I første halvår eksporterte Norge sjømat for 82,3 milliarder kroner. Det er en økning på 12,3 milliarder kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
- Verdimessig har norsk sjømateksport aldri hatt et sterkere første halvår. En kombinasjon av en svak norsk krone og en høy global matvareinflasjon har gitt en kraftig prisvekst for våre viktigste sjømatarter, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.
Betydelig valutaeffekt
Valutaeffekten har vært betydelig for norsk sjømateksport i de første seks månedene av 2023.
- Av den totale økningen i eksportverdien på 12,3 milliarder kroner i første halvår, kan om lag 8 milliarder kroner forklares gjennom den svake norske kronen, sier Chramer.
Nedgang i eksportvolum
I første halvår eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat. Det er en nedgang på 75 000 tonn, eller 5 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Sild, torsk og laks hadde alle et fall i eksportvolumet, noe som kan forklares ved et utfordrende fiske, reduserte kvoter og noe lavere produksjonsvolum på laks.
Ettertraktet vare
- Eksporttallene understreker at sjømat fra Norge er en ettertraktet vare ute i verden. Samtidig er det viktig å være bevisst på at det er valuta, og ikke volum, som er den store driveren dette halvåret. Det er ikke uten videre positivt, i et ellers godt halvår. Derfor er regjeringen opptatt av å legge til rette for mer aktivitet og økt verdiskaping langs hele kysten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Krevende økonomiske tider
I første halvår var Danmark, Polen og USA de største markedene målt i verdi.
- Varestrømmene påvirkes av at vi lever i urolige og krevende økonomiske tider. Den høye matvareinflasjonen har i større grad påvirket kjøpekraften i Europa enn i våre oversjøiske markeder. I USA ser vi imidlertid at prisveksten på mat nå har flatet ut, sier Chramer.
Matvareinflasjonen i endring
I Europa er matvareinflasjonen fremdeles svært høy, men har i likhet med USA falt i de siste månedene.
- Dette er positivt for konsumentenes kjøpekraft, men kan også indikere at prisveksten på norsk sjømat vil avta i tiden fremover, sier Chramer.
USA er Norges største vekstmarked
USA hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdien på 1,7 milliarder kroner, eller 34 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
- Målt i verdi gikk 8 prosent av sjømateksporten i første halvår til USA. Verdiandelen har vokst jevnt og trutt de siste 10 årene, så her snakker vi om en suksesshistorie for norsk sjømateksport. USA-markedet har da også hatt størst vekst både i år, siste 5 år og siste 10 år, sier Christian Chramer.
Tidobling på 10 år
I løpet av de 10 siste årene har den norske sjømateksporten til USA tidoblet seg. Mens eksportverdien i første halvår i 2013 var på 688 millioner kroner, var den på 6,9 milliarder kroner i årets første seks måneder.
- Det er spesielt laks som er eksportmotoren til USA. I første halvår sto den for 79 prosent av verdien, men også ørret, kongekrabbe og snøkrabbe er viktige arter i det amerikanske markedet, forklarer Sjømatrådets administrerende direktør.
Sterk juni-måned
I juni eksporterte Norge sjømat for 14,9 milliarder kroner. Det er en økning på 2,6 milliarder kroner, eller 21 prosent, fra samme måned i fjor.
- Mens det i april og mai var nedgang i verdien av norsk sjømateksport målt i euro og dollar, snudde dette i juni. Da var verdiveksten 7 prosent målt i euro og 9 prosent målt i dollar. Volumvekst på laks bidro til at juni ble tidenes tredje beste enkeltmåned for norsk sjømateksport målt i norske kroner, sier Christian Chramer.
Danmark vokser mest i juni
- De største markedene for norsk sjømateksport i juni var Danmark, Polen og USA
- Danmark hadde størst verdivekst denne måneden med en økning i eksportverdi på 382 millioner kroner, eller 36 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
- Eksportvolumet til Danmark endte på 20 354 tonn, noe som er 22 prosent lavere enn samme måned i fjor
Sterkt halvår for laks
- Norge eksporterte 524 000 tonn laks til en verdi av 58,5 milliarder kroner i første halvår
- Verdien økte med 10,3 milliarder kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 2 prosent
- Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks i første halvår
Det er rekordhøy eksportverdi for laks i et første halvår. Verdien er 10,3 milliarder kroner høyere enn forrige rekord, som var i første halvår 2022.
