Hvitfisk – Norges glemte gull som fortjener en større plass

Når kvotene for torsk, hyse og sei reduseres år for år, er det ikke bare fiskeren og fabrikken på kaia som kjenner det på kroppen. Det rammer også hele lokalsamfunn, bedrifter som leverer utstyr og tjenester, og i siste instans også veksten for Norge som nasjon. 

Vi snakker om en næring som skaper enorme verdier og sørger for tusenvis av arbeidsplasser. Til tross for at hvitfisken er vår nest største eksportnæring etter olje og laks, står den likevel ofte i skyggen.

Derfor har Sjømatrådet, i tett samarbeid med næringen, satt en ny strategi for hvitfisk i møte med de tøffe utfordringene vi står overfor. Målet er enkelt, men viktig: å maksimere verdien av den hvitfisken vi har, slik at vi kan dempe effektene av den nedgangen som nå er uunngåelig. 

I en fersk ringvirkningsanalyse fra Nofima som ble presentert på Torskefiskkonferansen i Tromsø på torsdag, ser vi tydelig hvordan hver eneste krone som hvitfisknæringen skaper, skaper flere kroner i lokalsamfunnene. 

I den fiskeribaserte verdikjeden var det i fjor 36 300 sysselsatte og en samlet verdiskapning (inkludert ringvirkninger) på 40,3 milliarder kroner. Det betyr at hver eneste av disse jobbene bidrar med i overkant av en million kroner i verdiskapning for landet. 

Hvordan kan en så stor bidragsyter gå så ubemerket hen på den nasjonale scenen?

Kvotereduksjoner rammer ikke bare økonomien her og nå, men også vår framtid. I 2025 er kvotekuttet fastsatt til 25 prosent, og det kan ta opptil fem år før eksportvolumet av fersk torsk når dagens nivå igjen – kanskje først i 2030. 

Dette inkluderer torsk fra oppdrett, som vil være viktig for at vi opprettholder Norges posisjon på fersk torsk i årene som kommer. Samtidig vil volumet til fryst torsk trolig ligge under dagens nivå helt frem til 2029. Også hyse og sei står foran en periode med reduserte kvoter. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utfordringene i hvitfisknæringen allerede har bidratt til å bremse veksten i fastlandsøkonomien. Effekten er reell, og den vil ikke bli svakere fremover.

Men etter stormen kommer alltid roligere farvann. Hvitfisknæringen har møtt vanskelige tider før. Vi vet at det er mulig å stake ut en kurs som bringer oss gjennom dette. De nye kvotene er gitt og kan ikke endres uten at vi setter fremtidens fiskebestander i fare. Det er bærekraft i praksis, tross alt. 

Kvotepolitikken bestemmes av politikerne, men det vi i næringen kan gjøre, er å maksimere verdien av det vi har, til tross for begrensningene. Sjømatrådet har sammen med en bred markedsgruppe og ulike deler av næringen satt en kurs som skal bidra til at vi klarer å holde stø retning i et urolig farvann.

En sentral del av strategien framover er seien. Den har et betydelig verdipotensial som vi ikke utnytter fullt ut i dag. «Make saithe great again» er en frase som vi kommer til å høre mer av fremover. For sei har alt som skal til for å bli en suksess, men det krever også at vi tar grep og sikrer den posisjonen i markedene. 

Frankrike, Tyskland og Sverige er nøkkelmarkedene i denne satsingen, og vi vil finansiere denne prioriteringen ved å redusere investeringene i torsk betydelig i andre markeder, med unntak av USA og Spania. Det svir, men vi tror det må til.

Dette er en omstilling som må til hvis vi skal sikre den verdien som ligger i seien, samtidig som vi forsvarer vår plass som verdensledende på torsk i viktige markeder. 

Når Island til neste år tar over som markedsleder på torsk, blir vår evne til å beholde torskens plass i forbrukernes hoder av kritisk betydning. Økt opprinnelsesmerking – hvor fisken kommer fra – på fryst torsk i våre kjernemarkeder vil være avgjørende, og for fersk torsk må vi benytte oss av våre fortrinn: Skreien i sesong og fersk norsk torsk fra både villfisk og oppdrett utenom sesong.

For å lykkes med hvitfisk må alle bidra. Fiskerne må prioritere kvalitet og stabil tilgang til sei i markedene, og landindustrien må ta sin del av ansvaret for at seien holder høyeste kvalitet. Eksportørene må satse på å bygge en stabil distribusjon i kritiske markeder, og vi i Sjømatrådet vil være en aktiv støttespiller, som jobber målrettet for å få seien til å skinne i møte med både konsumenter og distribusjonskanaler. 

Samtidig må vi holde to tanker i hodet på en gang. Torsken vil komme tilbake, og vi må fortsette å jobbe for torskens posisjon i våre kjerneområder uten å gi opp verdifulle markedsandeler til konkurrentene.

Hvis alle klarer å stå sammen, kan vi bringe hvitfisken ut av skyggen og inn i rampelyset som en av Norges mest betydningsfulle produkter. Det er på tide at vi retter oppmerksomheten mot de utfordringene og mulighetene som venter oss. 

Ved å styrke vår posisjon på sei, opprettholde torskens verdi og bygge en bærekraftig strategi for fremtiden, kan vi stå sterkere rustet – klare for å møte neste storm med fornyet styrke.

Kronikken er tidligere publisert i Fiskeribladet