Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

I en kronikk lørdag 6.juli tilkjennegir Morten Strøksnes sin egen forvirring  om norsk laks og ulike aktører i sjømatnæringen. Med utgangspunkt i sommerens debatt rundt Helsedirektoratets kostholdsråd, og med en teknikk hvor han argumenterer mot gamle påstander om oppdrettsnæringen, bidrar heller ikke Strøksnes til å redusere forvirringen. Men det var kanskje målet med kronikken?

For noen uker siden satt jeg bak en speilglassvegg i Taipei og lyttet til taiwanesiske forbrukere som fortalte om sitt forhold til sjømat. Litt av en opplevelse, for etter en time glemmer de fleste at det sitter noen der, og de mest forfengelige ordner på håret eller fikser litt på sminken i speilet som du sitter bak.

Siste semester av bachelorgraden i eksportmarkedsføring ved Universitet i Nordland har jeg tilbragt i Boston. I stedet for å sitte på skolen å lese om markedsføring, har jeg fått førstehånds erfaring på Sjømatrådets kontor i USA. Jeg kom hit med en del teori, men uten mye praktisk erfaring om markedsføring eller sjømat. Jeg hadde ikke engang smakt sushi før jeg kom hit, noe som nå er en favoritt! Læringskurven har vært bratt, og utfordringene har stått på rekke og rad. Det er ikke rent lite jeg har fått oppleve den lille tiden jeg har vært her, blant annet promotering av skrei i New York, og Nord-Amerikas største sjømatmesse her i Boston.

I dag ble stortingsmeldinga «Verdens fremste sjømatnasjon» lagt fram for Stortinget. Rammene kunne ikke vært bedre: Sjømatrådet rapporterer at nordmenn spiser fisk mer fisk hjemme. Og gledeligst av alt: Sjømatforbruket øker mest hos de yngste. Vi vet at det her skapes gode matvaner som ungdommen tar med seg videre i livet. Til glede for egen helse og for sjømatnæringa.

I november i fjor er jeg på vei til Stavanger for å møte et TV-team på 70 franskmenn, seks spente toppkokker og en håndfull norske og franske, strenge dommere. De er her for å lage en episode av det franske programmet der profesjonelle kokker kniver om tittelen årets Top Chef, som gir fulle restauranter for den unge kokken som vinner. Produsenten for Top Chef har valgt norsk sjømat som råvare og Norge som destinasjon når programmet for første gang skal ut av Frankrike.

For tiden går all tid til å planlegge årets viktigste konferanse for Sjømatrådet. Jeg føler meg privilegert som får være prosjektleder for Master Conference, en årlig konferanse vi arrangerer i forkant av European Seafood Exposition i Brüssel.

Før påske var jeg med skreipatruljen ut i Europa for å sjekke kvaliteten på SKREI®, et beskyttet varemerke eid av Norges sjømatråd. Arten vi snakker om er norsk arktisk torsk (Gadus morhua), og for at et eksemplar av arten skal kunne kvalitetsmerkes SKREI®, må en rekke krav oppfylles.

Etter at den første laksen ble produsert tidlig på 70-tallet i Norge, har vi gått fra et par tusen til vel en million tonn oppdrettsfisk. Dette tilsvarer over 60 prosent av verdensproduksjonen og en eksportverdi på over 30 milliarder kroner. Likevel er næringen fortsatt ung og har et enormt potensial. SINTEF Fiskeri og Havbruk spår at omsetningen i sjømatnæringen seksdobles før år 2050.

I Norge har vi kommet langt når det gjelder likestilling. Jenter som vokser opp, har drømmer og ambisjoner for livene sine. Unge kvinner markerer seg med å være i flertall på universiteter og høyskoler, og de gjør det godt. Oppfølging av barn er et familieprosjekt, de unge fedrene tar sin del av jobben.

Da Godfisk ble nominert til prisen for årets Facebook-side, blogget min kollega Ragnhild Dahle Heen om hvordan vi snakker i sosiale medier. Det ble ikke førsteplass, og jeg vil både gratulere og lære av siden som gikk helt til topps. Fornøyd med nominasjon og diplom vil jeg i dette blogginnlegget reflektere om hvilken kultur som preger organisasjoner og bedrifter som lykkes i sosiale medier. Kort oppsummert tror jeg disse bedriftene preges av mot, raushet, ledelse og glupe hoder.