Økt etterspørsel i USA
- Det har vært et rekordsterkt laksemarked i første halvår. I tillegg til valutaeffekten er det prisveksten som er driveren til verdiveksten. Vi ser spesielt økt etterspørsel etter norsk laks i USA. Vareflyten er også preget av gjenåpningen av det kinesiske samfunnet etter koronapandemien. Dette har ført til økt salg av laks i dette markedet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
USA hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på nesten 1,7 milliarder kroner, eller 45 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
Eksportvolumet til USA endte på 34 400 tonn, noe som er 17 prosent høyere enn i første halvår i fjor.
Høye priser
- Det er rekordhøy pris på fersk hel laks med 107 kroner per kg. Dette er 20 kroner høyere enn forrige rekord i et første halvår, som var i første halvår 2022.
- Det er rekordhøy pris på fersk laksefilet med 153 kroner per kg. Dette er 35 kroner høyere enn forrige rekord i et første halvår, som var i første halvår 2022.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 98 697 tonn laks til en verdi av 10,9 milliarder kroner i juni
- Verdien økte med 2,2 milliarder kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 14 prosent
- Polen, Danmark og Frankrike var de største markedene for laks i juni
Godt halvår for ørret
- Norge eksporterte 20 900 tonn ørret til en verdi av 2,3 milliarder kroner i første halvår
- Verdien økte med 177 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 12 prosent
- USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i første halvår
Det er rekordhøy eksportverdi for ørret i et første halvår. Verdien er 177 millioner kroner høyere enn forrige rekord, som var i første halvår 2022.
Størst verdivekst til Litauen
Litauen hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 170 millioner kroner, eller 400 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
Eksportvolumet til Litauen endte på 2 100 tonn, noe som er 357 prosent høyere enn første halvår i fjor.
Endrede varestrømmer
- Dette henger mest sammen med endrede varestrømmer for ørret som en konsekvens av krigen i Ukraina. Før krigen var Belarus et av de viktigste markedene for ørret fra Norge. Nå har dette markedet falt helt bort, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Høye priser
- Det er rekordhøy pris på fersk hel ørret med 107 kroner per kg. Dette er 17 kroner høyere enn forrige rekord i et første halvår, som var i første halvår 2022.
- Det er rekordhøy pris på fersk ørretfilet med 148 kroner per kg. Dette er 41 kroner høyere enn forrige rekord i et første halvår, som var i første halvår 2017.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 5 071 tonn ørret til en verdi av 530 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 57 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 9 prosent
- USA, Japan og Litauen var de største markedene for ørret i juni
Sterkt halvår for fersk torsk
- Norge eksporterte 36 500 tonn fersk torsk til en verdi av 2,1 milliarder kroner i første halvår
- Verdien økte med 124 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 12 prosent
- Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i første halvår
Dette er rekordhøy eksportverdi for fersk torsk i et første halvår. Verdien er 124 millioner kroner høyere enn forrige rekord, som var i fjor.
- En betydelig nedgang i torskekvoter og landinger under årets skreisesong ga en nedgang i eksportvolumet av fersk torsk i første halvår. En dobling i eksportvolumet av oppdrettstorsk bidro til å dempe nedgangen, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Positiv utvikling i Spania
Med lavere tilførsel av fersk torsk har konsumet gått ned i alle de største torskemarkedene ute i Europa. Unntaket er Spania, der hjemmekonsumet av fersk hel torsk har økt hittil i år.
- Helfiskmarkedet Spania er et viktig marked for både fersk hel skrei og oppdrettstorsk fra Norge, og Norge har en dominerende markedsandel gjennom skreisesongen. Utviklingen i det totale sjømatkonsumet i Spania viser tegn til bedring de siste månedene, og landet er også ett av få land i Europa som er i ferd med å få kontroll på inflasjonen, godt hjulpet av en rekke inflasjonsdempende tiltak fra myndighetene, forklarer Brækkan.
