Onsdag inviterte Norges sjømatråd til et online-seminar i Seoul der dagligvarehandel, forbrukere og sjømat i koronakrisen var hovedtema. Her fikk norske eksportører og koreanske importører blant annet innsikt i forbrukeradferd, innovasjoner og den eksplosive veksten i netthandelen.
Vekstmarked i Asia
- Det sørkoreanske sjømatmarkedet er både annerledes og spennende. Dette er ikke bare ett av landene i hele verden som spiser mest sjømat, men også et land som har klart seg bemerkelsesverdig godt i korona-perioden. I de siste årene har 70 prosent av all norsk laks til Sør-Korea havnet i hotell- og restaurantsegmentet og «food service», som alle har vært hardt rammet av koronakrisen. Likevel er Sør-Korea blitt det største vekstmarkedet for norsk laks i Asia, sier Norges fiskeriutsending til Japan og Sør-Korea, Gunvar L. Wie.
Tre viktige drivere
Norge er den fjerde største sjømateksportøren til Sør-Korea, med en markedsandel på 4,8 prosent av all importert sjømat i 2019. I sin presentasjon pekte Wie på noen faktorer som har vært viktige drivere for den sterke veksten i laksemarkedet i 2020:
- Det har vært en voldsom vekst i matvarehandel på nett
- Kvinner i aldersgruppen 20-34 år har lagt sin elsk på norsk laks
- «Trygt å spise» er blitt en svært viktig faktor når koreanerne skal kjøpe sjømat
- Veksten i 2020 er bemerkelsesverdig, men vi ser at de sørkoreanske forbrukerne har omfavnet handel av matvarer på nett. Opphav og sertifiseringer er i tillegg blitt markører for kvalitet og trygghet, og vi forventer at dette blir enda viktigere etter hvert som netthandelen øker enda mer. For Norge er dette godt nytt, da norsk sjømat kun er slått av Sør-Korea når det gjelder preferert opphav, sier Wie.
Unge kvinner elsker norsk laks
Han peker på at Sjømatrådets årlige sjømatstudie i 25 markeder viser at norsk laks står sterkest i aldersgruppen 35-49 år, noe som kan forklare økningen i hjemmekonsum under koronakrisen.
- Vi ser en vekst i denne aldersgruppen også i Sør-Korea, men her ser vi i tillegg at det er kvinner i aldersgruppen 20-34 år som har den sterkeste preferansen for norsk laks. Dette er svært spennende, da vi jo snakker om fremtidens sjømat- og laksespisere. For verdikjeden i både Norge og Sør-Korea er denne kunnskapen gull verdt i markedsføringsjobben fremover, sier Gunvar L. Wie.
Varige endringer
Direktør for kundeservice i Kantar, Youngmi Lee, ga deltagerne et dypdykk i de viktigste forbrukertrendene i Sør-Korea.
- I 2020 kjører ikke lenger forbrukerne til gigantiske kjøpesentre for å handle, men velger enten mindre supermarkeder nær hjemmene sine eller gjør matvareinnkjøpene på nett. Det mest interessante er at denne trenden har fortsatt, også i de periodene der pandemien har gått tilbake. Denne utviklingen så vi både i juni, juli og august. Jeg tror derfor at dette er en endring som i stor grad er kommet for å bli, også etter at koronakrisen er over, sa Youngmi Lee under sin presentasjon.
Verdier trumfer pris
I likhet med i mange andre markeder har det også i Sør-Korea vært et økt hjemmekonsum av sjømat. Når forbrukerne tar sine innkjøpsvalg, er det imidlertid noen nye faktorer som er blitt mer avgjørende.
- Pris er faktisk ikke den største driveren. Det er langt viktigere for sørkoreanerne at maten er forbundet med helse, er trygg å spise, at de har tillit til produsentene og at disse tar et sosialt ansvar og ikke utnytter krisen, men heller kommer med emosjonell støtte i sine kampanjer. Dette er eksempler på hva som gir kjøpene deres merverdi og som trumfer pris. Når det kommer til opphav, er det fortsatt det koreanske som skårer høyest, men Europa og USA har en positiv utvikling, sa Youngmi Lee.
Fredag fortsetter Sjømatrådet sitt ukesprogram i Sør-Korea med et seminar i Busan. Dit er rundt 50 gjester fra verdikjeden invitert.
