sammenlignet med samme periode i fjor vitner om at det er en etterspørselsvekst i markedet, sier Christian Chramer.
Økte volum for makrell og ørret
Også i forrige måned var det valutaeffekten som var den viktigste bidragsyteren til verdiøkningen, både for laks og all annen sjømat.
- I tillegg ga høyere priser og økt eksportvolum for blant annet makrell eksporten et verdimessig løft i november, sier Christian Chramer.
Verdirekord for pelagiske arter i november
November ble en spesielt god måned for de pelagiske artene, der sild og makrell utgjør mesteparten av både volum og verdi.
- I forrige måned eksporterte vi pelagisk fisk for totalt 1,6 milliarder kroner, noe som er verdirekord i en november måned. Dette skyldes i stor grad høye sildepriser og en sterk etterspørsel etter makrell i de viktige asiatiske markedene, sier Christian Chramer.
Fakta om sjømateksporten i november
- De største markedene for norsk sjømateksport i november var Polen, Danmark og USA
- Polen hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 561 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Polen endte på 31 629 tonn, noe som er 3 prosent høyere enn samme måned i fjor
- Det ble eksportert sjømat til totalt 118 land i november. Dette er tre færre enn samme måned i fjor
- I november eksporterte Norge totalt 274 200 tonn sjømat
Kraftig verdivekst for laks
- Norge eksporterte 128 324 tonn laks til en verdi av 11,7 milliarder kroner i november
- Verdien økte med 1,7 milliarder kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Det er en vekst i volum på 3 prosent
- Polen, Frankrike og Nederland var de største markedene for laks i november
Polen hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 568 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Polen endte på 22 887 tonn, noe som er 20 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Tre årsaker til økningen
Den sterke verdiøkningen kan deles inn i tre deler:
- Volumeffekt
- Valutaeffekt
- Priseffekt ute i markedene
- Prisøkning samtidig med volumvekst viser at det fortsatt er en vekst i etterspørselen etter laks, sammenlignet med samme periode i fjor, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Volumvekst for røkt laks
Nå nærmer det seg høysesong for salget av røkt laks i Europa, og det er det store foredlingsmarkedet Polen som leder an i verdiveksten for laks.
- Etter pandemien så vi et fall i hjemmekonsumet av røkt laks i Europa. Nå ser vi igjen en volumvekst for røkt laks i flere av de store landene i Europa, sier Aandahl.
God måned for ørret
- Norge eksporterte 6 397 tonn ørret til en verdi av 561 millioner kroner i november
- Verdien økte med 114 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Det er en vekst i volum på 31 prosent
- Ukraina, USA og Litauen var de største markedene for ørret i november
Ukraina hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 54 millioner kroner, eller 171 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Ukraina endte på 1 174 tonn, noe som er 148 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Ukraina er største marked
- Det er første gang siden krigen startet at Ukraina er vårt største marked for ørret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Laks er også populært, og sammen med ørret er Ukraina Norges 15. største laksefiskmarked i november, med en total eksportverdi på 209 millioner kroner. Dette er en økning på 44 prosent sammenlignet med november i fjor.
Nedgang for fersk torsk
- Norge eksporterte 2 420 tonn fersk torsk til en verdi av 141 millioner kroner i november
- Verdien falt med 36 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Volumet falt med 18 prosent
- Danmark, Spania og Nederland var de største markedene for fersk torsk i november
Den store nedgangen i eksportverdien av fersk torsk skyldes delvis at det kun ble eksportert 156 tonn fersk filet i november i år, noe som er en nedgang på 188 tonn, eller 55 prosent, sammenlignet med november i fjor.
Vekst for oppdrettstorsk
- Oppdrettstorsken fortsetter å øke i volum. Med en eksport på 960 tonn i november økte volumet hele 93 prosent sammenlignet med i fjor. Med en eksportverdi på 56 millioner kroner, var 39 prosent av eksportverdien av fersk torsk i november oppdrettstorsk, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Av villfanget fersk hel torsk ble det eksportert 1 300 tonn til en verdi av 66 millioner kroner, noe som er en nedgang på 38 prosent i volum og 39 prosent i verdi.
- Nedgangen i eksportvolum for fersk torsk er i stor grad en konsekvens av at landingene i november har vært langt lavere enn i fjor, understreker Brækkan.
Spania største marked
Spania var som vanlig det største destinasjonslandet for oppdrettstorsken, med 350 tonn, og 37 prosent av totalt eksportvolum av oppdrettstorsk i november.
For villfanget torsk var transittlandet Danmark det største destinasjonslandet, med 76 prosent av totalt eksportvolum i november.
