Fiskevelferd er den nye bærekraften

I disse dager griper norsk oppdrettsnæring klart og tydelig fatt i utfordringer knyttet til fiskevelferd. Det er betimelig, for covid-19 har gjort noe med folks matvaner og tanker rundt helse og dyrevelferd. 

I USA er det for eksempel ingen tvil om at covid-19 har gjort noe med befolkningen. Svært mange har fått sin hverdag totalt endret, og måten de tenker og reflekterer på farges naturligvis av dette. 

Endrete spisevaner 

Våren 2019 ble tre av fire amerikanske måltid inntatt utenfor hjemme, som kafeer og kantiner. Nå har situasjonen snudd, for nå tilberedes og inntas 88 prosent av alle måltider i hjemmet. Dette har gjort at salget av sjømat har hatt en fin økning i supermarkedene. På nasjonalt nivå har det økt nesten like mye som kjøtt, altså med 10 prosent. 

Men covid-19 har ikke bare endret spisevanene. Den har også gjort noe med folks tanker rundt mat og helse. Til sammen har tettere og hyppigere samvær med familien, redselen man opplever fordi pandemien er en trussel mot en selv og ens nærmeste, usikkerheten og mangelen på planleggingshorisont, blitt en coctail som får mange til å reflektere over hvordan vi forvalter både helse, dyr og klode. 

Den direkte årsaken til pandemiens opprinnelse er knyttet til våtmarkeder med dårlig hygiene. Verden har rett og slett fått et grelt eksempel på hvordan dårlig behandling av dyr for konsum kan få fatale konsekvenser. Noen ganger er det slike ekstreme vekkere som må til for å få en viktig sak helt opp på toppen av agendaen. 

Negative myter 

Nylig hadde NRK-programmet, «Folkeopplysningen», oppdrettslaks som hovedtema, og det viste at folk flest sitter fast i gamle, negative myter om lakseproduksjonen og om kvaliteten til oppdrettslaksen. Folk var generelt svært negative til den. Mesteparten av kritikken ble avslørt som myter, men næringen har enda noe å gå på når det gjelder fiskevelferd. 
 
Etter at programmet ble vist på TV har heldigvis næringen kommet på banen med reflekterte og ærlige kommentarer og innlegg, blant annet fra Aino Olaisen i Nova Sea, Kjetil Ørnes i Grieg Seafood og Eva Kristoffersen i Egil Kristoffersen og sønner AS. 
 
Slike svar er nye toner fra næringen. Det er svært viktig at oppdretterne er der ute og forteller hvordan de jobber, og at de våger å tenke høyt i åpne rom om både seire og utfordringer. For utfordringer er der helt klart fremdeles. Og de skal løses. Og de kommer til å bli løst av en enestående fremoverlent gjeng, som nå viser at de har blitt tørre bak ørene. 

Fiskevelferd i høysetet 

Etter 50 år med oppdrett i Norge er det mange seire å vise til. Nå må fiskevelferden settes i høysetet. Oppdretterne må vise at de ser på fisken som sin buskap og at de er bevisst sitt ansvar. En transparent og etisk framferd kommer til å bli belønnet av forbrukere som blir stadig mer kresne og opptatt av hva som må være på plass for at maten skal være verdig deres tallerken. 
Det å være opptatt av bærekraft er en hygienefaktor. Årlige skrives det bindsterke verk om temaet, og det rapporteres «en masse» på ulike parameter innen en skog av standarder. 

Man kan knapt gå på et eneste møte uten at det på et eller annet tidspunkt refereres til FNs bærekraftsmål. Det er vanskelig å komme på en viktigere og mer vellykket kampanje fra FN. En viktig nøkkel til suksessen er nok at bærekraftsbegrepet rommer så mye. Det får effekt på alt, også oppdrettslaksen, så nå er tiden inne for næringen å skru til og bli mer konkrete og «hands on». 

Betrygger forbrukerne 

Når oppdrettsnæringen nå kommuniserer og demonstrerer at fiskevelferd er høyest på agendaen, bidrar denne åpenheten til å betrygge forbrukere og importører. For å øke tillit og omdømme er det nå viktigere enn noensinne å bevise at man skjøtter dyrene sine på en god måte, og at næringen, i alle ledd, holder høy etisk og moralsk standard. 

For oss som skal vinne verden for norsk sjømat har et slikt fokus høy verdi. Det får de norske produsentene og leverandørene til å skinne som de pålitelige, langsiktige og kloke - de som makter å se alle sammenhengene.