Norske myndigheter har invitert til å gi innspill til de foreslåtte kostrådene. Norges sjømatråds høringsinnspill er nå ferdigstilt og sendt til myndighetene.
– Dette er et viktig tema, og vi har prioritert å jobbe fram et innspill som Helsedirektoratet kan ta med i betraktningen når arbeidet når fortsetter, sier kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd, Martin Skaug.
I vårt innspill skriver vi blant annet:
"Vi har forståelse for at Helsedirektoratet ønsker å forenkle rådene, og har laget et samlet råd for proteinkilder. Samtidig er det, med rådenes hensikt i minne, vesentlig å påpeke at fisk og sjømat skiller seg ut i form av essensielle næringsstoffer som kan være vanskelig å få dekket gjennom andre råvarer. Du kan finne jod, selen, D-vitamin og omega-3-fettsyrer naturlig i fisk og sjømat."
"Hovedbudskapet i rapporten er at helsefordelene av å øke inntaket av fisk og spise to – tre måltider i uken, oppveier risikoen for eventuelle negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk, noe som gjelder alle aldersgrupper."
"Dette er et relevant bakteppe for de norske kostrådene, og er et enkelt budskap det er godt å kunne stille seg bak. I en tid hvor sjømatkonsumet fortsetter å falle er det vesentlig at et slikt systematisk kunnskapsarbeid ligger i bunn."
Bør sjømat være en egen kategori?
Videre i høringssvaret skriver vi:
"I tillegg bør man se nærmere på forbrukeres forståelse av begrepet sjømat, og vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å inkludere skalldyr eksplisitt. Skalldyrenes positive næringsinnhold blir ytterligere gjort tilgjengelig i skrivende stund, i studier gjennomført av Havforskningsinstituttet. Dette er nok et argument for å ha et eksplisitt råd om inntak av fisk og sjømat, både som kilde til protein og andre viktige næringsstoffer – i én og samme kategori."
"Fra vår side anmoder vi også om en konsistent linje på hvordan man gir relevante eksempler og tips til hvilke kilder som kan være relevante for å sikre tilstrekkelig inntak. Et eksempel på dette er i innledningen, hvor man både refererer til «fet fisk, som laks, makrell og sild», «mager fisk som torsk, sei og hyse», og «fjærkre, som kylling, kalkun, and og høns»."
Har belyst viktigheten av å gjenspeile tilbudet av sjømat
Sjømatrådet leverte i likhet med flere andre sine innspill med sine vurderinger om hvordan arbeidet med og kommunikasjonen rundt de norske kostrådene.
– Vi har jobbet innenfor vårt mandat og bestillingen fra Helsedirektoratet, og det er blant annet å belyse hvordan kommunikasjonen rundt kostrådene kan være. I høringssvaret har vi også lagt vekt på viktigheten av å favne om hele tilbudet av sjømat som finnes for nordmenn, sier Skaug, som viser til følgende utdrag fra Sjømatrådets innspill:
“Derfor ber vi Helsedirektoratet om å sikre at kostrådene ikke impliserer at inntaket av fisk og sjømat skal begrenses til villfanget sjømat fra et bærekraftperspektiv, men også er tydelige på hele artsmangfoldet og produktbredden som er å finne på det norske matfatet, eksempelvis laks og ørret fra havbruk, blir med – ettersom fisk og sjømat som kategori scorer såpass godt på bærekraftparametre.”
I spørsmålet om bærekraft har vi også fremhevet følgende:
"Det beskrives i innledningen av høringen at klima- og miljømessig påvirkning av ulike matvaregrupper omtales. Med det som utgangspunkt mener vi at det under avsnittet «praktisk informasjon» med fordel kunne vært gitt et bedre grunnlag for sjømat som bærekraftig og klimavennlig proteinkilde. Sammenlignet med andre animalske proteinkilder kommer sjømaten svært godt ut, ifølge en SINTEF-studie gjort i 2020."
Sjømatglede er fremdeles essensielt
– I tillegg har vi gitt innspill på hvordan en tydelig og stringent kommunikasjon blir viktig når kostrådene skal formidles til den norske befolkningen. Vi har god erfaring med å kommunisere til flere av de relevante målgruppene, og har opparbeidet oss stor kunnskap om formidling av sjømatglede, som vi håper vil kunne komme til glede for arbeidet videre, avslutter Skaug.
