Korona åpner opp for et større seimarked

Denne uken har blant annet Sjømat Norge, ved Stine Akselsen, gått ut med at markedet viser at det kan bli et større marked for fersk sei (Fiskeribladet 11.mai). Akselsen fortalte at seien er et rimelig alternativ som kan få økt etterspørsel i en tid der markedene preges av økonomiske utfordringer.

– Men for å kunne tilby sei til markedet og øke verdien av produktene våre er vi avhengige av stabil tilgang på råvare av riktig kvalitet. De aller beste forutsetninger i forhold til anvendelse av seien får vi ved landing av levende sei etter direktefiske eller ved at det gjennomføres såkalt låssettingsfiske, sa hun til avisen.

Akselsen påpekte at om man utnytter muligheten for låssetting og levendelanding i flåteleddet, vil man bidra til å sørge for det beste råstoffet og dermed de beste mulighetene for å lykkes i seimarkedet.

Rådet flåten til seisatsing

Hun rådet flåten til å gjøre det beste ut av situasjonen som koronapandemien har satt oss i.

– Vi er avhengige av et rimelig alternativ slik situasjonen er nå. Markedet og industrien ønsker sei da dette er en rimelig fisk. Men skal vi kunne lykkes kreves det at flåten sikter seg inn på denne muligheten, sa hun.

Sjømat Norge har gått i dialog med Fiskarlaget Nord, som er representant for flåteleddet, og diskutert hvordan de sammen kan stimulere fiskerne til økt seifiske.

Mer levendelandet fangst

Også styreleder for Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, uttalte seg til avisen. Han mente det er klokt at sjø og land sammen ser på de mulighetsrom som åpner seg på markedet i den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i.

– Men i hvilken grad flåten kan følge opp ønsket om mer levendelandet fangst og låssettingsfiske, kan jeg ikke forskuttere. Det er mange faktorer som påvirker fisket, uttalte han.

– Men dersom alle ledd i verdikjeden kan ta del i en større verdiskapning, er det noe som bør være interessant for mange, særlig i en tid der vi opplever stor usikkerhet knyttet til markedssituasjon og reduserte priser for viktige fiskeslag.

Økonomisk innbringende

Arne E. Karlsen, hos Gunnar Klo As og bransjegruppe industrileder i Sjømat Norge, mener at en verden i krise vil kunne øke etterspørselen etter rimelig protein. Da kan fersk sei være et godt alternativ.

– Men da må levering av fersk og levende sei bli et økonomisk innbringende alternativ for fiskerne. Det må klare å konkurrere med annen anvendelse. Regelverket knyttet til levende sei må gås igjennom og tilpasses slik at det er kommersielt interessant å drive denne form for fiske, understrekte han til Fiskeribladet.

Karlsen mente at 2019 ikke var et godt år for låssetting, og dersom det ikke gjøres, så vil situasjonen bli det samme for 2020.

Mye smak for pengene

Også vi i Sjømatrådet uttalte oss om seiens muligheter, for vi mener sei er en rimelig fisk som gir mye smak for pengene.

Det er flere markeder i Europa som er opptatt av kvalitet og smak, og der vil den norske seien kunne få godt innpass. Vi har fortsatt et stort potensiale for sei, for i Tyskland er for eksempel 33 prosent av seikonsumet norsk. I Frankrike er andelen 25 prosent og i Spania kun 19 prosent.

Kraftig redusert kjøpekraft

Ifølge Sjømatrådets utsending i Spania, Bjørn-Erik Stabell, har koronaviruset påvirket spanjolenes økonomi kraftig.

– Vi ser at kjøpekraften i Spania etter første fase av koronapandemien er redusert betraktelig. For de fleste vil det være snakk om at inntekten går ned til en tredjedel av det de hadde før, sa han til Fiskeribladet.

Dermed er det utfordrende for spanjolene å kjøpe sjømat, da sjømat generelt er dyrere enn for eksempel pasta og kylling.

– Det betyr at det vil være en stor åpning for sjømat av høy kvalitet som kan tilbys til en pris som oppfattes som høy verdi for pengene. Per i dag er det ikke noen hvitfiskarter som er til stede i dette segmentet, men der seien har potensial.

Tre vinnerformler

Han mener seien har tre områder der den kan vinne frem:

1: Spanjolene liker smaken av sei.

2: Sei passer den måten som spanjolene tilbereder sjømat. De bruker mye varmebehandling når de lager sjømat. Typisk lager de den som en fiskegryte, i stekepannen eller som ovnsbakt. Sei, i motsetning til andre sjømatarter holder seg saftig til tross for sterk varmebehandling.

3: Mye smak for pengene. Nå når spanjolene får mye lavere kjøpekraft, men samtidig ønsker å spise sjømat, vil seien som er en rimelig fisk med høy kvalitet kunne være et perfekt alternativ.

– Så nå må vi samarbeide godt. Fiskerne må sørge for god tilgjengelighet av sei. Eksportørene må selge inn produktet til spansk distribusjon parallelt med at vi i Sjømatrådet må designe en solid markedspakke som gjør at spanjolene vil lære hva sei er og etterspørre produktet, sier han.

Fra skrei til sei

Også i Frankrike foretar Sjømatrådet seigrep.

– PR-arrangementet med skrei som ble avlyst grunnet korona, gjør vi nå om til ny kampanje som skal omhandle hvitfisk fra Norge, som sei og torsk, fortalte Sjømatrådets sjømatutsending Trine Horne.

– Sei er en fiskeart som er relativt kjent for franske konsumenter. Men bare hver fjerde sei som ender på franske tallerkener er norsk. Men med tanke på at det er et produkt med lavt prispunkt, kan det være store muligheter her nå som man kan forvente en lavere kjøpekraft i befolkningen. Det kan Norge utnytte ved å gjøre den norske seien godt synlig ved å markedsføre den som rimelig og med høy kvalitet, sa hun til Fiskeribladet.

Verdikjeden må være med

Trond Rismo, Business relation manager i Norges sjømatråd var enig med Horne. Han mente at et felles løft er viktig for at norsk sei skal posisjonere seg sterkere i Europa.

– Hele verdikjeden må være med på å støtte opp under en felles satsing. Viktigheten med å sikre stabile leveranser av jevnt høy kvalitet over tid er nøkkelen for å befeste norsk sei i Europa, sa han og nevnte særlig Spania, Tyskland og Frankrike som viktige markeder.

– En felles satsing på dette er ikke bare viktig gitt tiden vi er inne i, men kan også være starten på å øke etterspørsel av norsk sei, samt bygge en posisjon fremover som vil løfte verdien av produktet gjennom hele verdikjeden i Norge, fortsatte han.

Seisatsing for to år siden

Sjømatrådet iverksatte en offensiv for norsk sei i Spania allerede for to år siden. I fjor gjorde vi et lignende fremstøt for fersk sei i Frankrike og fryste seiprodukter i Tyskland og Sverige. Rismo mente at erfaringene derfra har vært såpass positive at det er noe Sjømatrådet vil bygge videre på.

- I situasjonen som vi er inne i nå, hvor kjøpekraften i de viktigste sjømatmarkedene utfordres, vil den norske seien kunne ta en viktig posisjon som et alternativ til prisbevisste konsumenter.

Les den opprinnelige saken hos Fiskeribladet.