Publisert i Nordlys 24.november 2016
Norsk laks finner veien til stadig nye markeder. Det samme gjør negative oppslag om de utfordringene bransjen jobber for å løse. Skal vi sikre omdømmet til den norske laksen ute i verden, starter jobben hos næringen selv her hjemme.
Havbruksnæringen er en framtidsnæring for Norge. Drøyt 50 års kunnskaps- og teknologiutvikling har brakt Norge i verdenstoppen på kompetanse om hvordan vi kan bruke akvakultur til å produsere mat i havet. Dette har dannet grunnlag for den norske oppdrettslaksen og en næring som skal bidra til å sikre vår framtidige velferd.
I Norge stiller vi strenge krav til havbruksnæringen og næringen har de siste tiårene løst en rekke produksjonsutfordringer. Mens det på 80-tallet var nødvendig å benytte antibiotika i lakseproduksjonen, er det i dag kun en halv prosent av fisken som får denne behandlingen.
Den norske sjømatnæringen er mer enn bare laks. Norge har lange tradisjoner som fiskerinasjon basert på bærekraftig forvaltning av ressursene i havet. De siste årene har laksen tatt over som motoren for sjømat fra Norge.
Det er en fantastisk historie, men det forplikter. I framtiden er det viktig at vi klarer å ivareta og utvikle alle deler av villfisknæringen, samtidig som havbruksnæringen vokser. Dette krever at vi i enda større grad ser hele sjømatnæringen i sammenheng og sikrer en bærekraftig og trygg sameksistens og utvikling. Mer forskning på samspillet mellom villfisk og havbruk kan bidra til dette.
Enkelte er skeptisk til den norske havbruksnæringen. Det som påvirker tilliten mest, er hvordan næringen tar vare på fisken og hvordan havbruk påvirker miljøet under og rundt oppdrettsanleggene. Men også den økte verdiskapingen og ringvirkningene fra havbruksnæringen påvirker folks tillit.
Kantar tns gjennomfører årlige målinger av omdømmet til den norske havbruksnæringen i Norge. Det siste året har omdømmet styrket seg noe.
Det som i størst grad bidrar til den positive endringen er folks opplevelse av havbruksnæringen som en viktig bidragsyter til norsk økonomi. Havbruksnæringen er en viktig næring for Norge.
Men om tilliten til næringen skal styrkes ytterligere, må utfordringer med miljø, dyrevelferd og bærekraft løses. Her må selskapene i enda større grad selv på banen og fortelle hva de gjør.
Negative historier om lakselus og lusemidler som påvirker oppdrettslaks og villfisk svekker tilliten til havbruksnæringen i Norge. Dette er en omdømmeutfordring som krever felles handling fra havbruksnæringen.
På samme måte som laksen finner veien til nye markeder rundt om i verden, finner også bilder og medieoppslag om lakselus og rømming veien til internasjonale konsumenter. Arbeidet med å sikre tilliten til havbruksnæringen ute i verden starter her hjemme.
Det betyr at utfordringene må løses. Og mens dette skjer, må vi styrke fortellingen om det arbeidet havbruksnæringen gjør for å sikre bærekraften i lakseproduksjon.
Havbruksnæringen bruker milliarder hvert år på tiltak og teknologiutvikling som trolig vil løse utfordringene med lakselus innen få år. Nye produksjonsmetoder, ulike former for lukkede anlegg og anlegg som flyttes lenger ut i havet er under utvikling. Tiltakene viser at næringen ta grep for å finne løsninger på de utfordringene som i dag skaper tvil om næringens bærekraft. Denne kunnskapen må i større grad deles med det norske folk.
Norges sjømatråd vil bygge kunnskap om havbruksnæringen her hjemme og i de internasjonale markedene. Gjennom tilstedeværelse i våre 20 viktigste sjømatmarkeder skal vi bidra til at de som kjøper norsk laks har et korrekt bilde av den norske havbruksnæringen. Den norske laksen er fremst i verden. Gjennom felles innsats her hjemme kan den norske havbruksnæringen sikre at Norge beholder sin posisjon som verdens beste sjømatnasjon.
Vi vil samtidig utfordre den norske havbruksnæringen til enda større åpenhet. Til å delta i den offentlige debatten. Til å være åpen om både de gode historiene, men også de vanskelige.
Den norske laksen og de verdiene den skaper gjennom havbruksnæringen er ikke bare et selskapsanliggende, men en nasjonal ressurs. Det er et anliggende for fellesskapet hvordan vi forvalter den.
De som får produsere laks i fjorder som tilhører fellesskapet, må ta samfunnets behov for informasjon på alvor. Åpenhet skaper tillit.