Den 6. august meldte Russland om full stans i importen av blant annet norske sjømatprodukter. Russland er et av Norges viktigste sjømatmarked, de to siste årene det aller største.
– Produsenter, eksportører og markedsførere av et så globalt produkt som laks møter en slik nyhet med fatning. Sjømatrådet hadde verktøyene klare da nyheten om importstansen kom. Våre utsendinger har deretter kommet frem til hvilke markedsaktiviteter som vil gi best effekt på kort sikt, for eksempel hvilke butikk-kjeder vi kan øke samarbeidet med. I tett dialog med eksportørene har vi dermed planlagt alternative markedstiltak det nærmeste året for å holde den globale etterspørselen etter norsk laks på dagens høye nivå, sier Bjørn-Erik Stabell, markedssjef for laks i Norges sjømatråd.
Sjømatrådet har dermed besluttet å fryse planlagte investeringer i Russland og flytte disse til andre markeder. I tillegg hadde Sjømatrådet allerede i vår planlagt ekstrainvesteringer for inneværende år, og vil også investere fra bransjens egne oppsparte reservemidler. I sum blir ekstrainvesteringene på nesten 60 millioner, og disse vil hovedsakelig bli gjort i Frankrike, Italia, Spania, Tyskland, Storbritannia, Japan og Norge. Dette er alle marked der Sjømatrådet vurderer at ekstra aktivitet vil gi høyest effekt i etterspørselen etter norsk laks og ørret.
For norske ørreteksportører, som nå har mistet et svært viktig marked, vil det neste året handle om å øke etterspørselen i flere markeder. Her vil Sjømatrådet jobbe for å skape synergieffekter i markedsføringen av laks og ørret.
– Den norske sjømatnæringen er kjent for å være globalt rettet, innovativ og ha en stor evne til å se nye muligheter og snu seg etter dem, sier Ragnhild Dahle Heen, markedssjef for ørret i Norges sjømatråd.
I tillegg til laks og ørret er Russland også et svært viktig marked for sild. Det var klargjort for ekstrainvesteringer også fra reservefondet for den pelagiske bransjen. Sjømatrådets styre og markedsgruppen for pelagisk sektor mener imidlertid det er viktig å avvente situasjonen for å få bedre oversikt over konsekvensene av eksportforbudet til det russiske markedet, og ønsker ikke å disponere de 15 millioner som er avsatt av styret på nåværende tidspunkt.