Totalt eksportvolum av fersk torsk til Spania i første halvår endte på 2 900 tonn, en økning fra 600 tonn i fjor.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 2 607 tonn fersk torsk til en verdi av 146 millioner kroner i juni
- Verdien falt med 11 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Volumet falt med 22 prosent
- Danmark, Spania og Nederland var de største markedene for fersk torsk i juni
Krevende for fryst torsk
- Norge eksporterte 36 800 tonn fryst torsk til en verdi av 2,1 milliarder kroner i første halvår
- Verdien falt med 373 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 27 prosent
- Storbritannia, Kina og Polen var de største markedene for fryst torsk i første halvår
Nedgangen i torskekvoter har gitt et betydelig lavere eksportvolum for fryst torsk.
- Vi må faktisk tilbake til 2015 for å finne lavere eksportvolum av fryst torsk i et første halvår. Størst nedgang i eksportvolum hadde vi til Kina, som har mer enn halvert volumet, fra 18 100 tonn i fjor til kun 8 500 tonn i år, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Størst verdivekst til Storbritannia
Hele 30 prosent av eksporten av fryst torsk målt i verdi gikk til Storbritannia i første halvår. Vi må tilbake til 2014 for å finne en like høy eksportandel til Storbritannia.
Storbritannia var også markedet med størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 162 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.
Eksportvolumet til Storbritannia endte på 8 730 tonn, noe som er 25 prosent høyere enn i første halvår i fjor.
Svak norsk krone har dempet priseffekten
- Selv om konsumet av torsk i Storbritannia faller, øker den norske eksporten. Svekkelsen av den norske kronen mot engelske pund har redusert effekten av økte priser på norsk sjømat til markedet. I tillegg har Storbritannias økte tolltariffer på direkteimport av torsk fra Russland bidratt til å gjøre norsk torsk mer attraktiv, sier Brækkan.
Samtidig er landet et av markedene som rammes hardest av høy inflasjon og økte kostnader.
Styrket posisjon
- Posisjonen til norsk torsk til Storbritannia har styrket seg betydelig så langt i år basert på direkteeksport. Selv med et økonomisk krevende bakteppe er det grunn til å tro at vi vil fortsette å se en god utvikling for den norske torsken, sier Norges sjømatråds utsending til Storbritannia, Victoria Braathen.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 5 678 tonn fryst torsk til en verdi av 311 millioner kroner i juni
- Verdien falt med 61 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Volumet falt med 13 prosent
- Storbritannia, Kina og Vietnam var de største markedene for fryst torsk i juni
Verdivekst for klippfisk
- Norge eksporterte 36 600 tonn klippfisk til en verdi av 2,5 milliarder kroner i første halvår
- Verdien økte med 195 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 9 prosent
- Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for klippfisk i første halvår
Det er rekordhøy eksportverdi for klippfisk i et første halvår. Verdien var 195 millioner kroner høyere enn forrige rekord, som var i første halvår 2022.
Eksportvolumet for klippfisk av sei endte på 22 300 tonn, noe som er en nedgang på 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Torskeandelen faller
- Klippfisk av torsk er fremdeles den største arten målt i verdi, men denne andelen var kun 48 prosent i første halvår. Det er tredje året på rad at under halvparten av klippfiskeksporten var klippfisk av torsk i første halvår, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Økt konkurranse om råstoffet
Eksportvolumet for klippfisk av torsk endte på 10 400 tonn i første halvår, noe som er en nedgang på 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
- Økt konkurranse om råstoffet i Norge, med lavere torskekvoter og mindre stortorsk i årets landinger, har nok bidratt til nedgangen i volumet, sier Brækkan.
Eksportvolumet for klippfisk av torsk til vårt største klippfiskmarked Portugal endte på kun 7 100 tonn. Dette er det laveste eksportvolumet dit i et første halvår siden 2008.
Betydelig prisøkning i butikkene
- Den kraftige økningen i eksportprisen på klippfisk det siste året har gitt en betydelig prisøkning i butikkene i Portugal, noe som har bidratt til en nedgang i hjemmekonsumet av klippfisk. Noe av årsaken er en dreining mot mer utekonsum, godt hjulpet av en kraftig vekst i turismen, med utsikter til rekordmange turister i 2023, forklarer Brækkan.