God november for fryst torsk
- Norge eksporterte 5 150 tonn fryst torsk til en verdi av 269 millioner kroner i november
- Verdien økte med 31 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Det er en vekst i volum på 28 prosent
- Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i november
Kina hadde størst verdivekst i november, med en økning i eksportverdi på 22 millioner kroner, eller 52 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Kina endte på 1 454 tonn, noe som er 77 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Selv med denne økningen har kun 18 prosent av eksportverdien av fryst torsk gått til Kina hittil i år. Dette er den laveste andelen siden 2009.
Vietnam er vekstmarked
- Vietnam skiller seg ut som et stort vekstmarked, med hele 7 prosent av eksportverdien hittil i år, som er det høyeste noensinne. Vietnam er i hovedsak et videreforedlingsland for fryst torsk som bearbeider og re-eksporterer det meste til Europa og USA, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Høyeste andel til Storbritannina på 15 år
Storbritannia befester sin posisjon som vårt største marked for fryst torsk. Hittil i år har 29 prosent av eksportverdien av fryst torsk gått til Storbritannia, noe som er en vekst på 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er den høyeste andelen siden 2008.
- Dette er som forventet etter at Storbritannia innførte økte eksporttariffer på import av russisk hvitfisk i fjor sommer, forklarer Brækkan.
I november økte eksportvolumet av fryst hel torsk til Storbritannia med 43 prosent, til totalt 990 tonn, mens eksporten av fryst filet sank 26 prosent, til 184 tonn.
Nedgang for klippfisk
- Norge eksporterte 8 195 tonn klippfisk til en verdi av 623 millioner kroner i november
- Verdien falt med 56 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Volumet falt med 3 prosent
- Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i november
Totalt 2 660 tonn klippfisk av torsk til en verdi av 362 millioner kroner ble eksportert i november. Det er en reduksjon i volum på 36 prosent, eller 1 500 tonn. Det er en reduksjon i verdi på 23 prosent, eller 109 millioner kroner.
Lavere torskekvoter
- Med betydelig lavere torskekvoter og landinger i år er det mulig at produksjonen har vært lavere og at det begynner å bli lite klippfisk igjen på lager hos de norske produsentene, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Eksportvolumet for klippfisk av torsk til vårt største marked Portugal ble halvert i november, til kun 1 860 tonn og en eksportverdi på 247 millioner kroner. Hittil i år har eksportvolumet til Portugal falt 3 100 tonn, eller 15 prosent, til totalt 17 900 tonn.
Økt volum for klippfisk av sei
For klippfisk av sei økte volumet med 1 170 tonn, til totalt 4 950 tonn, mens eksportverdien økte med 50 millioner kroner, til totalt 225 millioner kroner.
- Kongo var det største markedet for klippfisk av sei i november, med en økning i volum på 12 prosent, mens eksportvolumet til Brasil økte hele 266 prosent i november, og med dette var vårt nest største marked for klippfisk av sei i november, sier Brækkan.
Størst verdivekst til Brasil
Brasil hadde størst verdivekst for all klippfisk samlet denne måneden, med en økning i eksportverdi på 71 millioner kroner, eller 179 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Brasil endte på 1 758 tonn, noe som er 182 prosent høyere enn samme måned i fjor.
- Brasil fortsetter den positive utviklingen som vi har sett gjennom hele året. Eksporten av både klippfisk av sei, torsk og brosme til Brasil har økt både i volum og verdi hittil i år, forklarer Eivind Hestvik Brækkan.
Total eksportverdi for klippfisk til Brasil i løpet av årets første 11 måneder er det høyeste siden 2011.
Vekst i volum og verdi for saltfisk
- Norge eksporterte 1 835 tonn saltfisk til en verdi av 141 millioner kroner i november
- Verdien økte med 41 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Det er en vekst i volum på 23 prosent
- Portugal, Italia og Canada var de største markedene for saltfisk i november
Portugal hadde størst verdivekst for saltfisk denne måneden, med en økning i eksportverdi på 29 millioner kroner, eller 49 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Eksportvolumet til Portugal endte på 986 tonn, noe som er 24 prosent høyere enn samme måned i fjor.
De største produktene for saltfisk i november var saltet hel torsk, saltet filet av lange, og saltet hel sei, med eksportverdier på henholdsvis 102, 19 og 9 millioner kroner.
Portugal største marked
- For saltet hel torsk var Portugal som vanlig det største markedet, med et eksportvolum på 900 tonn, og 84 prosent av totalt eksportvolum av saltet hel torsk. Dette er en økning på 182 tonn, eller 25 prosent, sammenlignet med november i fjor, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Økning på 50 prosent for saltet sei
For saltet filet av lange var Italia det største markedet, med 266 tonn og 88 prosent av totaleksporten. Saltet hel sei ble det eksportert mest av til Canada.
