I 2019 har Greta og Gunnhild vist oss at enkeltmennesket har et ansvar og at maten vi spiser har et klimaregnskap. Norge sitter på en del av løsningen på verdens klimautfordring, og den ligger i havet. Sjømaten bør bli en motor for grønn livsstil og omstilling i 2020 – over hele verden.
Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd
Foto: Norges sjømatråd
I desember passerte norsk sjømateksport 100 milliarder kroner. Milepælen viser at sjømatnæringen er blitt avgjørende for velferdssamfunnet vårt. De siste ti årene er eksportverdien doblet, og vi har ambisjon om en femdobling av dagens nivå de neste 30 årene. Sjømat blir en nøkkel for Norge i omstillingen til en mer grønn økonomi. Året vi nå går ut av har vist oss at sjømat også er avgjørende for verden om vi skal løse det neste tiårets store samfunnsutfordringer: behovet for økt matproduksjon, klima og helse.
Eksporteventyr og omstillingsmaskin
De fantastiske eksporttallene viser at det internasjonale markedsarbeidet har gitt resultater. Selv om eksportvolumet i 2019 ligger an til å falle med rundt 4 prosent, har verdien økt med 8 prosent. Vi får rett og slett betalt mer for sjømaten vi eksporterer. Sjømatnæringen vil bli en av landets viktigste fremtidsnæringer – om vi fortsetter å satse.
Innovasjon og teknologisk utvikling i næringen og i leverandørindustrien kan i seg selv bli en viktig eksportvare for Norge. I Norge er vi spesielt gode på laks. Det ligger et enormt potensial i å overføre teknologi og kompetanse fra lakseoppdrett til andre arter og å selge løsninger og tjenester til andre markeder. Spesielt hvis man tenker på mulighetene i mer lavteknologiland rundt om i verden. Vi har allerede et sterkt samarbeid om innovasjon og nyskaping mellom de ulike aktørene i næringen. Skal vi lykkes med å gjøre sjømat til en større del av klimaløsningen i det nye tiåret blir videre satsing på midler til FoU for teknologiutvikling i sjømatnæringen helt sentralt.
En sunnere kropp
Det siste tiåret har vist oss at det å spise sunnere bare blir enda viktigere. Ifølge WHO er nesten to milliarder mennesker overvektige og antallet som dør av overvekt på verdensbasis har tredoblet seg fra 1975 til 2016. Også her kan sjømat være en del av løsningen. Ulike typer sjømat gir kroppen både jod, sunne omega-3-fettsyrer, selen, og vitamin D. Disse næringsstoffene finner man lite av i kylling og kjøtt. Når vi vet at fisk i tillegg er en god kilde til protein, kan vi trygt si at fisk er et ekstra smart valg for kroppen. Samtidig som vi må spise sunnere, trenger verden mer mat. FN mener matproduksjonen i verden er ventet å øke med 70 prosent. Dette krever areal. Fordelen med sjømat er at en økning i produksjonen vil medføre langt mindre areal enn om økningen skal skje på land ved kjøttproduksjon. Sjømat er derfor en viktig brikke for både bærekraftig matvareproduksjon og en sunnere livsstil – verden over.
En klimavennlig middagstallerken
I 2020 bør det være ukontroversielt å gjøre middagen vår mer klimavennlig. Det å spise mer sjømat kan spille en stor rolle i løsningen på verdens klimaproblemer. Dette konkluderer en ny rapport med data fra 165 eksperter og forskere i High Level Panel for a Sustainable Ocean Economy. Samtidig som vi vet at sjømat er bra for klima, så står den for kun for to prosent av maten vi konsumerer globalt. Forskere fra Lancaster University konkluderte i fjor med at kjøtt fra storfe fører til nesten åtte ganger så mye global oppvarming som kjøtt fra kylling og laks.
Det betyr ikke at det å produsere sjømat ikke medfører miljøutfordringer. Men løser vi dette, vil sjømat kunne bli en viktig del av klimaløsningen. Sunn fiskeriforvaltning og stadig mer miljøvennlig fangst og havbruk blir derfor helt avgjørende i 2020. Det skjer allerede mye, og utviklingskonsesjonene fører til mange gode og innovative løsninger.
Det siste tiåret har vært en oppvekker for oss alle. Greta Thunberg og Gunhild Stordalen har vært viktige stemmer i klimadebatten og har inspirert svært mange. Det er ikke lenger slik at vi som samfunn – eller enkeltpersoner – kan produsere hva vi vil eller spise hva vi vil, uten å tenke på hva det har å si for fremtidige generasjoner.
Fanen ved inngangen til et nytt tiår bør derfor å gjøre sjømat til en del av løsningen på store utfordringer verden står ovenfor. Satser vi nok vil det gi enorme muligheter for Norge mange tiår fremover. Det er mitt nyttårsønske.
(Først publisert i Finansavisen, lørdag 18.1.2020)
