Laks, etterspørsel og transport - hvordan blir det fremover?

Igjen kommer Norge til å eksportere sjømat for over 100 milliarder kroner, for til tross for korona får vi nok et rekordår. Mye av årsaken er den norske atlanterhavslaksen. Den står for om lag 66 prosent av eksportverdien. Vår laks er ettertraktet i hele verden, og kan faktisk titulere seg som verdens mest populære fisk.

Laksespisere i Europa, Asia og USA verdsetter laksens kvaliteter, som smak, farge, konsistens og ikke minst ferskhet. Som kjent har sushitrenden tatt helt av, mye på grunn av noen nordmenns pågangsmot og innsatsvilje da de presenterte laks for japanske sushikokker på 90-tallet. Resten er historie, for nå kan folk knapt se for seg et sushibord uten innslag av den røde laksen. 

Laksens popularitet overlevde pandemien

Også under pandemien, da restauranter og transport stanset opp, økte den norske eksporten til land som i stor grad videreforedler den norske laksen for salg i dagligvarebutikkene.

Redusert fraktkapasitet, både for ferske og fryste varer til Asia og USA, førte til økte fraktpriser og redusert fleksibilitet, men netthandel ble populært og laks var en av artene som økte mest til hjemmekonsum.

I dag er etterspørselen etter norsk laks på et høyere nivå enn før pandemien. Andelen laksefilet har økt fra 16 prosent til 19 prosent. Dette skjedde både som følge av fordelen med å sende mer mat per kasse med de økte fraktkostnadene, og som følge av økt etterspørsel etter bearbeidet laks i dagligvarebutikker. Andelen ferske produkter gikk fra 92 prosent til 91 prosent. Totalt sett var altså andelen stabil.

CO2-avtrykk og norsk lakseeksport

Selv om andelen filet har økt under pandemien, går fortsatt om lag 80 prosent av laksen vår ut som hel, sløyd fisk. Øker vi bearbeidingsgraden i Norge, vil vi eksportere mindre volum, noe som er gunstig med tanke på CO2-utslipp.

I dag transporteres 17 prosent av laksen vår med fly, resten fraktes med trailer. Går vi over fra å sende fersk fisk med cargofly, og sender den frossen med båt til Asia og USA, vil CO2-utslippet gå ned til om lag en tyvendedel om vi regner isolert på norsk eksport, ifølge tall fra Sintef.

Det som er verdt å ta med seg i dette regnestykket, er at denne «gevinsten» vil bli betydelig redusert globalt sett dersom flyene går fra Europa til Asia uansett, eller om andre, mer fjerntliggende produsenter, som for eksempel Chile, øker sin eksport av fersk fisk til de samme markedene.

Folk ønsker å kjøpe laks som fremstår som fersk 

Det er ikke tvil om at konsumentene ønsker å kjøpe laks som fremstår som fersk.  Ser man til Asia, blir 70 prosent av den atlantiske laksen spist rå. En 2003-studie gjennomført av Nofima i Japan viste at til rått konsum, altså sashimi, var den tinte laksen mer vannete, bitter og dårligere smak. Den var også mindre rød i kjøttet, og hadde mindre klare fettstriper sammenlignet med den som aldri hadde vært fryst. Selv om studien er nesten 20 år gammel, er den etter mitt syn fortsatt relevant siden det, så vidt jeg vet, ikke er implementert ny teknologi i industriell skala som vesentlig endrer på dette. I studien var det fryst chilensk laks som ble testet mot fersk norsk laks. Slike kvalitetsforskjeller gjør at fersk laks fortsatt er foretrukket til rått konsum. Skal frossen laks ha samme kvaliteter som fersk, må den fryses ned til lavere temperatur enn dagens standard på -28 grader celsius.

Når det kommer til fremtidig transport, mener jeg at etterspørselen etter ferske produkter kan hindre en overgang fra fly til skip til oversjøiske markeder, spesielt i Asia.

Med økende globalt fokus på CO2-utslipp for å nå klimamålene til FN, kan det være vanskelig å se for seg for seg en tilsvarende økning i flyfraktvolumene som det vi forventer i vekst i norsk lakseproduksjon frem mot 2050. Samtidig er det i Asia vi ser for oss den største veksten i sjømatkonsum framover. Dette som følge av økende kjøpekraft.

For å kunne utnytte potensialet som ligger i sjømatmarkedene i Asia og USA, vil det være viktig å få implementert teknologi og logistikkløsninger i verdikjeden som gir lave utslipp, samtidig som sjømaten fremstår som fersk og med høy kvalitet for konsumenten. Det krever investeringer, men den fremtidige gevinsten vil kunne være høy.