Norsk torsk i stormens øye - nå må hele næringen stå sammen

Samtidig åpner situasjonen for nye muligheter dersom vi klarer å stå samlet, holde blikket rettet fremover og se mulighetene som ligger bak utfordringene. Som baseball-legenden Frank Lane en gang sa: «Hvis du vil se solskinnet, må du klare stormen.» 

Norsk hvitfisknæring har lenge vært en global leder, men nå krever situasjonen en tydelig strategi og et samspill på tvers av næringen. Sammen med markedsgruppen for hvitfisk, som består av aktører fra alle deler av næringen, har Sjømatrådet utviklet en plan som vi håper skal sikre at vi ikke bare håndterer stormen, men sågar kommer styrket ut av den. 

Torsk fra Norge har en unik posisjon blant forbrukere i flere av Europas viktigste markeder. I land som Spania, Frankrike, Tyskland, Sverige og Storbritannia foretrekker konsumentene norsk torsk. I Spania alene sier over halvparten av befolkningen at de kjenner til skreien, til tross for at den kun er tilgjengelig i 2–3 måneder hvert år. Dette er et konkurransefortrinn som vi må bygge videre på.

En forbruker som vender seg til andre alternativer, kan være krevende å vinne tilbake.

Bjørn Erik Stabell

Fagansvarlig for strategi og bærekraft

Kvotereduksjonene utfordrer dette fundamentet. Lavere volum betyr mindre tilgjengelighet i markedene, noe som øker risikoen for at forbrukerne glemmer vanen som de har med å velge norsk torsk. Samtidig vil konkurrenter med større tilgang på råstoff gjøre alt de kan for å kapre vår posisjon i de mest attraktive og best betalende markedene.

Dette er ikke bare en utfordring i dag, men også en risiko for morgendagens posisjon. En forbruker som vender seg til andre alternativer, kan være krevende å vinne tilbake. Det er derfor avgjørende at vi handler nå for å sikre at norsk torsk fortsatt er øverst i pannebrasken når det gjelder kvalitet, smak og historie. 

Strategien vi har lagt er todelt:  

• Vedlikeholde eksisterende posisjoner
• Satse offensivt i utvalgte fremtidsmarkeder 

Våre tradisjonelle markeder – Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige – er selve ryggraden i eksporten av norsk torsk. Her har vi allerede en sterk posisjon, og arbeidet fremover handler om å bevare denne.

Gjennom målrettede aktiviteter vil vi:

• Minne konsumentene på hvorfor norsk torsk er den beste
• Sikre at vi ikke mister våre mest lojale forbrukere – «de største fansene»

Dette handler om å vedlikeholde merkevaren «norsk torsk» og holde oss relevante, til tross for reduserte volumer. I praksis betyr det kampanjer som løfter frem den norske torsken for sin kvalitet. Målet er å få kampanjer som gir synlighet i butikkene gjennom samarbeid med aktører i verdikjeden som kjenner markedet best. 

For å bygge en bærekraftig fremtid må vi tenke langsiktig og offensivt. Derfor har vi pekt ut enkelte markeder hvor strategien skal utspille seg.

Spania: Vår ambisjon er å doble eksporten, til 16 000 tonn, innen 2030. Spanjolene har allerede et sterkt forhold til norsk skrei, men potensialet er langt større. Her skal vi lede an i å skape verdens første helårsmarked for norsk fersk torsk.  

For å lykkes må vi utnytte hele spektret av den norske bransjen, og hele porteføljen med norsk fersk og opptint torsk vil være fundamental i denne satsingen. Vi ser at spanske forbrukere er kvalitetsbevisste og villige til å betale for fersk norsk torsk, og dette må vi utnytte maksimalt.

USA: Over dammen ønsker vi å posisjonere oss som en premiumleverandør av torsk. Boikotten av russisk torsk som følge av krigen i Ukraina har åpnet et unikt vindu. Med målrettet innsats mot den øvre delen av verdikjeden vil vi sikre at norsk torsk blir førstevalget for kresne forbrukere og eksklusive restauranter.

Japan og Midtøsten: Langsiktig ønsker vi å etablere norsk torsk i nye markeder med stort potensial. Japan er et modent marked med høy betalingsvilje for rått konsum, mens Midtøsten representerer en spennende mulighet innen luksussegmentet. 

Torskenasjonen Norge har flere ben å stå på, også i en utfordrende tid. Oppdrettstorsk vil bidra til å opprettholde tilgjengeligheten i ferskmarkedet, men volumet vil ikke kunne dekke hele tapet fra kvotereduksjonene. Først inn mot 2030 kan vi forvente en gradvis gjenoppbygging av posisjonen – med hjelp fra både villfanget og oppdrettet torsk.

Frem til da må vi være smarte, målrettede og synlige. Vi må unngå at konkurrenter tar vår plass, og vi må jobbe aktivt for å beholde og utvikle våre markeder. Dette krever at hele næringen står samlet bak en felles innsats.  

Nå gjelder det å spenne seg fast, stå sammen og holde blikket mot horisonten. Vi skal ikke bare klare stormen, men samtidig styrke vår posisjon og bygge en enda lysere fremtid for norsk torsk. 

Artikkelen er tidligere publiert i Kyst og Fjord og Fiskeribladet