Når tørrfisk havner på en “svarteliste” som gir ugunstige handelsvilkår, da må noe gjøres.
Norsk tørrfisk + Nigeria = sant, for nigerianere har spist norsk tørrfisk i flere århundrer. Daglig kommer det konteinere med norsk tørrfisk ned til havnebyer, som Lagos, for Nigeria er ett av våre viktigste tørrfiskmarkeder. Nigerianerne elsker tørrfisken vår, de spiser den til hverdags og fest, men denne solskinnshistorien av et eksporteventyr har hatt noen mørke skyer de siste årene.
I juni 2015 innførte nemlig Nigeria en liste med importprodukter som ikke lenger fikk tilgang til valuta til offisiell kurs. Bakgrunnen var at det var mindre tilgjengelig hardvaluta i landet på grunn av oljeprisen sitt kraftige fall i 2014. Uheldigvis ble «fisk» satt opp på denne listen, noe som har medført at importører av norsk sjømat har måttet skaffe dollar i det parallelle markedet i Nigeria (eller utenfor landet). Dette rammet selvfølgelig også tørrfiskhandelen vår. Kursen på dollar i disse markedene har variert mye, og har til tider vært over det dobbelte av offisiell kurs.
Slik situasjonen er nå, er det heller ikke mulig å benytte seg av remburs (bankgaranti), noe som betyr at all kjøp av sjømat må betales på forskudd. Det øker bindingstiden på kapitalen og reduserer omløpshastigheten. Konsekvensen er at det blir importert mindre sjømat. I tillegg øker prisen på tørrfisk på de lokale fiskemarkedene, noe jeg har fått mange tilbakemeldinger på fra den nigerianske befolkningen.
Noe måtte gjøres
Med bakgrunn i dette har vi Norges sjømatråd, med god støtte fra Nærings- og fiskeridepartementet og Den norske ambassaden i Nigeria, arrangert et «Stakeholdermøte». Målet er å fjerne tørrfisk fra denne «svartelisten». Årsaken til at kategorien «fisk» ble satt på denne listen, var for å stimulere til økt lokal produksjon av fisk - noe som er forståelig gitt den vanskelige situasjonen i landet. På den annen side mener vi at det finnes det gode argumenter for å be Sentralbanken om å gjøre et unntak for tørrfisken - for tørrfisk er et sunt og holdbart produkt som har blitt en viktig proteinkilde for hele befolkningen. Dessuten er tørrfisk et unikt produkt som ikke kan produseres i Nigeria, og dermed er ikke tørrfisk en konkurrent for de lokale sjømatproduktene.
På møtet vårt deltok nigerianske representanter fra Landbruk-, Finans-, Handel- og Fiskeridepartementet, samt Tollvesenet. Også relevante guvernører og representanter for importørene deltok. Sammen laget vi av et endringsforslag som ble oversendt til guvernøren i den nigerianske Sentralbanken – noe som forhåpentligvis fører til at tørrfisk får bedre markedsadgang.
Mer tørrfisk til folket
Dersom dette nye forslaget blir godkjent, vil det i praksis bety rundt 20 prosent prisreduksjon på dollar - basert på dagens kursdifferanse. Forhåpentligvis vil dette bety omtrent en tilsvarene prisreduksjon for de nigerianske forbrukerne, samt en økt eksport fra Norge. Norske produsenter og eksportører har sagt at dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for markedsadgangen til Nigeria nå. Tidligere har vi klart å senke tollsatsen på tørkede fiskehoder (fra 20 til 10 prosent).
Det er vanskelig å vite når vi får svar på forslaget vårt, men vi håper på en avklaring innen tre måneder.
Det som derimot er helt sikkert, er at norsk tørrfisk i Nigeria engasjerer. Møtet vårt fikk fabelaktig presseomtale, både i lokale aviser og i nasjonal- og internasjonal TV. Nigerianere vil virkelig ha norsk tørrfisk.
Så mens vi nå krysser fingrene for positivt svar, benytter jeg sjansen til å takke alle i næringen som bidro til at møtet ble vellykket. Det er godt å kjenne på at vi har en engasjert og støttende næring som hjelper til med å få solskinnshistorien i Nigeria til å vedvare.
