På post for skreien

Skal vi forstå Norge må vi forstå torsken. Ingen fisk har betydd så mye for utviklingen av landet. Muskuløs og i sitt livs beste form etter den lange svømmeturen fra Barentshavet, kommer skreien hvert år etter juletider tilbake til gyteplassene sine. Å vite at den i tusener av år har svømt i flere hundre kilometer for å finne sin make, å vite at nettopp denne vandringen har gitt oss muligheten til å høste i overflod av naturen, gjør oss ydmyke.

Derfor nyter vi våre skreimåltider med andakt.

Derfor er vi så stolte av skreien.

Derfor vil vi tilby verden den beste maten vi har å by på, som de forventer og betaler for.

Og derfor gir vi den et hedersmerke i ryggfinnen for at ingen skal være i tvil; dette er skrei av ypperste kvalitet.

Tørrfiskambassadør og kokk Paolo Barrale besøker i disse dager Lofoten. Her var han med skreipatruljens Åge Jakobsen på Napp hvor det ble pakket skrei.  Foto: Merete Kristiansen, Sjømatrådet

Slik  har skreien fått sin egen kvalitetsstandard og sin egen patrulje!
Torskenæringa har jobbet sammen for å nå målet med kvalitetsmerkeordningen for skrei, og vi i Sjømatrådet forvalter ordningen på vegne av næringa og alle bedriftene som tar dette kvalitetsløftet sammen. En egen kvalitetsstandard er skreikjøpernes garanti for at skreien er av førsteklasses kvalitet. Standarden gir skreien kvalitetsmerket som den bærer med seg ut i verden. Den innebærer at fisken behandles som den eksklusive maten den er fra fisker til forbruker. Da ordninga startet var 10 fiskeribedrifter med i skreimerkeordninga, i dag har vi 69 som pakker skrei av beste kvalitet.

Kvalitetsstandarden gir skreien kvalitetsmerket som den bærer med seg ut i verden.

Til å passe på at merkevarestandarden følges, har et uavhengig organ, Skreipatruljen, i oppgave å kontrollere at kravene følges. Skreipatruljen kontrollerer kvalitetsmerket Skrei både på pakkeanlegg og på store omlastningsterminaler i Norge og Europa. Gjennom kontrollene som Skreipatruljen gjør, er vi i stand til å dokumentere at kvalitetskravene i standarden følges. Hvert år opplever dessverre skreipatruljen avvik fra kravene, og Sjømatrådet har da myndighet til å inndra skreimerket, noe som verken er god reklame for fiskerne, fiskebrukene eller markedene. Derfor har vi, som forvalter kvalitetsmerket på vegne av næringa, også som mål å samarbeide med aktørene for å utbedre avvikene og få dem inn i merkeordningen igjen så hurtig som mulig. Til beste for alle parter, som alle er bærer av vår kollektive stolthet for fiskens kvalitet i et langt og bærekraftig perspektiv.

Italienske kokker og matskribenter lar seg inspirere av kokk Gunnar Jensen som tilbereder tørrfiskretter på Mathallen i Tromsø.

Når franske og italienske kokker nå er i Lofoten for å oppleve skreifiske og se hvordan vi behandler den eksklusive råvaren de skal tilberede for kresne franske og italienske ganer, er fokus på kvalitet og kvalitetsmerking noe de er familiære med og svært opptatte av. Selv bærer de stolte vintradisjoner, hvor vinen er håndverk, natur, kultur og betydelige inntekter for landet. Kokkene er begeistret for kvalitetsgarantien og merket «Skrei», som er vissheten næringa kan gi dem på at dette er fiskens grand cru classe. Det kokkene opplever på pakkeriet på Napp i dag, er lik vår interesse for deres vin og vinproduksjon. Vi vil også vite om druestokkenes miljø, hvordan de behandles, hvordan vinen produseres – kort sagt hvor kommer vinen fra? Hvordan ser det ut der, og hvem gjør hva for å lage ypperste kvalitet? Kokkenes møte med skreipatruljen som kontrollerer dagens fangster, er for våre utenlandske gjester gjenkjennbart overfor deres egne sertifiseringsmyndigheter, de som passer på at vi får ypperste klasse vin, når vi kjøper vin med varemerket ypperste klasse.

Kvalitet lønner seg. Kvalitetsmerket er en økonomisk suksess for kysten og den kvalitetsmerkede skreien er mer populær enn noensinne. Den slo alle salgsrekorder både i Norge og utlandet i forrige sesong. Vi har over år satset betydelige midler for å gjøre kvalitetsstandarden kjent, lære utlendingene om skreiens historie og bygd merkevaren «Skrei» til en kvalitets- og økonomisk suksess. Norsk torsk øker sin verdi og under fjorårets skreisesongen solgte Norge 60 prosent mer fersk torsk enn året før. Vi eksporterte torsk for 12 milliarder kroner i fjor. Kvalitetsmerkeordningen har ført til at god råstoffbehandling lønner seg, og både fiskere, pakkeanlegg og eksportører får bedre betalt for skreien enn artsfrenden torsk.

Og viktigst av alt; vi byr verden på den ypperste maten vi har. Skreien selger også vår stolte historie som fiskerinasjon.

Derfor er vi på post for skreien.

Kvalitetsmerkesjef Marit Sogn Grundvåg og seniorrådgiver Bardon Steene i Sjømatrådet har ansvar for kvalitetsmerkeordningen.

SKREVET AV: Marit Rein