Byen i Louisiana er til å spise opp. Er norske byer like sultne? Du kjenner trolig New Orleans som jazzby. Og det er sant. Det var der jazzen ble født. Men New Orleans er også en matby og har «City of the Chef» som ett av sine kallenavn. Den er en av få byer i Wikipedia med egen kategori for «food». Mat står også sentralt i profileringen av byen, og sjømat er en viktig del av menyen. Krabbe, reker, kreps, østers, uer, malle – lista er mangfoldig. Det samme er rettene. Sjømaten går igjen i brunch, lunch og middag. Ja, selv i barnemenyen. På ærverdige Deanie’s i French Quarter serveres fritert malle med pommes frites til de minste.
Nesten ni millioner turister besøker New Orleans årlig. I 2011 la de igjen rundt 5,5 milliarder dollar. Noe av pengene kom kjøkkenveien. I New Orleans kan turister dra på matkurs og matcruise. Byen har også flere matfestivaler, deriblant Louisiana Seafood Festival. New Orleans er en av få byer jeg har besøkt, der krydder – blant annet fiskekrydder – nærmest er standardvare i suvenirbutikken.
Det måtte kanskje bli slik. Byen har fuktige våtlandsområder, og Mississippi og Mexicogolfen, som nærmeste naboer. Men også fordi New Orleans har vært en smeltedigel av kulturer. Det har skapt et rikt kjøkken med verdensbegreper som kreolsk og cajun.
Jazzby, joda – både med sin historie og sine trettitalls jazzklubber. Men i praksis en enda større sjømatby. Over 400 av spisestedene serverer sjømat, ifølge urbanspoon.com. Altså ett serveringssted med sjømat per 1000 innbygger.
Vi må alle spise. Det er en av de få tingene vi mennesker har felles på kryss av raser, religioner og nasjonaliteter. Men mat er mer enn en livsnødvendighet. Det er kultur, identitet og historie. Og den ligger du tett på i New Orleans. Det betaler seg også. For delstaten Louisiana er sjømaten verdt rundt tre milliarder dollar årlig. Når skal Norge få sin «City of the Chef»? Det står i alle fall ikke på råvarene.
SKREVET AV: Robert Greiner