Portugiserne sliter fremdeles med utfordrende økonomi og økte priser, men den økonomiske utviklingen i Portugal forventes å være sterkere enn i de fleste andre EU-land.
Størst verdivekst til Brasil
Brasil hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 151 millioner kroner, eller 37 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
- Eksportvolumet av både brosme, lange og torsk til Brasil økte, mens eksporten av klippfisk av sei var stabil, sier Eivind Hestvik Brækkan.
Totalt eksportvolum av klippfisk til Brasil endte på 7 850 tonn, noe som er 9 prosent høyere enn i første halvår i fjor.
Valutaeffekt og positiv økonomisk utvikling
- Den økonomiske utviklingen i Brasil har bedret seg betydelig det siste året, godt hjulpet av en sterk jordbrukssektor. En sterkere brasiliansk valuta har bidratt til å gjøre import av klippfisk billigere for brasilianerne, og selv om klippfiskeksporten til Brasil fremdeles er langt lavere enn for noen år tilbake, var første halvår er viktig skritt i riktig retning, sier Brækkan.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 6 058 tonn klippfisk til en verdi av 496 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 52 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Volumet falt med 12 prosent
- Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i juni
Verdivekst for saltfisk
- Norge eksporterte 19 200 tonn saltfisk til en verdi av 1,6 milliarder kroner i første halvår
- Verdien økte med 189 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 9 prosent
- Portugal, Spania og Hellas var de største markedene for saltfisk i første halvår
Det er rekordhøy eksportverdi for saltfisk i et første halvår. Verdien var 189 millioner kroner høyere enn forrige rekord, som var i første halvår 2022.
Sterkere utvikling enn forventet
Etter en kraftig vekst i eksportvolumet i fjor, falt volumet noe tilbake i år. Historisk sett er likevel eksportvolumet av saltfisk på et høyt nivå.
- I løpet av de siste fem årene er det kun i 2022 at det har blitt eksportert mer saltfisk fra Norge i et første halvår. Sett i lys av årets kvotenedgang for torsk, samt at det har vært en lavere andel stortorsk i årets landinger, er utviklingen for saltfisk sterkere enn hva man kunne forvente ved årets begynnelse, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Størst verdivekst til Portugal
Over 80 prosent av saltfisken målt i verdi gikk til Portugal i første halvår. Dette er den høyeste andelen noensinne.
Portugal var også landet med størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 188 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
- Eksportvolumet til Portugal endte på 14 500 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn i første halvår i fjor. Portugals dominans som destinasjonsland illustrerer både hvor viktig Portugal er for norsk saltfisk, men også sårbarheten ved at Norge er svært avhengig av etterspørselsutviklingen i dette enkeltmarkedet, understreker Brækkan.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 3 990 tonn saltfisk til en verdi av 338 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 132 millioner kroner, eller 64 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 32 prosent
- Portugal, Spania og Italia var de største markedene for saltfisk i juni
Sterkt halvår for tørrfisk
- Norge eksporterte 1 850 tonn tørrfisk til en verdi av 459 millioner kroner i første halvår
- Verdien økte med 159 millioner kroner, eller 53 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Det er en vekst i volum på 12 prosent
- Italia, Nigeria og USA var de største markedene for tørrfisk i første halvår
Dette er rekordhøy eksportverdi for tørrfisk i et første halvår. Verdien var 139 millioner kroner høyere enn forrige rekord, som var i første halvår 2019.
Italia hadde størst verdivekst i første halvår, med en økning i eksportverdi på 122 millioner kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
Eksportvolumet til Italia endte på 1 090 tonn, noe som er 11 prosent høyere enn i første halvår i fjor.
Fjorårets produksjon
- Tørrfiskeksporten i første halvår er i all hovedsak fra fjorårets produksjon, og den positive utviklingen i volum forteller mer om hvor mye eksportørene hadde på lager ved nyttår sammenlignet med ett år tidligere, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Betydelig høyere priser
Samtidig er økningen i eksportverdi et resultat av betydelig høyere priser på tørrfisken.
