Seien – underdogen som skal bli stor i Spania

Spania er absolutt det riktige markedet for å satse på den gode og litt grålige slektningen til torsken, for spanjolene elsker sjømat av god kvalitet. Ikke bare liker de deilig sjømat, de spiser mye av den også. Faktisk er Spania det nest største sjømatmarkedet i Europa i volum, kun slått av franskmennene (som har 20 millioner flere innbyggere enn Spania).

Spanjolene elsker kvalitet

Både Sjømatrådet og sjømatnæringen har jobbet strategisk med å få norsk laks til å bli den spanske favorittfisken. Nå spiser spanjolene mer enn 1 millioner laksemiddager hver eneste dag. I tillegg er Spania Norges største marked for kvalitetsmerket skrei. Hvert år importerer spanjolene 3 000 tonn skrei, og det forteller mye om hvilket potensial fisk av høy kvalitet har i Spania.

Etter å ha jobbet et helt år med å introdusere seien i dette markedet, er jeg overbevist om at denne undervurderte delikatessen kan bli en elsket fisk blant spanjolene.

Seiens tre suksessfaktorer

Som sagt så har seien tre suksessfaktorer som ligger til grunn for påstanden min. For det første: Seien har mye smak, og vi vet at spanjolene liker at maten smaker mye – det gjelder mat fra både den grønne og den blå åkeren.

For det andre: Spanjolene liker å varmebehandle sjømaten grundig, selv om det i noen tilfeller gjør sjømaten både tørr og smakløs, men dette problemet har ikke seien, så her er seien fantastisk. Den gir en god smaksopplevelse selv om den blir stekt i hardt i en grillpanne, bakt i ovn eller er tilberedt som en marmitako, altså fiskegryte.

Og for det tredje: Vi vet at spanjolene har stor sans for å spise mange ulike typer sjømat, så de vil være villige til å gi seien en sjanse dersom de får bli bedre kjent med den.

Seiens to utfordringer

Men selv om alt ser rosenrødt ut, så har seien to utfordringer. Den ene er at seien mangler en identitet, den skinner ikke som det kvalitetsproduktet den egentlig er. Dette er noe både vi i Sjømatrådet og sjømatnæringen må jobbe med. Vi må løfte seien i fellesskap.

Nå i 2019 har vi hatt seikampanjer i Spania. I dag spiser spanjolene mye sei, cirka 17 000 tonn hvert år. Mesteparten av dette er fryst, og den serveres som hvitfisk eller torsk i fiskegryter og på buffeter. Og her finner vi ett av problemene til seien: Den mangler identitet. For selv om seien spises med god appetitt på nevnte steder, er det få spanjoler som er klar over at fisken de har på tallerkenen er sei. Derfor må identiteten tydeliggjøres slik at seien får «stå på egne ben». I Spania skal seien hete Fogonero, og den skal bli kjent for å være den fisken som gir ekstra mye smak for pengene.

Vi har markedsført seien tungt. Over 11 millioner ganger har spanjolene blitt eksponert for sei på sosiale medier, vi har gjort PR verdt nesten 5 millioner kroner og vi har hatt en TV-reklame som tre ganger har nådd 4 millioner spanjoler.
Sakte, men sikkert, skal spanjolene bli kjent med Fogonero, og de skal ønske å kjøpe den.

Og det er da utfordring nummer to melder seg, for når etterspørselen kommer, så MÅ vi klare å levere det de kravstore spanjolene ønsker – altså skinnende, blank sei av aller beste kvalitet. Og dette må leveres hver eneste gang. Spanjolene betaler nemlig godt for seien, og de forventer å få god kvalitet. Den gjennomsnittlige eksportprisen var i fjor på over 21 kroner kiloen. I år er mye av volumet gått via Danmark, så det er derfor ikke lett å estimere årets pris.

Fra underdog til stjerne

Under årets seikampanje, der over 3500 butikker deltok, opplevde vi noen gang å få inn sei som ikke holdt høy nok kvalitet. På et nytt produkt som seien, der vi ønsker å etablere et kvalitetsprodukt som er kjent for mye smak for pengene, er slike enkeltleveranser med dårlig kvalitet svært ødeleggende.

Jeg vet at vi alle vil at seien skal få lov til å skinne som en stjerne, og jeg håper vi i tiden fremover kan ha en god diskusjon om hva vi kan gjøre for å komme dit. For er vi smarte, vil spanjolene få seg enda en favorittfisk om bare 5-10 år.

El Fogonero: Rápido, poderoso y ágil.

(Først publisert i Fiskeribladet, lørdag 21.12.2019)