I en kronikk lørdag 6.juli tilkjennegir Morten Strøksnes sin egen forvirring  om norsk laks og ulike aktører i sjømatnæringen. Med utgangspunkt i sommerens debatt rundt Helsedirektoratets kostholdsråd, og med en teknikk hvor han argumenterer mot gamle påstander om oppdrettsnæringen, bidrar heller ikke Strøksnes til å redusere forvirringen. Men det var kanskje målet med kronikken?

Dette leserinnlegget stod på trykk blant annet i Bergens Tidende den 10. juli 2013.

Siden Norges sjømatråd også blir omtalt, benytter jeg anledningen til å kommentere noen  av Strøksnes’ utsagn:

For det første: Norges sjømatråd har ingen autoritet til å gi kostholdsråd, verken i Norge eller i utlandet. I Norge er det Helsedirektoratet som gir kostholdsråd og i utlandet er det vedkommende lands myndigheter. Når slike råd foreligger, benytter vi selvfølgelig disse rådene aktivt i vårt markedsarbeid, og vi arbeider aktivt for at disse rådene blir kommunisert på offentlige nettsteder. Det har vi gitt uttrykk for overfor norske myndigheter. Men det endrer ikke det faktum at det er norske myndigheter som er ansvarlig for meldinger som legges ut på det offentliges nettsider, som den norske ambassaden i Frankrike og Helsedirektoratet.

For det andre: Eksportutvalget for fisk skiftet  1.januar 2011 navn til Norges sjømatråd og undertegnede har siden 2003 vært administrerende direktør. Norges sjømatråd mener ikke at norske forskere er «femtekolonister», men snarere er vi tilhengere av at Norge skal ha en stor forskningsinnsats for å kunne forstå og dokumentere miljøeffekter av fiskeri- og havbruk og for å kunne videreutvikle en kunnskapsbasert sjømatnæring i Norge.

For det tredje: Kveis i villfisk er ingen nyhet. Personlig er jeg en storforbruker av fisk, og helt fra jeg var barn i Bø i Vesterålen på 1960-tallet lærte jeg at det kunne være kveis i fisk. At Strøksnes tilsynelatende først nå har oppdaget det, og ønsker å «blåse nyheten», står i stil med resten av kronikken.  Detaljerte kontroller av laks til konsum viser ingen forekomst av kveis i laks fra oppdrett. Dette skyldes først og fremst  varmebehandlet fôr.  Når det så gjelder «nyheten om kveis i norsk laks» som Strøksnes referer til, antar jeg det henvises til en studie utført av Veterinærinstituttet, hvor det ble oppdaget kveis i det som kan betegnes som «taperfisk». Dette er fisk som taper kampen om fôret (derav betegnelsen taperfisk), og som blir sortert ut slik at den aldri vil nå slaktemoden størrelse. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har vurdert studien og konkludert med at det ikke er  grunn til å advare noen mot å spise rå laks, eller å endre regelverket for konsum av rå laks.

Sjømatrådet bygger vår informasjon på vurderinger fra norske faglige autoriteter. Det har ikke vært trukket noen faglige konklusjoner som tilsier at vi burde endre vår informasjons- og markedsføringsstrategi i viktige markeder for norsk sjømat.  At Morten Strøksnes er forvirret, vil ikke endre på vår strategi. Det vil heller ikke endre mine matvaner, som nå i sommermånedene vil bestå av laks, breiflabb og kvalkjøtt på grillen. For ikke å snakke om nytrukket fersk sei fra Bø. Og det vil ikke endre Helsedirektoratets kostholdsråd som sier at norske forbrukere bør spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruke fisk som pålegg. Rådet tilsvarer totalt 300-450 gram ren fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.

God sommer!

SKREVET AV: Terje E. Martinussen