Norge eksporterte sjømat for 94,5 milliarder kroner i 2017. Det var et rekordår for næringen, men fremover er det flere utfordringer som må løses.
Sjømatnasjonen Norge eksporterte sjømat til en verdi av hele 94,5 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på 3 prosent eller 3 milliarder kroner.
Sjømatrådet arrangerte mandag 8. januar frokostseminaret «Sjømatnasjonen Norge» på Hotell Plaza i Oslo. I tillegg til å kommentere på sjømateksporten for 2017, la administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen, frem flere problemstillinger sjømatnæringen står ovenfor og presenterte noen fremtidsutsikter fra en global prismodell Sjømatrådet jobber med. Arrangementet ble avsluttet med en debatt om fremtiden for sjømatnæringen i Norge.
- Vi mener det er viktig å ha fokus fremover og ha større ambisjoner for sjømatnæringen i et mindre oljedrevet Norge, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Flere paradokser for sjømaten
- For oss som sjømatnasjon er det et paradoks at vi produserer over åtte ganger mer mat enn landbruket, men blir ikke anerkjent som matprodusent når det gjelder Norges selvforsyningsgrad. Vi som sjømatnasjon er opptatt av helse, sunnhet og bærekraft, derfor er det også et paradoks at vi stadig spiser mindre sjømat, sa Larsen under presentasjonen.
Hun poengterte at sjømatnæringen har langt mindre synlighet i media enn andre sektorer, til tross for at 40 prosent av de spurte i en ny undersøkelse gjort av Norges sjømatråd mener næringen er vår viktigste fremtidsnæring. I tillegg svarer kun 6 prosent i samme undersøkelse at de kunne ønske seg å jobbe i næringen.
- Skal sjømaten bli Norges viktigste fremtidsnæring, trenger vi at folk også ønsker seg karrierer i næringen, sa Larsen i et intervju med Aftenposten.
I tillegg til Larsens presentasjon av eksporttallene fikk de over 100 fremmøtte på mandagens konferanse også høre statssekretær i Nærings- og Fiskeridepartementet, Roy Angelvik, snakke om hvilke ambisjoner regjeringen har for sjømatnæringen.
- Skal sjømatnæringen utvikle seg videre, trenger vi stabile rammebetingelser. Vi trenger nye ideer og mer forskning. I tillegg må vi ha et fremtidsrettet kvotesystem. Jevn tilgang på råstoff gir grunnlag for lønnsom foredling her hjemme. Vi må i det hele tatt tilstrebe å levere kvalitet og bruke de ressursene vi rår over enda bedre. Enten det gjelder å utnytte hele fisken å eller ta i bruk flere nye arter, sa Angelvik under konferansen.
Sjømat 3 dager i uka
Renate Larsen fokuserte også på utfordringene vi står ovenfor fremover med tanke på det fallende sjømatkonsumet i Norge. Nordmenn spiste 15 prosent mindre sjømat i fjor.
- Årsaken til nedgang i sjømatkonsumet er sammensatt, og det er oppsiktsvekkende at en gjennomsnittlig 8.-klassing i dag spiser mer godteri enn fisk, og nær fire ganger så mye rødt kjøtt som sjømat. Å øke sjømatkonsumet er ikke noe som Sjømatrådet kan gjøre alene, men vi skal gjøre vårt. I 2018 øker vi vår innsats i Norge og vil blant annet om kort tid lansere et nytt konsept, "3 i uka", som skal øke unges bevissthet på hvor enkelt det er med sjømat, vise bredden av sjømatprodukter og gi en positiv påminnelse om å velge sjømat, sier Larsen.
Markedsadgang blir viktigere
Arbeid med markedsadgang blir viktigere i en verden med økende proteksjonisme. Det er viktig å ha en solid forståelse for de utfordringene sjømatnæringen oftere møter. Storpolitikk får plutselig store konsekvenser for sjømateksporten, som for eksempel i Russland og Kina, og senest med Brexit i Storbritannia.
- Vi vet at det er et globalt marked for laks, og at prisen på norsk laks bestemmes av det globalt tilbud og etterspørsel etter laks. Basert på denne kunnskapen er det derfor laget en modell som forsøker å forklare den globale prisdannelsen på laks. Den gjør at vi også kan si noe om prisutviklingen på norsk laks fremover gitt forskjellige scenario, sa Larsen under presentasjonen.
Scenariomodellen Sjømatrådet har utviklet i samarbeid med andre fagmiljøer viser at med mindre Russland åpnes for eksport av laks, vil lakseprisen trolig falle i 2018.
Verdipotensial og nye arter frem mot 2050
Sjømatrådet har engasjert SINTEF til å gjøre en statusoppdatering for mulighetsstudien fra 2012 om marin verdiskapning på 550 milliarder i 2050. Spesialrådgiver Ulf Winther i SINTEF presenterte denne.
- Det varier hvordan vi ligger an i forhold til ambisjonene. Der man ligger godt an på både havbruk og fiskeri, er det fortsatt mye som gjenstår for nye næringer som tang og tare og lavtrofisk produksjon, sa Winther i sin presentasjon.
Ifølge Winther ligger omsetningsverdien for villfisknæringen allerede foran estimatet for verdi i 2030, selv om volumet ligger bak estimatet.
- Dette tyder på at verdianslagene i studiet er beskjedne. Sjømatrådet mener det ligger et betydelig verdipotensial i hvitfisknæringen, sa Larsen under presentasjonen.
Arrangementet ble avsluttet med en debatt der debattantene diskuterte temaer som påvirker fremtiden for sjømatnæringen i Norge. Panelet besto av administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd, statssekretær i Nærings- og Fiskeridepartementet Roy Angelvik, marinbiolog og tidligere generalsekretær i WWF Nina Jensen, kommentator i Dagens Næringsliv Bård Bjerkholt og professor i strategi og industriell konkurranseevne Torger Reve.
Arrangementet og temaene i presentasjonen har fått bred mediedekning i både nasjonalt, lokalt og i bransjemedia.
