I bokhyllen har jeg en oppskriftsbok med «500 bachalau-retter». Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har tatt boken i bruk ennå, for som relativt fersk sjømatutsending til Portugal er det mye å henge fingrene i. Derimot spiser jeg meg igjennom flere av rettene på Lisboas mange restauranter. For det er ikke én restaurant med respekt for seg selv som ikke har bacalhau på menyen.
Ei heller finnes det knapt én portugisisk familie der klippfisken ikke står sentralt i kostholdet, enten det er til hverdag eller fest.
Av den grunn er jeg lite bekymret over klippfiskens fremtid i Portugal, i alle fall på sikt. Men at vi nå står i tøffe tider der inflasjonen treffer portugiserne spesielt hardt, er ikke til å stikke under en stol.
Derfor blir min viktigste jobb i tiden som kommer å bidra til at portugiserne fortsetter å spise gode mengder av sin bacalhau selv om prisene øker. Nye markedsplaner som skal tilpasses nettopp dette er på vei.
Eksport og konsum
Norsk klippfisk er markedsledende i Portugal. Norsk klippfisk er og den mest foretrukne og den mest kjente. Norsk klippfisk står med andre ord kanonsterkt i landet med over 10 millioner innbyggere.
Sjømatrådets ferske undersøkelser viser i tillegg at så mange som 40 prosent av portugiserne spiser bacalhau minst én gang i uken. Men, undersøkelsene viser også at i løpet av fjoråret har antallet som spiser mindre klippfisk enn før, økt fra 13 til 31 prosent. Tall fra Nielsen markedsanalyse viser samtidig at i 2022 sank klippfisksalget i butikker med 13 prosent og storhusholdning med 9 prosent. Det er mye.
Likevel, den norske klippfiskeksporten til Portugal går omtrent som før, og har foreløpig ikke latt seg merke av nedgangen i konsumet. I fjor endte eksporten på 23 400 tonn klippfisk og 18700 tonn saltfisk til en verdi av nesten 4 milliarder kroner. Det er omtrent samme mengde som de siste fem årene, men verdien har steget betraktelig.
Hvordan kan det ha seg at eksporten er god når konsumet går ned? Og hva sier dette om tiden som kommer?
O futoro do bacalhau
Nylig arrangerte vi i Sjømatrådet seminaret «O futuro do bacalhau», eller «klippfiskens fremtid» i Portugal. Salen var fullsatt med 120 deltakere da temaer som handel, varestrømmer, kvoter, handlevaner og inflasjon ble belyst.
Etter flere år med pandemi etterfulgt av urolige tider, var det tydelig behov for ikke bare å kunne møtes igjen, men også å få et innblikk i siste nytt fra det portugisiske markedet. Og ikke minst, å se fremover så langt det er mulig.
Høye priser var selvfølgelig ord som hyppig ble nevnt. Bare det siste året har kiloprisen på hele klippfiskflak, slik portugiserne helst vil ha den, økt med over 2 euro eller 22 norske kroner. Per kilo koster det nå fra 136 kroner og oppover. Det er ganske mye i Portugal der den månedlige gjennomsnittslønnen ligger på rundt 11 000 kroner.
Og det er foreløpig ingen tegn til at prisveksten vil stoppe med det første. Årets reduksjon i torskekvoter gjør ikke saken bedre.
Prisveksten er mest sannsynlig en årsak til at eksporten fortsatt går godt til tross for lavere konsum. For portugisene slutter nok aldri å spise klippfisk, og importørene fortsetter å kjøpe, gjerne så de har litt på lager før prisene stiger ytterligere.
Men, hvor lenge kan inflasjon og prisvekst vare før det også merkes på eksporten? I hvor stor grad vil konsumet påvirkes etter hvert? Og når er nok nok selv for en klippfiskelskende portugiser?
Bølgedal
Jeg skulle gjerne ha spådd i en glasskule og vært skråsikker på resultatet. Det kan jeg dessverre ikke. Men én ting er sikkert, og det er at klippfisk i overskuelig fremtid vil være portugisernes daglige brød.
Ja, vi er nede i en bølgedal med krig i Ukraina, økt spenning mellom øst og vest, energikrise og inflasjon. Og skal jeg mene, ut fra den kunnskapen vi har per i dag, så skal vi ikke se bort fra at også den norske klippfisk-eksporten til Portugal vil merke bølgedalen i løpet av 2023.
Vi ser tegnene allerede, folk handler mindre og de handler billigere- ikke bare klippfisk, men det meste. Ifølge analysebyrået Kantar har antallet artikler på portugisernes handlelister blitt færre det siste året, og de bruker mindre pengebeløp når de er på handletur.
Men jeg tror ikke på noen krise på lang sikt. For portugiserne skal, vil og må ha sin klippfisk. Og når vi er over bølgedalen, vil vi komme tilbake til normalen.
Sikre konsumet
Inntil bølgedalen er over blir min viktigste jobb som sjømatutsending å forsøke å sørge for at konsumet påvirkes minst mulig. Derfor har de nye markedsplanene for 2023 som hovedmål at alle aktivitetene vi gjør i år skal være mest mulig konsumdrivende.
Det vil si, vi skal friste med lekre oppskrifter, inspirerende tips til sunne og enkle måltider og ikke minst, vi skal vise hvordan en hel norsk bacalhau kan bli til mange middager og mette mange gjester.
Gjennom influensere og sosiale medier skal vi være «på» hele tiden, både til hverdag og til høytid og fest- gjennom hele året.
Så spørs det da, om jeg får tid til å studere de 500 bacalhau-oppskriftene og gjøre teori om til praksis på mitt eget kjøkken. For det blir tidkrevende arbeid som jeg tar med stort ansvar.
Innlegget ble først publisert som gjestekommentar i Fiskeribladet 17.2.2023.