Sørkoreanere og japanere er helsefokuserte og sultne på makrell

Makrellsesongen er i gang. Fin, fet og næringsrik norsk makrell høstes opp fra havet før den sendes videre til makrellsultne og helsefokuserte sørkoreanere og japanere. I årets ni første måneder eksporterte vi nesten 136 000 tonn makrell til en verdi av 2,4 milliarder kroner. Det er en verdiøkning på 28 prosent, og en volumøkning på 27 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.

Vil gjerne spise mer

Kina, Sør-Korea og Japan er tradisjonelt de største markedene for norsk makrell. Mens kineserne i stor grad bearbeider fisken og sender den videre så er det i Japan og Sør-Korea den i størst grad spises. Og de vil gjerne spise mer.

I Sør-Korea er makrellen både nasjonalfisk og en del av landets konsumprisindeks. Makrellkonsumet er høyt og butikkhyllene og nettbutikkene bugner av bearbeidede makrellprodukter som raskt kan varmes i ovnen og settes på bordet.

I Japan følger de hakk i hæl: Makrellkonsumet skyter i været og makrell er den fisken de aller fleste sier de ønsker å spise mer av, særlig fordi den er proppfull av viktige næringsstoffer. Mellom 2017 og 2019 var konsumveksten av makrell i Japan på hele 32 prosent, og en av tre japanere oppgir i en fersk undersøkelse at gjerne vil spise mer. Dermed er det all grunn til å tro at det blir gode tider for den norske makrelleksporten også i tiden som kommer.

Makrellmarked i endring

Den digitale hverdagen kommet for å bli, netthandelen øker og digital reklame tar stadig større andeler av matbutikkenes markedsføringsbudsjetter. Koronapandemien har medført endringer i våre jobbvaner, spisevaner og handlevaner.

“Now is the time to think new”, sa en japansk makrellinnkjøper for supermarkedkjede nylig, i forbindelse med et kundemøte. Jeg tror han har rett, og han tenkte ikke bare på vår nye digitale hverdag.  For selv om etterspørselen etter makrell i Japan øker kraftig, så er makrellmarkedet i endring. Det gjelder det å være oppmerksom på.

Rundt 75 prosent av makrellen som selges i japansk dagligvare har norsk opprinnelse. Av denne er så mye som 80 prosent i form av saltet makrell. Japanerne er fortsatt glad i saltet makrell. Men etterspørselen kommer ikke primært i denne kategorien som ofte krever steking, koking og tilberedning hjemme.

Den kommer for de videreforedlede produktene, de ferdiglagde og de smakstilsatte: ferdigkokt salatmakrell, ferdig grillet makrell, benfri makrell, syltet makrell, makrell på glass eller boks eller makrell marinert med smaker av teriyaki, miso og karri. Det er slik de vil ha det japanerne: smakfullt, ferdiglaget, raskt og ovnsklart. Da er det heller ikke overraskende at man ser flere hyllemeter med vakuumpakkede makrellprodukter i kiosker og småbutikker som selger mat til folk på farta. Man kan i grunnen si det slik at makrellen har blitt japanernes sunne svar på pølse i brød.

I 2017 var kun 17 prosent av den importerte makrellen til Japan videreforedlet, i fjor økte tallet til 40 prosent. Med det gikk andelen importert videreforedlet makrell for første gang forbi importandelen av hel makrell og makrellfileter. Det betyr med andre ord at japanerne i større grad anvender ulike typer makrell til ulike behov.

Lytt til makrellkontrollørene

Koronapandemien har truffet oss alle. Den har gjort stor inngripen i manges liv, i samfunnet, i verden og i våre reisevaner. Likevel er makrellkontrollørene på plass i Norge nå når årets makrellsesong er i gang. Det har ikke vært helt enkelt.

De har trosset koronapandemien, sittet i karantene og med god hjelp fra den norske næringen satt en rekke hjul i sving for å komme seg hit hvor makrellen de skal spise hentes opp fra havet. Så viktig er jobben for dem. Makrellkontrollørene er representanter for asiatiske innkjøpere og særdeles opptatt av at makrellens konsistens, størrelse og fettinnhold svarer til det asiatiske markedets behov og ønsker. Fisken skal være lytefri og kvaliteten selvfølgelig prima. Men endringene mot flere ferdiglagde produkter betyr også at japanerne ønsker forskjellig kvalitet til forskjellig bruk.

Makrellinspektørene vet hva forbrukerne etterspør, og de kjenner trendene og sine markeder ut til fingerspissene. Derfor er det spesielt viktig å lytte til hva de har å si, og kanskje enda viktigere nå enn før. I en tid der norske makrelleksportører er forhindret i å reise ut til markedene og treffe sine kunder slik de vanligvis gjør, er god dialog med makrellinspektørene gull verd.

Gode makrelltider i Norge?

Her hjemme spiser vi årlig ikke mer enn rundt 6000 tonn av vår egen makrell. Det meste spises på brødskiven, i form av makrell i tomat. Til sammenlikning eksporterte vi i fjor nesten 240 000 tonn makrell til en verdi av nærmere 4,3 milliarder kroner, sterkt drevet av asiatiske markeder og makrellboomen i Japan.

Japanerne har alltid vært glade i makrell, men den økte etterspørselen de siste årene har sine røtter i økt helsefokus og økt produktutvikling. Det er ikke utenkelig at Norge kan komme etter. Det japanske kjøkkenet er trendy ute i verden, og Japan er et viktig utstillingsvindu ikke bare for norsk laks, men for norsk sjømat generelt. Det tok noen år, men sushitrenden er et godt eksempel på hvordan norsk laks har blitt en internasjonal «hit».

Her hjemme tar vi til oss trender fra den store verden hele tiden, og kanskje blir det japanerne som skal hjelpe oss nordmenn til å sette større pris på vår egen makrell. Kanskje blir det gode makrelltider også her i Norge.

Saken ble først omtalt hos Fiskeribladet.