Hver dag spises det 42 millioner måltider norsk sjømat. Kravstore kunder med all verdens muligheter velger makrell i Japan, laks i USA, klippfisk i Brasil, sei i Storbritannia og kongekrabbe i storbyer som Seoul, Bangkok, Shanghai og Paris – og de velger norsk.
Gjennom tiår med eksport av sjømat har Norge bygd opp kjennskapen, preferansen og ikke minst tilgangen for norsk sjømat i markeder over hele verden. Det har gjort sjømaten til en norsk eksportvare som i 2021 passerte 120 milliarder kroner i verdi. Og selv med en verden i endring vokser den norske sjømateksporten. Etter de første ni månedene i 2022 er eksportverdien allerede 109 milliarder kroner, og dermed blir det også i år ny eksportrekord.
Kompleks verdikjede
Når en fisker leverer sin fangst på kaia, lakseoppdretteren sender laksen med brønnbåten eller truckføreren ser trailerens baklys forsvinne i høstmørket, vet de at de har gjort sin del av jobben i en lang, spennende og kompleks verdikjede.
Den norske sjømatnæringen starter med kvoter og konsesjoner og ender på middagsbordet i et hjem, på restaurantbordet eller i takeaway-innpakning for folk på farta. I alle ledd imellom er det sjømatnæringen, leverandørindustri, myndigheter, transportører, handelsledd og mange flere som bidrar til å sikre at maten kommer raskt, trygg og sunn frem til kunden.
Avhengige av tillit
De mange, og ofte usynlige, bidragene på veien fra fjord til bord er det som gjør Norges sjømatnæring så verdifull og så viktig. Det er summen av all innsats som skaper verdiene, og det er summen av innsats som sikrer kundene de varene de ønsker.
I andre enden sitter det kunder med et hav av valgmuligheter. Blant alternative proteinkilder, opprinnelsesland, produkter og kombinasjoner må vi derfor gjøre det vi kan for at kunden fortsatt velger norsk sjømat. Vi er avhengige av å ha bygd tillit til norske varer, tilgjengeliggjort våre produkter, kunne levere i ønske format og være et godt bærekraftvalg.
Stor konkurranse
Sannhetens øyeblikk er foran fiskedisken, ved restaurantbordet – og i økende grad når kunden scroller på mobilen for å få levering på døra. Det er en kamp om kundenes oppmerksomhet, og våre konkurrenter investerer stadig mer for å sikre sine produkter plass.
Norsk sjømat konkurrerer ikke bare mot sjømat og andre proteinkilder, men i økende grad også mot andre produkter. I et marked som Tyskland har veganske produkter større markedsinvesteringer enn rødt kjøtt, og i en verden i endring vil konkurransen øke ytterligere.
Ekstraordinær innsats
Gjennom koronapandemien har restaurantkonsumet blitt erstattet med et økende hjemmekonsum, og i markeder over hele verden har man måtte tilpasse seg til endringer i smittevernregimer, transportmuligheter og endringer i salgsleddet. At den norske sjømaten kom ut av pandemien med en eksportrekord i 2021, var ingen selvfølge, men skyldes ekstraordinær innsats i alle ledd av verdikjeden.
Selv om det blir et nytt rekordår i 2022, er nye utfordringer aldri langt unna for den norske sjømatnæringen. Krigen i Ukraina, energikrisen i Europa, en stigende rente i USA og nedjusteringer av OECDs vekstanslag i Europa er mørke skyer på himmelen for norsk sjømat.
Samarbeid viktig
Redusert kjøpekraft, økte råvarepriser, høyere drivstoffkostnader, økte produksjonskostnader og dyrere transportkostnader er noe av det som allerede treffer sjømatnæringen og kundene. I tillegg har kortstokken alltid en joker eller to på lur. Det betyr at samarbeidet som har vært en viktig del av suksessoppskriften, må styrkes.
Verden er i endring
Kunnskap om hva som er våre sterkeste kort må gjøres mer kjent slik at vi kan bruke dem på best mulig vis. Vi må spille på lag slik at vi vinner sammen, og vi må ha blikket både på de endringer i spillereglene som skjer over tid og de som kan komme over natten. Da kan vi sammen styrke verdien av norsk sjømat og bidra til økte eksportinntekter, økt verdiskapning og enda flere fornøyde kjøpere av norsk sjømat.
I en verden i endring er ingenting sikkert, men vi vet at de markedene vi jobber med i dag vil være annerledes i morgen.
