Når en skal si noe om framtida, er det ofte nyttig å se på den nære forhistoria og trekke lærdom av den: Hva har skjedd og hvor sannsynlig er det at denne utviklinga vil fortsette?
La meg starte med å fortelle at Norges sjømatråd ble opprettet i 1991. Mange andre bedrifter i sjømatnæringa, spesielt innen havbruk, er mye yngre. Det betyr at vi som studerte ved Norges Fiskerihøgskole på 1970- og 1980-tallet i mange tilfeller måtte forberede oss på arbeidsoppgaver som ikke hadde en «bestiller» i form av etablerte virksomheter. Slik vil det også være for dagens studenter; de skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som skal tas i bruk i bedrifter som vil se dagens lys først mange år fram i tid.
Men uansett hvor du skal søke jobb i framtida, vil det i norsk sjømatnæring være sterk etterspørsel etter kunnskap og kompetanse. I noen virksomheter vil innslaget av erfaringsbasert kunnskap fortsatt være dominerende, spesielt innen fiske og fangst, mens forskningsbasert kunnskap vil være ettertraktet i andre virksomheter, som for eksempel innen havbruk og bioteknologi.
Med utgangspunkt i Sjømatrådets ansvarsområde, som er å drive generisk markedsføring på vegne av hele sjømatnæringa, og å samarbeide med bedrifter som utvikler og markedsfører egne produkter og merkevarer, vil det i framtida være behov for kandidater med internasjonal kompetanse i tillegg til formalkompetanse innen markedsføring, markedsanalyse og kommunikasjon. Det samme gjelder bedrifter i sjømatnæringa. Næringa selger sjømat til mer enn 100 land i verden, og må i tillegg til markedsføringskompetanse også ha inngående kunnskap om produkt- og prosessutvikling, samt logistikk og distribusjon. Å fortsette den positive veksten i årene som kommer er for meg utenkelig uten en sterk satsing på innovasjon (produktutvikling) og promosjon (markedsføring). I tillegg må to viktige forutsetninger i markedet være på plass: utvikling av distribusjon (moderne varehandel) og lettere adgang til markeder gjennom nedbygging av tariffere og veterinære handelshindringer.
Internasjonal kompetanse kan forstås som språk- og kulturkunnskap. Selv om «bad english» fungerer som kommunikasjonsverktøy i mange land, er andre språk svært verdifullt for fullt ut å kunne forstå og kommunisere på en god måte med lokale aktører. Og motsatt: mangler man språkkunnskap, kan mange gode forretningsmuligheter gå tapt. Studenter som har en ambisjon om å tilegne seg «internasjonal kompetanse» gjør klokt i å inkludere språk i fagkretsen, og aller helst sette av tid til et lengre opphold i utlandet, gjerne i kombinasjon med studier i vedkommende land, for å perfeksjonere språk- og kulturkompetansen. Slike studieopphold vil gi den enkelte student en verdifull faglig ballast som vil være ettertraktet den dagen de skal søke jobber i sjømatnæringa. Samtidig vil kontakten mellom norske utdanningsinstitusjoner og institusjoner i utlandet styrkes. Formulert på en litt annen måte: språk er i seg selv ikke tilstrekkelig kunnskap når det skal søkes på de mest spennende jobbene i sjømatnæringen, men det er en nødvendig tilleggskompetanse sammen med fag innen markedsføring, markedsanalyse og kommunikasjon.
Norsk sjømatnæring har sine viktigste markeder innenfor en radius som kan nås med kjølte produkter. Likevel ser vi at andelen som selges til andre områder som Øst-Europa og Asia øker. Skal vi tro ulike scenarier for utviklingen i den globale økonomien vil India og Kina i 2060 stå for nærmere halvparten av verdensøkonomien, mens områder som USA og OECD-landene vil få redusert sin relative andel. I et slikt perspektiv bør studenter og det øvrige akademia i økende grad søke kontakt mot disse geografiske regionene. Kunnskap om, og erfaring fra land som India og Kina vil være nyttig for norsk sjømatnæring.
Sjømatrådet driver et omfattende arbeid for å hente inn markedsinformasjon fra de viktigste markedene for sjømat. I de senere år har vi intensivert arbeidet med å analysere denne informasjonen. Hensikten er å få bedre kunnskap om utviklinga innen distribusjon og forbruk av sjømat generelt, og av norsk sjømat spesielt. Med slik kunnskap i bunnen er vi i stand til å formulere bedre markedsstrategier og utvikle gode kampanjer, og den enkelte produsent vil kunne benytte slik kunnskap til å utvikle bedre og mer ettertraktede produkter. For at vi i framtida skal bli dyktigere på dette området ønsker jeg at utdanningsinstitusjonene bidrar til å utvikle enda bedre analysemodeller. Det vil være et godt utgangspunkt for vår forståelse av forbrukernes handlingsmønster og bidra til at vi kan utvikle smartere løsninger for markedsføring av norsk sjømat. For studentene kan jeg garantere at vi kan bistå med interessante problemstillinger, og i Norges sjømatråds team for konsumentanalyse finnes det spennende karrieremuligheter for de rette kandidatene.
Få andre næringer er så global som sjømatnæringa. Næringa må forholde seg til mange forskjellige markeder for å få avsetning for produktene, og den må konkurrere med en global mat- og næringsmiddelproduksjon. Det innebærer at sjømatnæringa må være ledende på effektivitet og produktivitet. Basert på den nære historien, forventer jeg at sjømatnæringa i Norge også i framtida vil stå overfor betydelige strukturelle endringer. Jeg får en god illustrasjon på disse strukturelle endringene gjennom årlige vandringer i mine heimtrakter i Bø i Vesterålen. En tur opp i fjellet, med utsikt til alle holmer og skjær og alle fiskeværene, gir følgende bilde: tallrike tufter av betydningsfulle fiskeribedrifter for sin tid er nå blitt historie. De bedriftene som ikke endret og utviklet seg i takt med et samfunn og marked i forandring er borte, og historien synes å være irreversibel. Men samtidig gir utsikten over havet og alle fiskeplassene meg inspirasjon og optimisme: dette er ei næring med gode framtidsutsikter for personer med ideer, kunnskap og handlekraft.
SKREVET AV: Terje E. Martinussen