- Årets produksjon av tørrfisk vil bli eksportert i de neste 12 månedene, og i likhet med andre produsenter av torskeprodukter opplever også tørrfisknæringen økt konkurranse om råstoffet i takt med lavere torskekvoter. Høye landingspriser på torsk gjør at det koster mer å produsere tørrfisk, noe som vil medføre høyere priser videre i verdikjeden, sier Eivind Hestvik Brækkan.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 333 tonn tørrfisk til en verdi av 77 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 47 millioner kroner, eller 160 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 101 prosent
- Italia, Nigeria og USA var de største markedene for tørrfisk i juni
Verdivekst for sild
- Norge eksporterte 121 000 tonn sild til en verdi av 1,9 milliarder kroner i første halvår
- Verdien økte med 85 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Volumet falt med 16 prosent
- Polen, Egypt og Tyskland var de største markedene for sild i første halvår
For norsk vårgytende sild (NVG) har landingene i Norge i første halvår økt med rundt 10 000 tonn, eller litt over 6 prosent. For nordsjøsild er det en klar nedgang i fangstene.
Utfordrende fiske
- Her har nordavind, lave sjøtemperaturer og spredte forekomster gjort fisket utfordrende. I første halvår ble det landet rundt 48 000 tonn, mot 95 000 tonn i samme periode i fjor, en nedgang på 50 prosent, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Små størrelse på nordsjøsilden og gode priser til mel og olje har også ført til at rundt 20 000 tonn har gått til produksjon av mel og olje hittil i år.
Kraftig volumfall i eksporten
- I første halvår har eksporten av fersk nordsjøsild gått ned fra 10 000 tonn til 1 700 tonn, og på fryst hel nordsjøsild fra 13 500 tonn til 7 500 tonn, sammenlignet med samme periode i fjor, forklarer Johnsen.
Prisene på fersk hel nordsjøsild har falt med omtrent 4 prosent i perioden, mens prisene på fryst hel nordsjøsild har økt kraftig, fra 11,93 kroner i første halvår i fjor til 17,57 kroner i samme periode i år. Det er en økning på 47,3 prosent.
Forsinket start på matjes-sesongen
- Dette skyldes en treg og forsinket start på matjes-sesongen, hvor tilbudet ikke henger helt med etterspørselen, sier Jan Eirik Johnsen.
Når det gjelder eksporten av NVG-sild, er det en nedgang på hel fryst sild fra 56 000 tonn i første halvår fjor til 39 400 tonn i samme periode i år.
Nedgang til de afrikanske markedene
- Det er en tydelig nedgang til de afrikanske markedene, med unntak av Egypt, som er det klart største markedet for fryst hel sild fra Norge. Dette til tross for at det er utfordringer for importører i Egypt å få tak i valuta og utfordringer med betalingsoppgjør. Dette gjør at risikoen med å handle med Egypt fortsatt regnes som høy, understreker Jan Eirik Johnsen.
Vekst for fryst filet uten skinn
For eksporten av NVG-filet er det en betydelig vekst i fryst filet uten skinn. Her ble det eksportert 28 400 tonn i første halvår i år, mot 18 800 tonn i fjor, en økning på 51 prosent.
Hovedmarkedene er Tyskland og Polen. Gjennomsnittsprisen i første halvår for fryst filet uten skinn var på 17,10 kroner, mot 15,82 kroner i fjor, en økning på 8 prosent.
Sterk prisvekst i Polen og Tyskland
- Selv om en svak krone mot euro bidrar positivt, ser vi at prisene i det polske og tyske markedet ut mot konsumentene har steget så mye som henholdsvis 10 og 20 prosent i de fire første månedene av året. Dette bidrar til å bremse konsumet og kan være en utfordring for sildeeksporten på sikt, sier Johnsen.
Nedgang for silderogn
Silderogn har vært et produkt som i de siste årene har gitt gode bidrag til den pelagiske industrien, men i år har både produksjonen og eksporten hatt en betydelig nedgang.