- Totalt har det blitt eksportert nesten 500 tonn saltet sei til Portugal hittil i år. Det er en økning på nesten 50 prosent fra i fjor, og det høyeste volumet siden 2012, forklarer Brækkan.
Vekst for tørrfisk
- Norge eksporterte 428 tonn tørrfisk til en verdi av 131 millioner kroner i november
- Verdien økte med 37 millioner kroner, eller 39 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Det er en vekst i volum på 5 prosent
- Italia og Kroatia var de største markedene for tørrfisk i november
Italia hadde størst verdivekst denne måneden, med en økning i eksportverdi på 22 millioner kroner, eller 41 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Eksportvolumet til Italia endte på 231 tonn, noe som er 12 prosent høyere enn samme måned i fjor.
Økt volum til Kroatia
Hittil i år har det blitt eksportert 1 816 tonn hel tørrfisk av torsk til Italia. Dette er en økning på 5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, men er likevel betydelig lavere enn for to år siden. Også til vårt nest største tørrfiskmarked Kroatia har eksportvolumet økt 5 prosent, til totalt 223 tonn.
USA skiller seg ut negativt, med en nedgang på 39 prosent i eksportvolum, og en totaleksport hittil i år på 187 tonn.
Nedgang for sild
- Norge eksporterte 25 950 tonn sild til en verdi av 492 millioner kroner i november
- Verdien falt med 94 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Volumet falt med 42 prosent
- Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i november
Svakere sildefangst i oktober ga lavere eksport i november. Det ble landet 88 000 tonn norsk vårgytende sild (NVG) i oktober i år, mot 117 000 tonn i fjor. Det er en nedgang på 25 prosent.
- Hittil i år er det landet 14 prosent mindre NVG-sild, noe som reflekterer kvotenedgangen som er på 15 prosent sammenlignet med fjoråret, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Prisrekord for de største produktene
I november var det prisrekord på de to største produktene, fryst filet uten skinn av NVG-sild og fryst rund NVG-sild, både i norske kroner, men også i euro. Da var snittprisen for filet uten skinn 20,27 NOK og 1,72 euro.
- Dette er henholdsvis 38 prosent og 21 prosent høyere enn tilsvarende priser i november i fjor. Bra etterspørsel i viktige filemarkeder, lavere fangster i høst, men også et kraftig kutt i kvoten til neste år sender prisene på flere produkter oppover, forklarer Johnsen.
Kraftig vekst for makrell
- Norge eksporterte 48 448 tonn makrell til en verdi av 1,1 milliarder kroner i november
- Verdien økte med 513 millioner kroner, eller 86 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Det er en vekst i volum på 57 prosent
- Sør-Korea, Kina og Japan var de største markedene for makrell i november
Fordi makrellfisket kom sent i gang i år, var det forventet at eksporten ville nå en topp i oktober og november, mot september og oktober i fjor.
God etterspørsel i Asia
- Det er god etterspørsel i de viktige asiatiske markedene med Japan og Sør-Korea i front. Selv om totaleksporten ligger omtrent 30 000 tonn (9,2 prosent) bak fjoråret på grunn av lavere kvote og fangster, har direkteeksporten til Japan økt med over 10 000 tonn, og Sør-Korea er på nivå med fjoråret, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Så langt i år har 67 prosent av makrellen som er eksportert fra Norge gått til Asia. På samme tid i fjor var tallet 63 prosent.
Høye priser i markedet
- Det har ikke vært registrert høyere priser for hel fryst makrell under 600 gram. I november endte den på 22,38 kroner i november, noe som er 11 prosent høyere enn i november i fjor, sier Johnsen.
I dollar var prisen i november 2,05, noe som er den tredje høyeste prisen oppnådd, bak februar og mars i fjor med henholdsvis 2,11 og 2,13 dollar per kilo.
Sterk vekst for kongekrabbe
- Norge eksporterte 236 tonn kongekrabbe til en verdi av 102 millioner kroner i november
- Verdien økte med 23 millioner kroner, eller 29 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Det er en vekst i volum på 96 prosent
- USA, Hongkong SAR og Spania var de største markedene for kongekrabbe i november
Ettersom Alaska i september fikk gjenåpnet fisket etter kongekrabbe, har eksporten til USA gått ned sammenlignet med forrige måned. Likevel er USA det største vekstmarkedet hittil i år, som følge av sanksjoner mot russisk krabbe.
Volumdrevet verdiøkning
- USA hadde størst verdivekst også i november, med en økning på 8 millioner kroner, eller 20 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor. Verdiøkningen er volumdrevet, da prisen i norske kroner på både fryst og levende kongekrabbe har gått ned med henholdsvis 28 prosent og 20 prosent, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.