Byen i Louisiana er til å spise opp. Er norske byer like sultne? Du kjenner trolig New Orleans som jazzby. Og det er sant. Det var der jazzen ble født. Men New Orleans er også en matby og har «City of the Chef» som ett av sine kallenavn. Den er en av få byer i Wikipedia med egen kategori for «food». Mat står også sentralt i profileringen av byen, og sjømat er en viktig del av menyen. Krabbe, reker, kreps, østers, uer, malle – lista er mangfoldig. Det samme er rettene. Sjømaten går igjen i brunch, lunch og middag. Ja, selv i barnemenyen. På ærverdige Deanie’s i French Quarter serveres fritert malle med pommes frites til de minste.

På jobb i Sjømatrådet er man konstant på reise. Det kan være at vi må ut i markedet og følge opp en butikkampanje, gjennomføre en markedskartlegging eller kjempe for bedring i handelsvilkårene. Eller for å møte norske eksportører der de treffer sine kunder. Det å vinne verden for norsk sjømat krever tilstedeværelse der det skjer, men det er ikke alltid at kropp og sinn må være på samme sted. Ofte er den mentale reisen vel så viktig som den fysiske forflytningen. Mange av Sjømatrådets oppgaver må løses ved å sette seg inn i de praktiske, kulturelle og relasjonsmessige forholdene i det markedet det gjelder. Dette gjelder spesielt oppgaver knyttet til markedsadgang og beredskap, der mye av jobben skjer gjennom å holde en lav profil og tilpasse verktøykassa etter målsetting og de lokale omgivelsene.

Hvis en familie på fire skal gjøre opp for seg etter en middag på restauranten Maaemo, vil de ifølge restaurantens hjemmeside ende opp med en regning på om lag 11 000 kroner for mat og drikke. Det sier seg selv at dette er mat for få, eller de sjeldne anledninger.

Et av mange nye begrep jeg har lært meg etter å ha bodd noen måneder i USA er food truck. Like etter at jeg hadde kommet hit så jeg et skilt som fortalte at det skulle arrangeres en food truck-festival og tenkte umiddelbart: «Hvor usexy er ikke det?» For i mitt hode var da en food truck synonymt med en stor trailer som frakter matvarer. Og så feil kunne jeg ta.

Skreien vekker følelser i oss – og like trofast som skreien kommer debatten om hvilke torsker som fortjener betegnelsen.

Vi som jobber med markedsføring ønsker gjennom målrettet kommunikasjon å oppnå oppmerksomhet hos forbrukere slik at de utfører en ønsket handling. Basert på innsikt om forbruker utformer vi et budskap, utvikler materiell og velger de kanalene som får de prioriterte målgruppene til å se og høre på oss. Sagt med litt andre ord roper vi ut vårt budskap i de kanalene som gir størst synlighet til dem vi ønsker skal være mottakere av vår kommunikasjon.

En gruppe dansere virvler rundt i et mørkt rom og ender til slutt i en fargerik konstellasjon – en levende sushibit. De nye filmene Norges sjømatråd har lagt på YouTube går internett rundt i rekordfart. Bare to uker etter lanseringen er de sett av mer enn 500.000 personer. Dermed har de langt overgått Sjømatrådets villeste drømmer om spredning, og de har blitt omtalt på en rekke nettsteder fra hele verden.

Jeg var en av de heldige som fikk tilbud om et år som intern i Norges sjømatråd, og jeg angrer absolutt ikke på at jeg satte av et år til dette. Jeg har en bachelor i samfunnsøkonomi, og lurte egentlig litt på hva den kunne brukes til. Med interesse for både mikro- og makroøkonomi , passer det perfekt at jeg kom inn i  avdelingen for konsumentanalyse. Her får jeg virkelig brukt alt jeg har lært, men også en hel del andre ting.

For de aller fleste høres nok konsumentanalyse tørt ut: tall, analyse, søyler, grafer, Excel, dataark, spørreskjema, korrelasjon, regresjon, konsumutvikling. Med andre ord KJEDELIG!

Fersk, norsk laks er ettertraktet i Ukraina. Nylig presenterte Sjømatrådet tallene som viser at Norge i 2012 solgte nesten dobbelt så mye laks til Ukraina sammenlignet med året før.  Sushikjeden i Kiev som nå selger mer enn sju tonn laks i måneden, er et illustrerende eksempel, og viser at den største veksten er i storbyene. Kjøpekraften øker i Ukraina, og det er unge konsumenter med middels til god råd som kjøper mest laks. For å forklare utviklingen legger jeg vekt på seks faktorer: