175,4 milliarder grunner til å snakke om norsk sjømat

Vi startet uka med å presentere sjømateksporten for 2024, som endte på rekordhøye 175,4 milliarder kroner.

Aldri tidligere har Norge eksportert sjømat for en så høy verdi. Totalt ble det eksportert 2,8 millioner tonn. Det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag - året rundt. 

Da må vi, naturlig nok, eksportere sjømaten vår. Men som NUPI-direktør, Dr. Kari M. Osland, kunne minne oss på – regelsettet som ble etablert i etterkrigstiden utfordres stadig, og det vil kunne være krevende å drive global handel i 2025.

- For å sitere Jens Stoltenberg, butikk er også politikk, ytret Osland. Det er behov for mer samarbeid – for øvrig en rød tråd gjennom dagen – og sjømaten må forholde seg til det sikkerhetspolitiske landskapet, som berører det økonomiske domenet.  

Og når sjømaten vår sprer seg ut over 150 land, var det naturlig å dykke ned i et par sentrale mottakerland. Våre sjømatutsendinger til Italia og Sørøst-Asia, Tom-Jørgen Gangsø og Åshild Nakken, plasserte norsk sjømat trygt på det globale kartet.

Den norsk-italienske handelsrelasjonen strekker seg flere århundrer tilbake. At det i det i hele tatt finnes egne tørrfiskfestivaler for å hedre den urnorske råvaren er en påminnelse om fiskens kraft – og har gitt Norge et solid fotfeste som leverandør av tørrfisk, laks og bacalá til støvellandet.

Og med 1000 år i banken er den fragmenterte dagligvarehandelen som gir 1000 muligheter framover, ifølge Gangsø.

Det er også verdt å holde blikket østover. Og med en fersk frihandelsavtale med Thailand i kofferten er det ekstra spennende å se på mulighetene som de knappe 700 millionene som bor i regionen. Norsk sjømat treffer asiatiske ganer svært godt, og et nysgjerrig publikum ble kjent med markedsinvesteringene blant annet i Thailand, Taiwan, Vietnam og Malaysia.  

De siste fire årene har Sørøst-Asia hatt en årlig vekst i sjømateksporten på 21 prosent – ytterligere bevis på regionens kraft. Flere land i regionen, sammen med Kina og India, er å finne på listen over verdens største økonomier frem mot 2050, og tyder på et sterk vekstpotensial også fremover. 

Se de mest populære innleggende fra Sjømatnasjonen Norge 2025 

Med 2025 på kalenderen var det også en gyllen anledning til å se tilbake til 2000-tallet, og ikke minst rette blikket mot 2050.  

Seniorforsker ved SINTEF, Dorothy Dankel, tok publikum med på en reise mot det etter hvert sagnomsuste 2050, og la vekt på behovet for enda tettere samarbeid mellom industri og forskning.  

Jeg synes en stor del av suksessen til sjømateksporten har vært samarbeidet mellom forskningen, næringen og myndigheter siden dag én, forklarte hun fra scenen. 
Teknologisk innovasjon har alltid preget sjømatnæringen. Dankel pekte på en rekke muligheter inn mot 2050, blant annet:

• Digitalisering og KI-basert sanntidsregistrering av villfanget sjømat
• Bærekraftsrapportering som konkurransefortrinn
• Transformativ endring. 

Og det hun selv lanserte som den mest «kontroversielle» av dem, genredigering gjennom CRISPR-teknologien. Den revolusjonerende oppdagelsen innen bioteknologi, hvor man kan skru av og på egenskaper i genomet. Til tross for at man har jobbet med dette for laks i over ti år har Miljødirektoratet stoppet test av dette i sjø. Dankel manet til debatt – og mulighetene for en ekte «gamechanger» i alle næringer. 

Konferansens siste programpost var en samtale om fremtiden ledet av Sjømatrådets Christian Chramer. Flankert av Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag, Rita Karlsen fra Brødrene Karlsen, Knut Ellekjær i Cermaq Norge og DNBs Dag Sletmo tråkket de opp stien rundt sjømatnæringen anno 2025 – før blikket ble rettet mot fremtida og de ingrediensene de mener er med i oppskriften på veien.  

Det er utfordringer som må tas tak i, men gjennom fortsatt samarbeid mellom næring, forskning og myndigheter, samtidig som man evner å lytte til markedet og vinne kampen om nye generasjoner var det enighet om næringen vil kunne håndtere disse. 

Under kan du se, eller lese sjømattoppene sine egne fremtidsrefleksjoner.