Frankrike er først ut med mer klimavennlige kampanjer for norsk sjømat.
En stor andel av Sjømatrådets karbonavtrykk er knyttet til markedsføring og PR-aktiviteter. Det være seg TV-reklamer, digitale kampanjer, poster på sosiale medier eller annonser i trykte medier.
På verdensbasis anslås summen av all digital annonsering fra alle selskaper til å stå for utslipp av rundt 60 millioner tonn CO2 i løpet av et år. Det er mer enn hele Norges utslipp i 2022.
Nå har Sjømatrådet startet jobben med å feie for egen dør.
I fjor ble karbonfotavtrykket på laksekampanjene i Frankrike betraktelig redusert, og dette er bare starten på en større endringsprosess der bærekraft står i fokus.
65 prosent reduksjon
I Frankrike står bærekraft høyt på agendaen, og «people and planet» løftes stadig frem i ulike sammenhenger og hos ulike bedrifter. Da det franske mediebyrået Iprospect luftet et forslag om mer bærekraftige mediekampanjer, tente sjømatutsending i Frankrike, Trine Horne, på idéen.
Sjømatutdending i Frankrike, Trine Horne
Foto: Christina Neumann
– Dette var relativt ukjent landskap for meg, men vi valgte å gå for forslaget, forteller Horne.
Med det ble Frankrike det første av Sjømatrådets utemarkeder til å satse på mer klimavennlige mediekampanjer.
Det ga resultater. Fjorårets digitale og trykte mediekampanjer for norsk laks ble gjennomført med nøyaktig samme kvalitet, men med et langt lavere CO2-avtrykk.
– Avtrykket ble redusert med hele 65 prosent, sammenliknet med hva det ville vært om vi ikke hadde gått for en grønnere løsning.
I tall tilsvarer dette at CO2-utslippet gikk fra 29 tonn til 10 tonn, altså et kutt på 19 tonn CO2-ekvivalenter. Kuttet tilsvarer omtrent det samme som 193 flyreiser mellom Oslo og Paris ifølge SAS sin kalkulator for flyutslipp, 2600 biffmåltider, eller nesten 100 000 kilometer med bensinbil basert på beregninger fra framtiden.no – noe som tilsvarer ca. 40 kjøreturer fra Oslo til Roma.
Grønn koding
Internett er en stor bidragsyter til klimautslipp, blant annet på grunn av strømforbruket fra servere og dataoverføring- og lagring. All data som for eksempel tekster, bilder og videoer på internett ligger ett eller annet sted, og det krever strøm hele tiden. Og jo større filer og høyere oppløsning, dess mer strøm går med. Det forklarer hvorfor digitale kampanjer, videoer og poster i sosiale medier medfører utslipp av klimagasser.
Sjømatrådets mediebyrå i Frankrike, iProspect, har gjort det digitale klimaavtrykket mindre med det de kaller «green encoding», eller grønn koding på godt norsk.
– Det blir som å putte all reklamen inn i en vaskemaskin, og få ut noe som er renere og bruker mindre energi når vaskeprogrammet er ferdig, forklarer Trine Horne.
Enkelt sagt handler det om alt fra selve innholdsproduksjonen, filstørrelser og komprimering av data til sendeflater, lagring og målretting. For reklame i trykte medier er også trykkemetoder, papirkvalitet, transport og distribusjonsmåter en del av regnskapet.
Nybrottsarbeid
Digital «vasking» eller grønn koding er på manges lepper, men det er fortsatt en ganske ung bransje. Det finnes for eksempel flere ulike beregningsmodeller for klimagassutslipp, og flere metoder for å gjøre kampanjene mer klimavennlige.
– For oss er dette nybrottsarbeid, og det er mulig at vi fremover skal bruke andre metoder. Uansett har vi lært enormt mye, sier Horne som er stolt av hva de har fått til med bare litt ekstra innsats.
Sjømatrådet jobber nå med å finne ut av om det kan brukes en felles metode for alle land der norsk sjømat markedsføres. Det opplyser Camilla Beck som er direktør for markedsføring i Norges sjømatråd.
– Vi har satt i gang en prosess for å få oversikt over hva som eksisterer av karbonkalkulatorer og eventuelle standarder for å måle karbonavtrykk på markedsføring, sier hun.
Norges sjømatråd er i dialog med flere fagmiljøer, både i Norge og internasjonalt. I løpet av året skal Sjømatrådet starte kartleggingen av sitt eget karbonutslipp i betalte medier, for alle utemarkedene. Deretter skal det etableres et system for kontinuerlig måling og oppfølging, og settes mål for reduksjon av egne utslipp.
– Men digital bærekraft er selvsagt mer enn kun å velge karboneffektive digitale medier. Til syvende og sist handler det om all energibruk, og alle former for datalagring er svært relevante i denne sammenhengen, legger Beck til.
Flere tiltak i riktig retning
For laksekampanjene i Frankrike ble det også gjort andre tiltak for å gjøre markedsføringen mer bærekraftig. Blant annet ble mottakerne enda tydeligere definert enn det som er vanlig, for å unngå å bruke penger og elektrisitet på folk utenfor målgruppen. I tillegg var «ingen matsvinn» blant kriteriene, og det var ikke tillatt for mamma-influenserne å ha med barna sine i matlagingsvideoene.
– Dette er kanskje småting i den store sammenheng. Men vi har tro på at «alle monner drar», sier Trine Horne.
Når sjømatutsendingen nå planlegger neste års kampanjer i Frankrike, står selvfølgelig bærekraft og «ansvarlig mediekjøp» fortsatt høyt på agendaen. Nøyaktig hvordan avhenger av Sjømatrådets endelige planer og retningslinjer for mer ansvarlige mediekampanjer i alle utemarkedene.
