En global sushikonkurranse til ære for laksen

Jong-Hyun Jang står på under Global Sushi Challange-delfinalen i Sør-Korea.

Det startet for akkurat 30 år siden. Visjonære nordmenn reiste østover for å etablere norsk laks i den japanske sushitradisjonen. Nå reiser vi tilbake til Japan for å bryte nye barrierer.

I dag er den norske laksen den mest brukte råvaren innenfor den globale sushikategorien, men det er farlig å tro at vi er i mål. Den siste skansen har lenge vært å vinne hjertene til de tradisjonelle sushirestaurantene som praktiserer Edomae sushi. Nå er det like før denne skansen faller.

For ett år siden hadde Sjømatrådet sin regelmessige interne evaluering av status på jobben vi gjør i Japan. Konklusjonen på møtet var at vi var godt fornøyde, men at vi fortsatt var et godt stykke unna å ha den dominerende posisjonen på sushi i Japan som vi ønsket. Sjømatrådet hadde de siste årene jobbet med å få på plass et ambassadørprogram med World Sushi Skills Institute, som er en søsterorganisasjon til All Japan sushi Association. All Japan sushi Association er støttet av de japanske myndighetene og har som oppgave å vokte sushitradisjonen i Japan. Ekstra interessant for oss var det at denne organisasjonen gjennomførte sushikurs og sertifiseringer av restauranter rundt omkring i verden. Til tross for et iherdig arbeide av vår landssjef i Japan og hans forgjengere, hadde vi ikke lyktes med å få på plass et godt samarbeide med denne organisasjonen. Hvordan skulle vi klare det?

De norske Global Sushi Challenge-finalistene får opplæring før lørdagens delfinale.

Utfordringen med sushi er at det er en ny tradisjon utenfor Japan. Utenom All Japan Sushi Association og noen sporadiske organisasjoner finnes det ingen organiserte miljøer for sushikokker. Det var derfor ingen konkurranser vi kunne gå inn og sponse. Vi begynte å leke med tanken på å arrangere vår egen konkurranse – en global kokkekonkurranse for sushi! Ettersom tanken eller spøken fikk modne seg begynte vi å diskutere mulighetene for å få til et slikt arrangement. Vi ga det navnet «Global Sushi Challenge».

Etter en runde i ledergruppen og styret hadde vi tillatelse til å starte arbeidet med prosjektet. Vi så raskt et stort potensial og vi opplevde et stort engasjement i og utenfor Japan. Da kom ambisjonene snikende – kan vi få dette til allerede i 2015?

For å få til dette trengte vi en prosjektleder med et utrolig engasjement og et stort hjerte for sushi. I tillegg burde vedkommende kunne japansk og forstå kulturen. Vi skjønte raskt at vår tidligere kollega Mika hadde alle egenskapene vi var ute etter, og med Mika på plass startet prosjektet å ta «supersonisk» fart. På rekordtid fikk vi på plass en samarbeidsavtale med «World Sushi Skills Institute», som står for det faglige knyttet opp mot konkurransen, dømming og opplæring. Vi fikk på plass samarbeidspartnere, grafisk profil og en hjemmeside som i løpet av ett år har hatt over 120 000 visninger.

I starten av 2015 hadde våre kollegaer ute i totalt 14 markeder gjort alt klart til lokale sushiseminarer og kvalifiseringskonkurranser som skulle arrangeres fram til oktober. I dag gjenstår kun to delfinaler, i Norge og Frankrike. I 12 land har vi funnet en vinner og konkurransen har blitt godt mottatt blant kokker og i sushi-miljøene. I tillegg har over 200 kokker deltatt på ulike seminarer hvor de har fått inspirasjon til å bli enda flinkere kokker og mange av disse har i etterkant blitt sertifiserte sushikokker. Et godt eksempel er Tyskland hvor en million mennesker fulgte konkurransen direkte på TV samtidig som den ble behørig dekket av et titalls magasiner. Bare dette er en stor seier.

De norske sushikokkene får opplæring før delfinalen i GSC.

Det har vært en stor utfordring å etablere en global sushikonkurranse. Det har vært perioder uten fremdrift, tøffe diskusjoner, stor frustrasjon og enorm usikkerhet i forhold til hva vi skulle gjøre. I tillegg har vi måttet lære å kjenne et nytt kokkemiljø som vi bare av og til har vært i dialog med tidligere. I dette «strukturelle» kaos har våre kollegaer vist at vi er en organisasjon som kan skape noe fra «scratch». Nå, en måned før den globale finalen, er snart alle de lokale markedene ferdige med sine program og blikket rettes mot den store dagen i Tokyo 25. november.

I dag sitter jeg med en trygghet og en god følelse av at finalen vil bli et skikkelig bra arrangement verdig den stolte sushitradisjonen. Den vil markere at det er 30 år siden dyktige nordmenn i «Prosjekt Japan» fikk laksen til å bli en del av sushitradisjonen. Og hvem vet, kanskje vi om 30 år feirer Global Sushi Challenges jubileum? Jeg håper i hvert fall at dette er det første steget mot å gjøre Global Sushi Challenge til en verdenskjent, viktig og anerkjent konkurranse for sushikokker.

Hvorfor arrangerer vi denne konkurransen og hva betyr den for laksen fra Norge? Den betyr mye. Sushi er verdens raskest voksende mattrend. Vår strategi, definert av næringen, er at norsk laks skal eie posisjonen som nummer én-fisken til rått konsum. Vi har bare sett starten på sushitrenden og den er svært kommersielt attraktiv for laksenæringen. Den norske laksen må hver dag kjempe for å beholde posisjonen den har fått takket være de som reiste over til Japan for 30 år siden. Dette er alene god nok grunn til at «Global Sushi Challenge» er viktig for oss. I tillegg ser det ut til at laks fra Norge er i ferd med å bli godkjent som en råvare i det som er den originale sushien – Edomae-retningen. Klarer vi det, vil det bety styrket konkurransekraft for norsk laks spesielt i Japan, men også som referanse i andre markeder.

Vi er stolt av norsk laks. Vi er stolt av Global Sushi Challenge. Vi gleder oss til den norske delfinalen til helgen. Og vi gleder oss til den store finalen i Tokyo 25. november.

Disse kokkene deltar i den norske delfinalen i Global Sushi Challange:

SKREVET AV: Bjørn-Erik Stabell