Forbrukerne må betale mer for laksen i fremtiden

Lakseprisen har hittil i år hatt en rekordhøy vekst på 44%. Dette skyldes en kombinasjon av redusert eksportvolum og økt etterspørsel. Noe av prisveksten skyldes svekket norsk valuta og omregnet i Euro er veksten på 33%. Dette har brakt lakseprisen til et nivå vi ikke har sett siden 80- tallet. Spørsmålet er om forbrukeren har merket noe til denne prisveksten eller om økt pris på råmateriale absorberes i distribusjonskjeden med lavere margin som resultat.

Mens råvaremarkedet opplever stor prisvekst er situasjonen en annen for forbrukerne i Europa. Eksportprisen for fersk hel laks økte med 8,5% fra mai til juni i år, men for forbrukerne i et av de største laksemarkene i Europa, Frankrike, økte prisen kun med 2,2%. Og Frankrike er ikke alene. De fleste markedene i Europa opplever en relativ svak vekst i konsumprisen.

Bearbeiding påvirker pris

I første halvår var prisveksten for den norske eksporten til Frankrike på 31%, mens prisveksten for fersk naturell laks til konsum var på 11% .

Dette viser at volatiliteten på pris er mye større i råvaremarkedet enn i konsummarkedet. I tillegg fører kontrakter til at det er en forsinket reaksjon i konsummarkedet når råvarepriser endres. Raskest pristilpasning ser på fersk laks, mens tilpasningen for fryste og røykte produkter går betydelig saktere. Ifølge Sjømatrådets lakseprisindeks for Europa er prisen som konsumentene betalte for laks i juni 7 % høyere på enn samme tid i fjor. Som forventet økte indeksen for fersk mest med 12,2%, mens indeksen for fryst og røkt økte med henholdsvis 5,1 og 2,4 %.

I tillegg varierer tilpasningen fra marked til marked. Markeder som Spania hvor ferske produkter med lite bearbeiding i betjent disk dominerer, ser ut til å ha raskest tilpasning. I det tyske markedet som har en høy andel ferskpakkede produkter, går prisendringen saktere.

Høyere pris, lavere etterspørsel?

Prisøkning for laks har generelt en negativ effekt på etterspurt volum. Også her varierer tilpasningen mellom de forskjellige markedene. Til tross for en prisøkning for fersk laks på 6% i Tyskland, øker etterspurt volum med 7%. Dette kan blant annet forklares med at ferskpakket laks har økt tilgjengelighet i butikk.

"Konsumentene vil ha laks, men kjøper mindre på grunn av prisen."

I motsatt ende av skalaen finner vi Spania, hvor mesteparten av den ferske laksen selges i betjente ferskvaredisker. Etter flere år med sterk vekst, ser vi nå en tilbakegang i takt med økt pris. I juni var prisøkningen sammenlignet med samme måned i fjor på 30%, mens tilbakegangen i volum var på 28%. Den viktigste årsaken til redusert konsum i markeder som Spania er at mengden laks som kjøpes per gang går ned. Samtidig ser vi at kjøpshyppigheten opprettholdes. Dette er positivt fordi det viser at konsumentene vil ha laks, men kjøper mindre på grunn av prisen.

I Storbritannia kan vi også vente en nedgang. Britene har vært noen av Norges viktigste laksekunder de siste par årene. Som følge av et sterkt britisk pund har prisen for laks i det britiske markedet hatt en fallende tendens de siste årene. Men med dagens svekkelse av pundet på bakgrunn av Brexit er det grunn til å anta at dette vil reverseres med prisøkning og fallende konsum som resultat.

Tåler EU prisveksten?

På grunn av at prisveksten i konsummarkedet ikke følger den ekstreme veksten i råvarepris, er marginene nå trolig lave i distribusjonskjeden i flere av markedene. Men dette kommer ikke til å være evig. Prisene på laks vil trolig fortsette å stige for konsumentene og bli liggende på et høyt nivå.

Vi har sett en formidabel prisvekst på råvaren laks det siste året. Denne prisøkningen må over tid overføres til konsumentene. EU-borgerne må med andre ord forberede seg på økte laksepriser i årene som kommer. Så får tiden vise hvor langt forbrukerne er villige til å strekke seg for å få laks på middagsbordet. Hvis europeerne til slutt ikke aksepterer den høye prisen, kommer norske eksportører til å se til andre markeder hvor betalingsvilligheten er større. Dette vil trolig være markeder hvor laksen hovedsakelig brukes til sushi og sashimi.

SKREVET AV: Paul T. Aandahl