Den sorte taxien stopper foran konferanselokalene på Whitehall Place i London. De neste dagene skal norsk torsk og hyse stå på programmet. Det er duket for Sjømatrådets «Norwegian Cod and Haddock Conference 2017».
Norge er et lite land, men som fiskerinasjon er vi en stormakt. Etter Kina er vi det landet i verden som eksporterer mest sjømat. 2,4 millioner tonn norsk sjømat gikk ut av landet i fjor, til en formidabel verdi av 91,6 milliarder kroner. Som sjømatnasjon har Norge en fordel som mange andre kystnasjoner misunner oss. Gjennom historien har vi utviklet systemer for bærekraftig forvaltning som tar vare på fiskebestandene og sikrer et stabilt og forutsigbart ressursgrunnlag for næringen.
Storbritannia er vårt fjerde største eksportmarked og det viktigste markedet for torsk og hyse i verden. Hos vår nabo i vest står bærekraft høyt på agendaen til forbrukerne. En undersøkelse utført av Nofima i 2011 viser at britenes motivasjon for å kjøpe bærekraftig sjømat er å ta vare på artsmangfoldet. I tillegg får de «en god følelse når de kjøper bærekraftig sjømat», og de verdsetter god kvalitet.
Ingrid Kristine Pettersen fra Norges sjømatråd holdt er foredrag under torskefiskkonferansen i London.
At Norge har en sterk posisjon på dette området bekreftes av internasjonale eksperter. «Norge har gjort ting eksepsjonelt bra, og er en global leder på mange måter – spesielt når det gjelder arbeidet med å sikre bærekraftige fiskerier», uttalte havforsker Daniel Pauly ved University of British Columbia til NRK i januar 2016. Når britene skal ut av EU ønsker de å lære av Norge. Det er derfor duket for et tettere samarbeid mellom to nære sjømatnasjoner i årene som kommer.
Fiskebåt, organisasjonen for de største fiskebåtene i Norge, har en visjon om en miljøvennlig fiskeflåte som fisker sunn sjømat fra bærekraftige bestander. Fiskebåt har de siste årene gjort en rekke tiltak for å redusere fotavtrykket fra trålerne som fisker i Barentshavet. På konferansen fortalte Jan Ivar Maråk fra Fiskebåt om hvordan de, gjennom en avtale med Greenpeace, har besluttet å verne områder i Barentshavet hvor det ikke har vært aktivitet fra trålere siden 2004. «Som et føre var-tiltak har vi forpliktet våre medlemmer til ikke å utvide fisket til nye områder. Vi skal også kartlegge sårbare områder og jobbe for at havbunnen nord for Svalbard blir kartlagt», sa Maråk på konferansen.
Jan Ivar Maråk, Fiskebåt.
Den historiske avtalen viser at konstruktive samtaler mellom miljøorganisasjonene og sjømatnæringen fører til bedre resultater enn når man kjører konfrontasjonslinjen. I denne saken har den norske trålerflåten gått foran og satt en ny standard for bærekraftig forvaltning. Russland har også stilt seg bak denne avtalen og dermed er 80 prosent av kvoten i Barentshavet forpliktet.
Norge må sørge for et bærekraftig økosystem i Barentshavet som tar vare på fiskebestandene. Stabile bestander, tydelig politikk og høy bevissthet rundt bærekraft er et bevis på lederskapet vi tar på dette området. Bærekraft er ikke bare nødvendig for å sikre fiskeressursene som danner grunnlag for industrien og eksporten vi har fra Norge. Bærekraft er også et sterkt argument til å velge norsk sjømat i et verdensmarked som blir stadig mer verdibasert og som foretrekker bærekraftig sjømat.
SKREVET AV: Geir Håvard Hanssen
