På kort sikt vil laksen være hovedmotor for økt sjømateksport til Kina, men hele den norske sjømatnæringen må gripe mulighetene som ligger i restråstoffet.
Av Anders Nordøy Snellingen, kommunikasjonsrådgiver, Norges sjømatråd
Vi har alle lest at «i Kina spiser de hund». Det var også tittelen på en dansk filmproduksjon i 1999. Filmen handler mer om danske bankranere enn hunder, men det er en annen sak. I Kina spiser de hund. Det er et faktum. Det gjør de for øvrig i Vietnam, Korea og Nigeria også. Jeg skal hverken forsvare eller kritiskere denne eldgamle kulinariske tradisjonen, men det er et godt eksempel på at globaliseringen ikke utvasker våre kulturelle og kulinariske forskjeller. Forskjellene må forstås, da det er her mulighetene for økt utnyttelse av norsk restråstoff ligger.
Roger Richardsen i Sintef Ocean forteller at fiskeflåten blant annet kaster over 60 000 tonn hoder i året. Nevner du dette for importørene i Qingdao, som i skrivende stund selger hoder for ca. 100 kroner kiloen, ville de nok be oss re-adressere hodene østover. I alt kastes om lag 25 prosent råstoff over bord, råstoff som kan og bør finne veien til markedet. Hvitfisknæringen har størst potensial, men også havbruks- og pelagiske aktører oppfordres til å se etter muligheter og gripe dem.
Torskehoder er bare en av produktene som kan finne veien til Midtens rike. Haifinner har lenge vært «Big in China», men redusert tilgang på finner de siste årene har ført til markedet ønsker substitutter. Her kan næringen få fotfeste med den ofte ubenyttede svømmeblæra. Der vi anser skreien som havets skatt, har blærene tilsvarende status i Kina. Skreiblære eksporteres allerede i dag, men i et ukjent kvantum. Et totalpotensiale på 320 tonn svømmeblærer fra Lofoten- og Vesterålen-fisket alene, og en kinesisk utsalgspris på 2000-4000kr/kg, sier litt om mulighetene.
Hot Pot er en av nasjonalrettene i Kina og her har allerede hoder fra norsk blåkveite fått sin plass i gryta. Bokstavelig talt. Kragebein til 75 kroner kiloen har også nådd det kinesiske markedet, i tillegg til mye annet «snacks». Beveger vi oss over i rene helsekostprodukter viser analyser fra konsulentbyrået Boston Consulting Group at 70 prosent av kineserne er kvalitetsbevisste, og gjerne velger «premium» når det kommer til helsekostprodukter. Dette i et land der totalmarkedet anslås til 580 milliarder kroner innen få år.
Norske institusjoner som Nofima, FHF og Sintef har lenge bidratt med forsking på utnyttelse av restråstoff. FHF og Grøndtvedt Pelagic har eksempelvis med sitt restråstoffprosjekt, bekreftet potensialet for lønnsom utnyttelse av buklister og filet-avskjær fra NVG-silda. Slike samarbeidsprosjekter må vi se mer av dersom vi skal nå 100 prosent utnyttelse.
Vi hører stadig oftere at vi innen 2050 skal brødfø 10 milliarder mennesker og havet blir trukket frem som en del av løsningen. Tradisjonelle produkter fra fiskeri og havbruk vil fortsette å spille hovedrollen i framtiden, men det finnes stadig muligheter i restråstoffet.
Denne kronikken var først på trykk i Fiskeribladet 9. august.
