I kjølvannet av president Donald Trumps innsettelse holder vi fremdeles pusten her i Kina. Det eneste som virker å være sikkert er at det vil komme mer, men hvor og hva som kommer er det store spørsmålet. 

Økte handelsbarrierer er en av de største bekymringene i Kina, både i det kinesiske lederskapet og i forretningslivet generelt. Frykten er at en handelskonflikt vil slå inn over veksten i den kinesiske økonomien, og følgelig for velferdsutviklingen. 

Storm i et vannglass? 

Under Trumps første periode innførte USA straffetoll på en rekke kinesiske varer. Som kjent ble disse enten opprettholdt eller økt under Biden-administrasjonen. Den vektede gjennomsnittlige tollsatsen på kinesiske varer er nå på 10 prosent, men med store variasjoner basert på produktgruppe.

De største tollsatsene finner vi på høyverdiprodukter som elektriske biler, stål og lignende. Det meste av sjømatprodukter fikk innført en straffetoll på 25 prosent, men de viktigste artiklene som fryste filetporsjoner av fisk er for de fleste arter ikke inkludert i straffetollen. 

De ble kanskje utelatt av to årsaker: Det var såpass viktige varer for det amerikanske markedet, og det er få alternative leverandører. Dermed er USA fremdeles den nest største kjøperen av sjømat produsert eller prosessert i Kina, til en verdi på godt over 20 milliarder kroner i 2024. 

I 2024 eksporterte Norge for øvrig 61.000 tonn hvitfisk til Kina, til en verdi av 2,5 milliarder kroner. Store deler av dette ble foredlet og eksportert videre til USA. 

Bekymret sjømatnæring i Kina

Den store uroen som kinesisk sjømatnæringen har uttrykt er dermed ikke ubegrunnet. Dersom det kommer 30 prosent toll på all sjømat foredlet i Kina, vil de ikke lenger være konkurransedyktige og risikerer å tape sitt nest største marked. 

Det hersker likevel usikkert over hvem som står klar til å ta over deres produksjon, da ingen land i dag har kapasitet til det. Det vil ta tid å bygge kapasitet, og vil andre land ta sjansen på å bygge kapasitet med et mer proteksjonistisk regime i USA? 

Det er lite trolig at amerikanerne selv vil overta foredlingen, ettersom det vil kreve en sterk prisøkning for å forsvare de amerikanske lønnskostnadene. Og hvor mye vil prisen øke fra andre foredlingsnasjoner? Det er en grunn til at Kina er verdens ledende foredler av sjømat: De har infrastruktur, kompetanse og konkurransedyktige priser. 

Djevelen ligger i detaljene

Vi må forvente store overskrifter, men viktigst blir det å finne detaljene. Vil fryste fiskeporsjoner bli omfavnet av straffetollen, eller vil de bli unntatt som sist? Hvis de blir unntatt, vil effekten ha marginal betydning. Det er lett å øke tollsatsen på produkter som det ikke handles med, men det blir langt tyngre når det påvirker prisen til amerikanske forbrukere. 

Men hva nå?

Hele verden venter i spenning og forsøker å spå hva som vil komme. Nylig kom Economist Intelligence Unit med en rapport om utsiktene til den kinesiske økonomien. De spår at USA med 60 prosent sannsynlighet vil tredoble tollsatsene på kinesiske varer, altså at dagens vektet gjennomsnitt toll på 10 prosent økes til 30 prosent. 

Deres optimistiske scenario, med kun 15 prosent sannsynlighet, er en dobling av tollsatsene, til et gjennomsnitt på 20 prosent. I deres mest pessimistiske scenario, som de anser har 25 prosent sannsynlighet at inntreffer, vil tollsatsene økes i gjennomsnitt til 50 prosent.

Når det optimistiske scenariet er det minst sannsynlige og innebærer en fordobling av tollen, forstår vi at vi lever i en volatil verden. De avsluttet spådommene med forventninger om at tollsatsene også vil kunne komme på lavverdiprodukter, som klær, hverdagsprodukter, og kanskje sjømat.

Dempet nyttårsfeiring

Med Trumps uttalelser de siste dagene om innføring av 10 prosent ekstratoll på kinesiske varer allerede fra 1. februar gjør at kineserne går inn i en bekymringsfull nyttårsfeiring og at slangens år kan bli turbulent. 

Vi får sørge for å trekke pusten dypt, for vi må nok holde på den en stund. 

Innlegget ble først publisert i adressa.no 29. januar 2025