Som ung lokalavisjournalist hadde jeg en redaktør som gjerne kom inn døra med armene over hodet mens han hoiet: «Bakkevoll, du må ta notater mens jeg snakker!». Et av mine favorittuttrykk, «Hold brillan», betyr omtrent det samme: Det du nå skal få høre, er både spennende og viktig, men så stort at du knapt tror det!
Sensasjon, het det da jeg lærte om nyhetskriteriene på journalistutdanningen. Selv kaller jeg det wow-faktoren i de gode historiene. Som kommunikasjonsrådgiver i Sjømatrådet har jeg ofte gleden av å formidle wow-faktoren om Norges tredje største eksportnæring.
Det holder som regel å fortelle at det hver eneste dag, hele året, serveres 33 millioner måltider norsk sjømat over hele verden. Legg sammen gårdagen, dagen i dag og morgendagen – og vi får 99 millioner tallerkener norsk sjømat. «Hold brillan!» Det er jo morsomt å se at folk sperrer øynene opp, så det hender jeg følger opp med å fortelle at en trailer full av laks kjører forbi norskegrensa hvert 20. minutt – hver dag, hele året. Hvor de skal, alle disse trailerne? Nei, hvem vet, vi sender jo sjømat til mer enn 130 ulike land over hele verden.
Hvor glad jeg enn er i å formidle gode historier; jeg har et ikke et ubetinget positivt forhold til at disse og andre fakta om norsk sjømateksport fortsatt overrasker. Sensasjon som nyhetskriterium handler om hvor overraskende opplysningene er. Stolte skal vi være, ja. Overrasket, nei, det synes jeg ikke, for det er ikke nytt av året at sjømaten er så vesentlig for Norge.
Hvorfor er det slik at forholdsvis enkle fakta om den norske sjømatens posisjon i verden, fortsatt er egnet som wow-faktor, enten jeg snakker med familie rundt middagsbordet eller, med respekt å melde, folk jeg har studert både samfunnsfag og journalistikk med? Og hva kan vi gjøre med det?
SKREVET AV: Geir Bakkevoll
