Aldri tidligere har Norge eksportert sjømat for en så høy verdi som i 2024. Totalt ble det eksportert 2,8 millioner tonn norsk sjømat til en verdi av 175,4 milliarder kroner. Det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag - året rundt.
Samtidig må vi være forberedt på tøffere tider. Fjoråret var preget av kvotekutt for torsk og betydelige produksjonsutfordringer for laks, klimaendringer, konflikter, geopolitiske svingninger og økonomisk uro i det globale markedet. Mange av utfordringene vil trolig fortsette inn i 2025, og kanskje flere år frem i tid.
Under Sjømatrådets årskonferanse i begynnelsen av januar spurte vi derfor et knippe sjømattopper om deres tanker om den norske sjømatnæringen i dag og i fremtiden. De fire representerer ulike felt innen sjømatnæringen: havbruk, fiske/villfangst og økonomi.
Hvor står vi?
Fra scenen på Årskonferansen var det stor enighet om at dagens utgangspunkt er veldig godt med tanke på fremtiden for den norske sjømatnæringen.
Administrerende direktør i Råfisklaget, Svein Ove Haugland, er optimist både for sjømatnæringen som helhet, og for fiskerinæringen. Det til tross for de nevnte utfordringene.
-I fiskerinæringen er vi vant til at det svinger, men ser vi på de siste 25 årene har vi hatt en fantastisk verdiutvikling, sa han under panelsamtalen med de tre andre ekspertene.
Lakseprodusenten Cermaq, ved administrerende direktør Knut Ellekjær, fortalte om et produkt som fortsatt står sterkt.
- Etterspørselen er god og kvaliteten er høy, uttalte han.
Samtidig ble viktigheten av teknologiske nyvinninger trukket frem av både Rita Karlsen i Brødrene Karlsen og Dag Sletmo, senioranalytiker og – vice president i DNB. Ifølge de to har nyvinningene gitt bransjen et solid løft.
-De siste årene har det kommet flere teknologiske løsninger på markedet – effektive løsninger som har blitt mer tilgjengelige, ikke bare for lakseprodusenter, men for hele bransjen. Dette letter og forbedrer mye av arbeidet, understreket både Karlsen og Sletmo.
Se høydepunktene fra Sjømatnasjonen Norge 2025
Hvor går vi?
De fire sjømattoppene ser for seg at Norge fortsatt vil være en av verdens ledende sjømatnasjoner når kalenderen viser 2050.
-Det er en mye større optimisme i hvitfisknæringen i dag enn det var ved forrige krise for fem år siden. Nå kommer ungdommen til næringen. De vil gå om bord i båtene og de vil jobbe hos oss på land. Den teknologiske utviklingen er fantastisk, så vi ser i alle fall lyst på fremtiden og gleder oss til de neste 25 årene, sa Rita Karlsen.
Sletmo i DNB mener den norske sjømatnæringen og den tilhørende industrien har potensial til å bli så stor som helst.
-Vi vet at mer sjømat er en del av løsningen for å oppnå FNs bærekraftsmål. Her kan Norge virkelig bidra, både med produksjon og med deling av kunnskap.
Også Ellekjær i Cermaq ser lyst på fremtiden til tross for geopolitiske endringer som skaper svarte skyer i horisonten.
-Vi produserer et produkt som folk trenger å spise mer av i fremtiden. Derfor står sjømaten sterkt, uttrykte han.
Men sjømat-lederne pekte også på en rekke utfordringer som må takles for å oppnå en videre vekst i den norske næringen.
Hvor er utfordringene?
Det er ikke til å stikke under en stol at 2024 ikke bare har vært et glansbilde. Det har også vært et vanskelig år. Næringen har støtt på problemer i forhold til dyrevelferd, lakselus og – rømminger, kvoter og omdømme, for å nevne noe av det som ble omtalt under panelsamtalen.
-Vi som bransje må være ærlige å si at vi er ikke er flinke nok når det gjelder fiskevelferd og dødelighet, vedgikk Knut Ellekjær.
Utfordringene må løses for at Norge fortsatt skal være en verdensledende sjømatnasjon i 2050.
Før jul kom dyrevelferdsmeldingen som har som mål om å redusere laksedødeligheten til 5 %. Til våren kommer etter planen den nye havbruksmeldingen. Hva vil skje med trafikklysmodellen, hvordan skal CO2-utslipp reduseres og hvordan vil regjeringen stimulere til videre vekst?
Nye tiltak og reguleringer er nødvendige, men de skaper også usikkerhet i bransjen.
For fiskerinæringen skaper spesielt kvotereduksjonen usikkerhet, og Svein Ove Haugland i Råfisklaget mener kvotene må fastsettes ut fra et bedre kunnskapsgrunnlag:
-Vi høster av naturen, og i naturen går ting i sykluser. Det er helt avgjørende at forskerne forstår det som foregår i havet for å danne et grunnlag for god forvaltning. Nå er vi inne på et føre var spor. Det er forståelig, men hvis kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, så risikerer vi egentlig at vi prioriterer den miljømessige bærekraften på bekostning av den sosiale.
Hva gjør vi?
Alle sjømattoppene peker på forskning som en viktig del av løsningen for å lykkes med en bærekraftig vekst. Men forskning kan ikke løse utfordringene alene. Til det trengs det samarbeid. Samarbeid på tvers av næringen, mellom bank og finans, regulatoriske myndigheter og forskningsmiljøene.
Cermaqs Ellekjær gikk tilbake i historien og trakk frem vaksineutviklingen på 80-tallet som et godt eksempel på samarbeid. Vaksineringen av oppdrettslaks medførte sterk reduksjon av antibiotika i havbruksnæringen. Det var nettopp samarbeidet mellom næringsaktører, politiker og forskere som gjorde at prosjektet ble vellykket. Ifølge Ellekjær bør vi dra lærdom av dette i bekjempelsen av lakselus og fiskedødelighet.
Det ble også etterlyst en mer konkret definisjon av bærekraft fra politikernes side.
-De aller fleste politikere er enige om at de ønsker vekst, men den må være bærekraftig. Samtidig er det diffust hva de egentlig mener med bærekraft. Hvis næringen ikke får klare signaler om betydningen så vil det bli vanskelig å komme videre, sa Dag Sletmo i DNB.
Flere trakk frem at bærekraft betyr mer enn bare klima og miljø. En av dem var Svein Ove Haugland i Råfisklaget.
-Bærekraft handler også om hvordan vi skal ta vare på kystmiljøene og arbeidsplassene, understreket han.
Forbrukerne ble også nevnt som en viktig ingrediens i oppskriften for å lykkes de neste 25 årene.
-Det er dagens ungdom som skal spise det vi skal produsere i fremtiden. Hva ønsker de? Hva vil de ha? For å finne ut av det kan vi ikke sitte på hvert vårt nes. Vi må ut i verden og få med oss det som skjer, mener Rita Karlsen i Brødrene Karlsen.
For til syvende og sist er det jo forbrukerne både i utlandet og her hjemme som skal spise sjømaten som produseres i Norge.