Eksportvolumet til USA endte på 105 tonn, til en verdi av 50 millioner kroner. 73 tonn av dette var levende kongekrabbe, til en snittpris på 395 kr/kg.
God utvikling til Europa
Kongekrabbeeksporten til Europa har økt med 14 millioner kroner, eller 79 prosent, målt i verdi sammenlignet med november i fjor. Volumet har økt med 43 tonn, eller 152 prosent.
- Vi må tilbake til 2018 for å finne et høyere volum kongekrabbe til Europa i november. EU har også sanksjoner mot russisk krabbe, og i tillegg er det nå en del egenfangst i USA. Dette kan forklare noe av vridningen av kongekrabbeeksporten fra USA til Europa denne måneden, sier Danielsen.
Vekst til Spania
Etter USA var Spania det største vekstmarkedet i november, med en økning på 7 millioner kroner. Det ble eksportert 12 tonn kongekrabbe til Spania i november, mot 400 kg samme måned i fjor.
- Verdiveksten er volumdrevet, da prisen på fryst kongekrabbe har gått ned med hele 268 kroner, til 588 kr/kg i november i år. Også Frankrike, Danmark og Italia hadde god utvikling i både verdi og volum i november, forklarer Marte Sofie Danielsen.
Volumøkning og svekket norsk krone
Eksporten til Asia var lav i november, noe som skyldes mye russisk kongekrabbe i markedet. Sammenlignet med et svakt år for kongekrabben i fjor, har eksporten til Asia i november økt med 42 tonn og 11,7 millioner kroner. Dette har gått til Hong-Kong og Vietnam.
- Så langt i år har Hong-Kong vært vårt nest største marked for kongekrabbe, og november er ikke et unntak. Denne måneden gikk det 25 tonn til en verdi av 8 millioner kroner. Dette er en økning på 251 prosent målt i volum og 296 prosent målt i verdi sammenlignet med november i fjor. Verdiøkningen skyldes både volumøkning og en svekket norsk krone, sier Danielsen.
Svak måned for snøkrabbe
- Norge eksporterte 3 tonn snøkrabbe til en verdi av 796 000 kroner i november
- Verdien falt med 24 millioner kroner, eller 97 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Volumet falt med 98 prosent
- Nederland, Sverige og USA var de største markedene for snøkrabbe i november
Kvoten på snøkrabbe ble fisket opp allerede i april, og det begynner nå å bli tomt på lagrene. Derfor ble det kun eksportert 3 tonn snøkrabbe i november.
Nedgang for reker
- Norge eksporterte 1 844 tonn reker til en verdi av 103 millioner kroner i november
- Verdien falt med 10 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med november i fjor
- Volumet falt med 19 prosent
- Sverige, Storbritannia og Island var de største markedene for reker i november
- Hovedårsaken til den svake måneden skyldes en nedgang i eksporten av industrireker til Island, både volummessig og prismessig, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Marte Sofie Danielsen.
Prisnedgang på 21 prosent
I november ble det eksportert 688 tonn industrireker til Island, mot 1 338 tonn, i samme måned i fjor. Dette er en nedgang på 49 prosent i volum. Prisen har gått ned med 21 prosent, til 20,5 kr/kg. Verdien endte på 14 millioner kroner, noe som er en nedgang på 21 millioner kroner, eller 60 prosent.
- Samtidig har det vært en verdiøkning for både fryste pillede reker, fryste kokte skallreker og ferske skallreker denne måneden, grunnet høyere volum og svak norsk krone, forklarer Danielsen.
Sverige var største marked
Største marked for reker i november var Sverige, med 311 tonn til en verdi av 29 millioner kroner. Dette er en økning på 7 prosent i verdi og 3 prosent i volum sammenlignet med november i fjor.
Største produkt var fryste pillede reker, med 209 tonn til en verdi av 20 millioner kroner. Dette er en økning på 11 prosent i både volum og verdi. Ferske skallreker har hatt størst verdiøkning til Sverige i november, med en økning på 3,5 millioner kroner, eller 87 prosent.
Sterk vekst til Litauen
Litauen hadde størst verdivekst, med en økning i eksportverdi på 4 millioner kroner, eller 932 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Dette skyldes av at det har blitt eksportert 43 tonn fryste kokte skallreker, mot ingenting i fjor. I tillegg er det en økning i eksport av fryste pillede reker, fra 4 tonn i november i fjor til 23 tonn i år, sier Marte Sofie Danielsen.
Tallgrunnlaget som brukes i denne pressemeldingen er levert av SSB.
Norges sjømatråd gjør oppmerksom på at disse tallene er ureviderte.
Det kan derfor forekomme endringer etter at de er blitt revidert.
