-Det er fantastisk morsomt, sier Gunvar L. Wie som er Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea.
Han har jobbet tett med verdikjeden for å gjøre kongekrabben «berømt», for i fjor satt Sjømatrådet av ekstra midler for å øke kjennskapen til den norske kongekrabben blant sørkoreanerne. Det resulterte blant annet i to TV-programmer, 68 saker i digitale medier, flere avis- og magasinsaker samt en rekke poster på sosiale medier.
«30 minutes of fame»
I Sør-Korea spises det mer sjømat enn noe annet sted i verden, over 58 kilo per person i året. Sør-Korea er også et av få land i verden der sjømatkonsumet er økende ifølge FAO, som forventer en 10 prosents økning frem mot 2025.
-Med landets nesten 52 millioner innbyggere betyr det et enormt potensial for norsk sjømat. Derfor er det ekstra viktig å øke identiteten og kjennskapen til våre sjømatprodukter og det norske opphavet, sier Wie.
Og i fjor ble altså mye av oppmerksomheten rettet spesielt mot kongekrabben: Den ble avbildet og filmet til reklamebruk, og fikk ekstrafokus under vinter-OL i Seoul. Og gjennom pressekonferanser, kokkearrangementer og presseturer med toppkokker, influensere og journalister ble kongekrabben og «Seafood from Norway» eksponert for millioner av sørkoreanere. Ett av høydepunktene var i TV-programmet «Man versus Child» da krabben ble TV-stjerne, kan Wie fortelle.
-I en halv time var en sprell- levende kongekrabbe fra Norge «hovedpersonen» i det populære programmet som er en kokkekonkurranse mellom voksne og barn. Krabben vandret rundt på kjøkkenbenken, tok en salto og skapte stor oppstandelse hos både deltakere og seere før den ble tilberedt og spist. Men viktigst av alt er at den norske kongekrabben ble løftet frem som et velsmakende og bærekraftig kvalitetsprodukt av ypperste klasse.
Sterke bånd til norsk sjømat
Sør-Korea er Norges største eksportmarked for kongekrabbe, og det meste eksporteres levende. I fjor gikk det nesten 900 tonn kongekrabbe fra Norge til Sør-Korea, noe som tilsvarer en verdi på rundt 225 millioner kroner. Sammenliknet med 2017 utgjør dette en verdiøkning på over 30 prosent, og en volumøkning på 25 prosent. Det er for tidlig å si om fjorårets ekstrainnsats vil medføre fremtidig eksportøkning, men innsatsen har gitt norsk sjømat og den norske kongekrabben flere innflytelsesrike ambassadører i Sør-Korea.
-Både toppkokkene, journalistene og influenserne vi har samarbeidet med har fått sterke bånd til norsk sjømat, noe som igjen genererer flere medieoppslag og positiv omtale, sier fiskeriutsending Wie.
Han kan for eksempel fortelle at kongekrabbens stjerneopptreden i «Man versus Child» var et resultat av kontakten med kokkemiljøet bak TV-programmet. I tillegg blir han fortsatt kontaktet av medieprofiler som vil ha med kongekrabbe og annen norsk sjømat både på matarrangementer og når de skal snakke om fisk og skalldyr i mediene.
-Oppmerksomheten øker kjennskapen til sjømat fra Norge, og kjennskap henger tett sammen med preferanse og etterspørsel, understreker Gunvar L. Wie.
-Preferansen for norsk sjømat i Sør-Korea er høy, nesten på linje med egenprodusert sjømat, noe som er unikt. På kort tid har landet gått fra å være et perifert marked til å bli et av våre største sjømatmarkeder i Asia, og siden 2012 har totalverdien av sjømateksporten blitt femdoblet, til 2,7 milliarder kroner i 2018.
Wie forteller at planene for Sør-Korea ikke stopper med det, og at arbeidet med å holde trykket oppe både for kongekrabben og annen norsk sjømat vil fortsette. Først ut er en oppdatering av sjømatstudier om den sørkoreanske konsumenten. Funnene vil gi viktig innsikt som danner grunnlag for videre markedsaktiviteter. Studien vil bli klar i løpet av høsten.
