Så snart vi skrur på radio og TV og blar gjennom avisene om morgenen, overstrømmes vi av nyheter om den meget kritiske situasjonen som portugiserne nå er kommet i. At folket er hardt prøvd i den økonomiske krisen, synes ikke å være nok. Omtrent alt som kan gå galt, går galt, selv moder natur stritter mot: Dette året er det historisk tørke, skogbranner og fall i jordbruksproduksjonen. Attpåtil har sardinfisket, som utgjør 70 prosent av det totale portugisiske fisket, slått feil og falt med 50 prosent.
Samtidig dukker det opp noen lysglimt: Denne artikkelen fra avisen «Jornal de Noticias» er jo litt spesiell. I krisetider åpner altså dette paret, en advokat og en oversetter, sushibar i en aviskiosk. De har med dette skapt fire arbeidsplasser i et land der arbeidsledigheten er rekordhøy. Den reelle arbeidsledigheten er på over 25 prosent, blant unge er den registrerte på over 35 prosent, og den reelle arbeidsledigheten er trolig 45 prosent. Dette indikerer kanskje to ting; på den ene siden er sushi på stigende kurs tross den alvorlige krisen, mens folk reduserer aviskjøpet og trolig ikke vil lese de triste nyhetene. Det er med andre ord bedre å være i sjømatbransjen enn i nyhetsbransjen når det er krise.
Det er en refleksjon å gjøre seg når man kommer fra et land der avisene enda selger bra, kanskje fordi de har anledning til å prioritere «Skal vi danse»-vinnere og lekkasjer fra neste episode av «Downtown Abbey» – og der det mest nærliggende krisescenarioet enda ser ut til å være mangel på smør.
SKREVET AV: Christian Nordahl