- I markedene møter den norske silderognen store mengder islandsk lodderogn. Eksporten i første halvår i år var på 800 tonn til en verdi av 53 millioner kroner, mot 1.450 tonn og 103 millioner kroner i samme periode i fjor, sier Jan Eirik Johnsen
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 15 925 tonn sild til en verdi av 298 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 45 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Volumet falt med 17 prosent
- Nederland, Polen og Egypt var de største markedene for sild i juni
Godt halvår for makrell
- Norge eksporterte 97 800 tonn makrell til en verdi av 2 milliarder kroner i første halvår
- Verdien økte med 377 millioner kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Det er en vekst i volum på 16 prosent
- Sør-Korea, Japan og Vietnam var de største markedene for makrell i første halvår
I første halvår ble det landet omtrent 55 000 tonn makrell, mot 57 000 tonn i samme periode i fjor. Det er en nedgang på 6,5 prosent.
Kvotereduksjon på 13 prosent
- Dette er naturlig, da makrellkvoten er redusert med 13 prosent sammenlignet med 2022. Hvis vi ser hele 22/23-sesongen under ett, ble det landet 370 000 tonn, noe som er en økning på 4 prosent fra 21/22-sesongen, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.
Det er fortsatt bra etterspørsel i de viktigste asiatiske markedene som har bidratt til å holde prisene på et godt nivå. Lave lokale makrellfangster bidrar også i noe grad til etterspørselen.
Mer makrell går til direkte til Japan
- Vi ser at det har skjedd et skifte i leveransene til det japanske markedet. Tradisjonelt sett har Kina vært det dominerende videreforedlingsmarkedet for filet av norsk makrell inn til det japanske markedet. Nå ser vi at det går mer makrell direkte til Japan for bearbeiding der, og det går også mer til Vietnam og Indonesia. Dette skyldes nok delvis en svakere japansk yen mot kinesiske yuan, samt at japanske fabrikker har hentet inn arbeidere fra sørøst-asiatiske land etter koronapandemien, forklarer Johnsen.
Viktig avtale med Storbritannia
Den største og viktigste nyheten for makrellen i første halvår er at det ble inngått en bilateral avtale mellom Norge og Storbritannia i begynnelsen av juni. Avtalen sikrer at Norge kan fiske inntil 60 prosent av sin kvote i britiske farvann.
- Dette er viktig for å sikre et godt og effektivt fiske, og fordi den norske flåten kan fiske makrellen når kvaliteten er på sitt beste - uten å ta hensyn til om den befinner seg i norsk eller britisk sone. Nyheten om avtalen er tatt godt imot i de asiatiske markedene hvor kvalitetsfokuset er høyt, sier Jan Eirik Johnsen.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 9 065 tonn makrell til en verdi av 205 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 37 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 15 prosent
- Vietnam, Egypt og Thailand var de største markedene for makrell i juni
Vekst for reker
- Norge eksporterte 9 710 tonn reker til en verdi av 633 millioner kroner i første halvår
- Verdien økte med 129 millioner kroner, eller 26 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Det er en vekst i volum på 22 prosent
- Sverige, Storbritannia og Island var de største markedene for reker i første halvår
Fryste, pillede reker er det største produktet målt i verdi, med en andel på 62 prosent. Sammenliknet med første halvår i fjor er eksportverdien økt 8 prosent, eller nærmere 30 millioner kroner.
Eksportvolumet går derimot litt tilbake med rundt 5 prosent. Målt i norske kroner økte eksportprisene med 14 prosent, mens målt i euro er det kun fryste, pillede reker i forpakninger under 2 kg som har en liten prisøkning på 2 prosent.
Markedene preges av høy matvareinflasjon
- Storbritannia, Sverige og Finland er fremdeles de største markedene. Dette er alle tre markeder som har vært rammet av høy matvareinflasjon, svekket kjøpekraft og lavere totalimport av reker hittil i år, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Det produktet som står for størst verdi- og volumvekst i første halvår, er fryste, kokte skallreker. I denne perioden er verdiveksten på over 81 millioner kroner, eller 478 prosent.
