I Norge har vi kommet langt når det gjelder likestilling. Jenter som vokser opp, har drømmer og ambisjoner for livene sine. Unge kvinner markerer seg med å være i flertall på universiteter og høyskoler, og de gjør det godt. Oppfølging av barn er et familieprosjekt, de unge fedrene tar sin del av jobben.


Creative commons bilde lånt fra misscreativecakes på Flickr.
http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/

I Sjømatrådet  mener vi oppriktig at det er en god nyhet når unge arbeidstakere forteller at de trenger mamma- eller pappapermisjon. Vi gleder oss sammen med de blivende foreldrene, og vi har lært oss å betrakte en permisjon som en mulighet for andre til å prøve seg på nye utfordringer. Det er en god måte å bygge kompetanse på.

Slik er det ikke i alle marked vi jobber i. Merete, vår utsending til Italia, fikk nylig beskjed om at reklamebyrået vårt måtte skifte kontaktperson på grunn av graviditet. De beklaget det inntrufne på det sterkeste. Merete responderte med å gratulere med de gode nyhetene.  Dette førte til en overstrømmende takkemail fra øverste leder i byrået.  De hadde åpenbart forventet en misfornøyd kunde, ikke gratulasjoner. For oss ble dette en god påminnelse om å ikke ta likestilling for gitt.

Vi skal være glad for det vi har oppnådd. Fra et HR-synspunkt er jeg likevel en smule bekymret. Jeg  opplever at jo mer krevende og attraktive stillingene er, for eksempel  stillingene som fiskeriutsending, desto lengre blir det mellom de kvinnelige søkerne.  Vi er opptatt av å ha en god kjønnsbalanse, og vår erfaring er at når vi leter godt, så finner vi svært flinke kvinner. Men vi skulle gjerne hatt ennå flere på søkerlistene.


Tidligere markedsdirektør i Norges sjømatråd, Merete N. Kristiansen. Nå fiskeriutsending i Italia. Foto: Killian Munch (c) Norges sjømatråd.

Det er her cup cakes kommer inn i bildet. Det er god grunn til å bruke 8. mars til å feire at mennene er kommet på banen når det gjelder å ta ansvar for barn. Men jeg uroer meg for at når én hindring er ryddet av veien, så kommer det en ny seilende inn fra sidelinja. For eksempel cup cakes! Hvem ser for seg en travel direktørpappa som står bøyd over kjøkkenbenken og dekorerer små forseggjorte kaker som det tar et øyeblikk å spise opp på morgendagens møte i foreldregruppa til poden i fjerde klasse?

Så unge kvinner – vær på vakt ! Det er «noen» der ute som er gode til å skape nye trender, nye krav som skal oppfylles – krav som virkelig krever sin kvinne. Ikke la dere distrahere, hold målene i sikte, rydd bort det som ikke er viktig og husk hvor gode dere faktisk er til det dere har lært dere gjennom studier og andre erfaringer.

Hjemmelagde cup cakes kan jeg spise dersom jeg er helt sikker på at bakeprosessen har gitt glede og atspredelse for bakeren. Hvis ikke fortrekker jeg boller kjøpt på nærmeste dagligvarebutikk!

SKREVET AV: Rigmor Abel