For kinesere som liker sterkvinen Vermouth var november en spesielt fin måned. Da gjennomførte Finansdepartementet i Kina den største tollreduksjonen i landet siden 2015, noe som reduserte avgiften på denne vinen fra 65 til 14 prosent. Det er imidlertid ikke bare Vermouth-elskerne som nå kan glede seg over lavere tollsatser i Kina.
Av Sigmund Bjørgo, fiskeriutsending, Kina
På listen over de 187 ulike forbruksvarene som berøres finner vi blant annet medisiner, kosmetikk, hygieneprodukter, klær, mat og kjøkkenmaskiner. For norske varer er det reduksjon i tollsatsen på sjømatprodukter som vil ha mest effekt. Her ble tollsatsen på fryst atlantisk laks, fryst lodde og fryst krabbe halvert fra 10 til 5 prosent, mens fersk krabbe gikk fra 14 til 7 prosent og fryste reker fra 5 til 2 prosent.
Hva er årsaken til at Kina nå gjennomfører store kutt i tollsatsene? Noen vil selvfølgelig argumentere for at dette er et bevis på at Kina er i ferd med å åpnes mer opp og at dette er en del av politikken for økt handel og konsum i landet. Samtidig kan det argumenteres for at dette vil bidra til å redusere den såkalte «daigou»-handelen. Dette er i praksis en parallellimport der man unngår beskatning. Små uorganiserte agenter rundt i verden handler varer og sender dem i posten til Kina for salg der. Dersom jeg i Shanghai har drømt om en spesiell jakke som bare finnes på New Zealand, kan jeg enkelt finne en kinesisk agent i New Zealand som kjøper jakken og sender den i posten rett hjem til meg, mot en liten kommisjon. På denne måten unngår man fortolling, og sikrer at varen er ekte og ikke en kinesisk piratkopi. Tollreduksjonen kan også redusere kinesernes kjøpelyst når de drar på utenlandsreiser. Tradisjonen i dag er at kinesere fyller opp kofferter med alle mulige produkter når de er på ferie. Fra Norge hamstrer de gjerne trankapsler, morsmelkerstatning og Freia melkesjokolade som de tar med seg hjem og til sine venner.
Dette har også vært motivasjonen bak åpningen av frihandelssoner rundt omkring i Kina, som benytter seg av «cross border trade». I disse geografiske områdene kan selskapet fritt lagre importerte varer og slipper å tollklarere varen før den faktisk er solgt og blir fraktet ut av frihandelssonen. Avisen South China Morning Post har estimert at 59 millioner kinesere i år vil benytte seg av denne grensehandelen, og at de vil handle for 1,85 milliarder yuan (2,3 milliarder norske kroner).
For norsk sjømatnæring er tollreduksjonen utvilsomt et positivt utviklingstrekk. I fjor importerte Kina over 14.000 tonn fryst laks, noe som utgjorde 24 prosent av all laks landet importerte. Chile eksporterte 90 prosent av denne fryste laksen. Med frihandelsavtale og følgelig null prosent importtoll har Chile en klar konkurransefordel, en fordel som nå blir redusert. Norge hadde over 50 prosent markedsandel selv på fryst laks i 2010. Det bør derfor være mulig å vokse også her nå som markedsadgangen for norsk laks er forbedret.
Også for de andre artene vil tollreduksjonen bidra positivt for å øke kinesernes appetitt på importert sjømat. Sjømatrådet gjennomførte i høst en studie for å avdekke potensialet for flere norske sjømatarter. Studien viser at kineserne spiste over 9.000 tonn lodde i fjor, noe som er en vekst på ufattelige 76 prosent årlig siden 2012. Her har Norge 40 prosent av det kinesiske markedet, og med den økte loddekvoten for neste år vil Norge være i stand til å kunne øke andelen. Studien viste også at kineserne spiser 15.000 tonn importert krabbe og 32.000 tonn kaldtvannsreker. Samtidig er det en generell forventning at kinesernes appetitt for importert sjømat bare vil vokse i årene fremover.
Det er med andre ord ikke markedsstørrelsen og mulighetene som er begrensende i Kina. Tollreduksjonen var dermed en meget gledelig nyhet. Og aller mest for de som drikker Vermouth.
