I november ble det eksportert sjømat for 9,4 milliarder kroner. Det er en nedgang i verdi på 11 prosent, eller 1,2 milliarder kroner, sammenlignet med november i fjor.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 96,6 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1 milliard kroner, eller en prosent, målt mot samme periode i fjor.

- Norsk sjømateksport merker nå virkelig effekten av en hotell- og restaurantsektor som mer eller mindre er nedstengt i Europa. I tillegg spises gjerne tradisjonsprodukter som klippfisk og tørrfisk i større middagsselskaper med venner og familie. Når slike samlingspunkter begrenses, går det ut over etterspørselen, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Betydelig fall i etterspørselen

- Fjorårets november var svært sterk, og det må man også ta hensyn til, siden årets novembertall sammenlignes nettopp med den måneden. Samtidig hadde verdifallet vært større om ikke den norske kronen hadde vært så svak, sier Gangsø.

- Det store julesalget må i år dekkes av detaljhandelen, men det vil ikke være nok til å veie opp for bortfallet av etterspørselen fra restaurantene. Et resultat av dette er en betydelig redusert pris for de fleste av sjømatproduktene, sier Tom-Jørgen Gangsø.

Polen, Danmark og Frankrike var de største markedene for norsk sjømat i november. 

Se flere nøkkeltall her!

Makrell er lyspunktet

- Vi opplevde en nedgang over stort sett hele linjen i november. Det store lyspunktet er makrell, men vi ser også en vekst i eksporten av kongekrabbe. Sammen med sild er makrell et produkt som hovedsakelig selges i dagligvarehandelen, har lang holdbarhet og er billigere enn mange andre produkter. Under koronakrisen har det vært økt etterspørsel etter sild og makrell, og vi ser at eksportverdien for disse artene allerede har passert fjoråret, sier Tom-Jørgen Gangsø.

Verdinedgang for laks

  • Det ble eksportert 108 000 tonn laks til en verdi av 5,8 milliarder kroner i november.
  • Volumet økte med 1 prosent.
  • Verdien falt 991 millioner kroner, eller 15 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Polen, Frankrike og Danmark var de største markedene for norsk laks i november.
  • I november var eksportprisen for laks 47,97 kroner per kilo, noe som var 19 prosent lavere enn i samme måned i fjor.



    - På grunn av koronasituasjonen og en redusert omsetning i restaurantsektoren klarer ikke laksen å komme opp på det rekordhøye prisnivået vi hadde før jul i fjor. Verdifallet kunne faktisk vært større, men det kompenseres av et økt salg av filet, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
  • Hittil i år er det eksportert 1 million tonn laks til en verdi av 64 milliarder kroner.
  • Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien falt med 1,6 milliarder kroner, eller 2 prosent. 

Ørret er mindre rammet

  • Det ble eksportert 6 200 tonn ørret til en verdi av 352 millioner kroner i november.
  • Volumet falt med 8 prosent.
  • Verdien falt med 28 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Hviterussland, Japan og USA var de største markedene for norsk ørret i november.

- Sammenlignet med laks har ørreten falt mindre i verdi i november. Tradisjonelt omsettes relativt lite av den norske ørreten for konsum utenfor hjemmet, og den er derfor mindre rammet av nedstengningen i restaurantsektoren, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Gjennomsnittsprisen for fersk hel ørret var i november på 52,49 kroner per kilo, noe som er 1,5 prosent lavere enn i samme måned i fjor. Det er første gang siden mars 2019 at prisen for fersk ørret er høyere enn for fersk hel laks.

  • Hittil i år er det eksportert 66 000 tonn ørret for 3,6 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 22 prosent, mens verdien økte med 243 millioner kroner, eller 7 prosent. 

Nedgang for fersk torsk

  • Norge eksporterte 2 000 tonn fersk torsk, inklusivt filet, til en verdi av 94 millioner kroner i november.
  • Volumet falt med 32 prosent.
  • Verdien falt med 47 millioner kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Danmark, Sverige og Tyskland var de største markedene for fersk torsk fra Norge i november.


- En del dårlig vær i november har ført til færre landinger av fersk torsk, og det gir seg også utslag i eksporten, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

  • Hittil i år er det eksportert 46 000 tonn fersk torsk for 2,1 milliarder kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 7 prosent, mens verdien falt med 115 millioner kroner, eller 5 prosent. 

Lavere etterspørsel etter fryst torsk

  • Norge eksporterte 6 800 tonn fryst torsk til en verdi av 276 millioner kroner i november.
  • Volumet falt med 7 prosent.
  • Verdien falt med 35 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Kina, Storbritannia og Litauen var de største markedene for fryst torsk fra Norge i november.