Økte volum til Ukraina
- Økte landinger av fryste, kokte skallreker kombinert med lavere tilførsel fra Grønland har gitt høyere etterspørsel og eksportpriser. Ukraina har i mange år vært et viktig vekstmarked for fryste skallreker, og så langt i år viser importvolumene at de nærmer seg nivåene som var før invasjonen. Det viser bare hvor viktig det er med sunne enkle proteinkilder som reker, selv under kriser, sier Voraa,
For lakereker og ferske kokte skallreker har et godt kystfiske i sør og i nord gitt økt tilførsel og økte eksportvolumer, på henholdsvis 78 prosent og 41 prosent.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 2 937 tonn reker til en verdi av 156 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 38 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 49 prosent
- Sverige, Island og Storbritannia var de største markedene for reker i juni
Verdifall for snøkrabbe
- Norge eksporterte 4 750 tonn snøkrabbe til en verdi av 480 millioner kroner i første halvår
- Verdien falt med 58 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Det er en vekst i volum på 67 prosent
- USA, Nederland og Danmark var de største markedene for snøkrabbe i første halvår
Et godt snøkrabbefiske med høye fangstrater fra tidlig på sesongen førte til at totalkvoten ble fisket opp allerede i april, mot juni i fjor.
Økte landinger tidlig på året ga rekordhøy snøkrabbeeksport i første kvartal, med over 2 800 tonn snøkrabbe. I andre kvartal endte derimot eksporten på rundt 1 900 tonn, noe som er på nivå med fjoråret.
1/3 går til USA
- Over 34 prosent av eksportvolumet så langt i år har gått direkte til USA, i tillegg til reeksporterende markeder som Nederland og Danmark. Det har også vært en økning i eksporten til videreprosesseringsmarkeder som Indonesia, Vietnam og Bulgaria, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Målt i verdi er det ikke like lystig, da den negative utviklingen fra priskollapsen i fjor har fortsatt i 2023. Eksportprisen hittil i år er dermed på et historisk lavt nivå, sett med norske øyne.
Mer usikkerhet i år
- Årsaken er at fjorårets problemer har fulgt inn i dette året. Da satt samtlige leverandørnasjoner med store varelagre fra året før. I tillegg har det vært utfordringer i det kanadiske fisket, noe som har bidratt til mer usikkerhet, forklarer Voraa.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 819 tonn snøkrabbe til en verdi av 78 millioner kroner i juni
- Verdien falt med 6 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 68 prosent
- Nederland, Indonesia og Danmark var de største markedene for snøkrabbe i juni
Godt halvår for kongekrabbe
- Norge eksporterte 914 tonn kongekrabbe til en verdi av 474 millioner kroner i første halvår
- Verdien økte med 85 millioner kroner, eller 22 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor
- Det er en vekst i volum på 50 prosent
- USA, Hongkong SAR og Sør-Korea var de største markedene for kongekrabbe i første halvår
- Årsaken til veksten er god etterspørsel etter levende og fryst kongekrabbe i alle våre kjernemarkeder. Vekst i restaurantmarkedene i Asia etter gjenåpningen, bedret logistikk til Asia og sanksjoner mot russisk krabbe i USA og Europa er blant årsakene til volumveksten i første halvår, sier ansvarlig for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.
Vekst i USA
Eksporten av levende kongekrabbe økte med 231 tonn, til 639 tonn, i første halvår, mens fryst økte fra 200 tonn til 274 tonn.
- USA var det største markedet for både levende og fryst rød kongekrabbe i første halvår. Her var det en økning i eksportverdien på 59,4 millioner kroner sammenliknet med første halvår i fjor, forklarer Voraa.
Norge er eneste leverandør
Eksportvolumet til USA endte på 302 tonn, noe som er 58 prosent høyere enn i første halvår i fjor.
- Norge er i dag eneste leverandør av rød kongekrabbe til markedet etter at russisk krabbe ble utestengt. Etter hvert som lageroppbyggingen fra i fjor har begynt å gå tom, har etterspørselen etter norsk vært økende, sier Josefine Voraa.
Slik var eksporten i juni
- Norge eksporterte 228 tonn kongekrabbe til en verdi av 122 millioner kroner i juni
- Verdien økte med 56 millioner kroner, eller 85 prosent, sammenlignet med juni i fjor
- Det er en vekst i volum på 140 prosent
- USA, Hongkong SAR og Vietnam var de største markedene for kongekrabbe i juni