- Det er nedgang i volum og prisfall for fryst hel torsk som er årsaken til verdinedgangen. For fryste fileter er det fortsatt vekst, både i volum og pris. Dette kan ses i sammenheng med at flere markeder nå opplever en ny nedstengning, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd. 

Vekst i Storbritannia

Storbritannia er et marked som opplevde vekst både for fryst hel torsk og fryst filet av torsk i november.

- Det skyldes nok både et behov for å sikre fisk før årsskiftet og Brexit, men også et økt behov for fryste fileter fra dagligvarehandelen nå som landet har stengt ned igjen, sier Sjømatrådets sjømatutsending til Storbritannia, Hans Frode Kielland Asmyhr.

  • Hittil i år er det eksportert 65 100 tonn fryst torsk for 2,9 milliarder kroner.
  • Volumet er uendret, mens verdien økte med 148 millioner kroner, eller 5 prosent.

Utfordrende klippfiskmarked

  • Norge eksporterte 7 600 tonn klippfisk til en verdi av 425 millioner kroner i november.
  • Volumet falt med 15 prosent.
  • Verdien falt med 110 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de største markedene for norsk klippfisk i november.

- Det er nedgang både for klippfisk av torsk og sei i november. Selv om det fortsatt er vekst til Den dominikanske republikk og Jamaica, er det ikke nok til å veie opp for en fortsatt svak utvikling i eksporten til Brasil, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd. 

Historisk vekst

- Salget av klippfisk har vært historisk godt i Den dominikanske republikk under hele koronaperioden. Volum og verdi har aldri vært så høy som i år, med en økning på henholdsvis 20 prosent og 38 prosent for norsk klippfisk av sei. Dette er blant annet fordi karantenekrav og portforbud har ført til at folk har holdt seg hjemme, hvor 70 prosent av klippfisken konsumeres. Samtidig har gode støtteordninger opprettholdt og til dels økt kjøpekraften, sier Sjømatrådets sjømatutsending til Brasil, Øystein Valanes.

  • Hittil i år er det eksportert 74 700 tonn klippfisk for 3,9 milliarder kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 13 prosent, mens verdien falt med 528 millioner kroner, eller 12 prosent. 

Lavere pris for saltfisk

  • Norge eksporterte 2 200 tonn saltfisk til en verdi av 106 millioner kroner i november.
  • Det er en økning i volum på 34 prosent.
  • Verdien økte med 25 millioner kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Portugal, Italia og Canada var de største markedene for norsk saltfisk i november.

- Volumveksten for saltfisk fortsetter i november. Siden juli har eksportvolumene av hel saltfisk av torsk vært betydelig høyere enn i samme periode i 2019, men til betydelig lavere priser enn på starten av året. Fra april til november har prisen på salt hel torsk falt med 23 prosent, målt i norske kroner. Dette skjer som følge av et fall i etterspørselen i viktige markeder, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd.

  • Hittil i år er det eksportert 24 500 tonn saltfisk for 1,4 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 7 prosent, mens verdien økte med 143 millioner kroner, eller 11 prosent.

Vanskelige tider for tørrfisk

  • Norge eksporterte 404 tonn tørrfisk til en verdi av 74 millioner kroner i november.
  • Det er en nedgang i volum på 36 prosent.
  • Verdien falt med 57 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Italia, Kroatia og USA var de største markedene for norsk tørrfisk i november.

- Hovedårsaken til fallet i november skyldes betydelig lavere eksportvolumer av hel tørrfisk av torsk til Italia, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen i Norges sjømatråd. 

Komplisert i Italia

- Nedgangen til Italia skyldes i hovedsak nye nedstengninger, selv om de ikke er like omfattende som i vinter. Dette fører til at en stor del av restaurantmarkedet og flere av de tradisjonelle utsalgsstedene for tørrfisk, som fiskemarkeder, fiskehandlere og fiskebiler, holder stengt. Tørrfisken er rett og slett mindre tilgjengelig for den italienske forbrukeren. Samtidig er det gledelig å se en tiltagende vekst for middagsklare tørrfiskprodukter i supermarkedene, sier Sjømatrådets sjømatutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen.

  • Hittil i år er det eksportert 3 600 tonn tørrfisk for 644 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 14 prosent, mens verdien falt med 132 millioner kroner, eller 17 prosent. 

Nedgang for sild

  • Norge eksporterte 49 000 tonn sild til en verdi av 560 millioner kroner i november.
  • Det er en nedgang i volum på 32 prosent.
  • Verdien falt med 23 millioner kroner, eller 4 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Polen, Litauen og Tyskland var de største markedene for norsk sild i november.

- Nedgangen i sildeeksporten i november må ses i lys av at november i fjor var en svært sterk måned. Når vi ser nærmere på tallene, ser vi at sildeeksporten så langt i år allerede har passert fjoråret i verdi. Dette kommer som et resultat av en dreining bort fra eksport av hel fryst sild til mer verdifulle filetprodukter og prosesserte produkter, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

MSC-effekt

I november økte eksportverdien av sildefileter med 26 prosent, mens verdien av prosesserte produkter økte med 13 prosent.

- Dette skyldes økt konsum, og dermed økt etterspørsel i sentrale markeder som Tyskland og Polen, noe som igjen er drevet av koronakrisen der gode, sunne og billigere langtidsholdbare produkter etterspørres, sier Jan Eirik Johnsen.

30. november offentliggjorde sertifiseringsorganet MSC at sertifikatet for norsk vårgytende sild (NVG-sild) blir suspendert fra 30. desember.

- Dette bidrar til en økning av eksporten til markeder som Tyskland, som ønsker å sikre seg MSC-sertifisert sild. I tillegg er eksportverdien for silderogn så langt i år kommet opp i 410 millioner kroner, noe som er en økning på hele 153 prosent sammenlignet med 2019, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

Sterk makrelleksport

  • Norge eksporterte 58 000 tonn makrell til en verdi av 928 millioner kroner i november.
  • Det er en økning i volum på 45 prosent.
  • Verdien økte med 185 millioner kroner, eller 25 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Japan, Sør-Korea og Kina var de største markedene for norsk makrell i november.

- Vi ser nå at kvoteøkningen på 40 prosent sammenlignet med 2019 gir seg utslag i høyere eksportvolum. God etterspørsel i konsummarkedene Japan, Sør-Korea og Taiwan driver eksportverdien oppover. Dette har resultert i at eksportverdien for makrell allerede har passert fjoråret som var et toppår for makrelleksport, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

  • Hittil i år er det eksportert 268 000 tonn makrell for 4,5 milliarder kroner.
  • Det er en økning i volum på 22 prosent, mens verdien økte med 562 millioner kroner, eller 14 prosent.

Vekst for kongekrabbe

  • Norge eksporterte 194 tonn kongekrabbe til en verdi av 65 millioner kroner i november.
  • Det er en økning i volum på 114 prosent.
  • Verdien økte med 35 millioner kroner, eller 118 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • USA, Frankrike og Sør-Korea var de største markedene for norsk kongekrabbe i november.

- Den positive utviklingen i eksportverdi fortsetter for både fryst og levende kongekrabbe. Økningen er drevet av en etterspørselsvekst etter fryst kongekrabbe i Europa og USA og etter levende kongekrabbe i Asia, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

Positiv utvikling i USA

Det går spesielt bra med den norske eksporten av fryst kongekrabbe og snøkrabbe til USA.

I november var USA det største vekstmarkedet for kongekrabbe, med 50 tonn til en verdi av 21 millioner kroner. Det er en økning på 24 tonn og 13 millioner kroner sammenliknet med november i fjor.

Også eksporten av snøkrabbe har hatt en solid vekst, med en økning på 23 tonn og 7,4 millioner kroner.

- Den viktigste årsaken er at vi ser et sug i markedet etter at kvotene på kongekrabbe i Alaska ble svært lave denne høsten. USA har derfor vært nødt til å importere mer for å dekke behovet innenlands, sier Sjømatrådets sjømatutsending til USA, Anne-Kristine Øen.

  • Hittil i år er det eksportert 1 900 tonn kongekrabbe for 605 millioner kroner.
  • Volum er uendret, mens verdien økte med 21 millioner kroner, eller 4 prosent. 

Verdifall for reker

  • Det ble eksportert 998 tonn reker til en verdi av 72 millioner kroner i november.
  • Det er en reduksjon i volum på 8 prosent.
  • Verdien falt med 19 millioner kroner, eller 21 prosent, sammenlignet med november i fjor.
  • Sverige, Danmark og Finland var de største markedene for norske reker i november.

- Etter to veldig sterke eksportmåneder for norske reker til Sverige ser vi en sammenheng mellom nedgang i eksporten i november og strengere restriksjoner og nedgang i restaurantmarkedet. Storbritannia fortsetter å være et utfordrende marked for den norske rekeeksporten samtidig som vi ser en økning til markeder som Danmark og Nederland. I disse to markedene er ikke veksten konsumdrevet, men skyldes at de er knutepunkter for videre transport til andre markeder, sier manager for skalldyr i Norges sjømatråd, Josefine Voraa.

  • Hittil i år er det eksportert 11 000 tonn reker for 832 millioner kroner.
  • Det er en reduksjon i volum på 28 prosent, mens verdien falt med 191 millioner kroner, eller 19 prosent.