2021 var rekordår for den norske lakseeksporten til Japan og Sør-Korea. Og det er gode muligheter for videre vekst, viser nye rapporter fra de to landene.
Eksporten av laks til de to asiatiske landene går så det suser. Men hvem spiser laksen, hvor selges den, hvem er konkurrentene og hva skal til for å øke eksporten ytterligere? Det er noen av spørsmålene som de nye markedsundersøkelsene til Sjømatrådet har sett nærmere på.
Kort oppsummert er funnene i undersøkelsene gode nyheter for norsk lakseeksport. Sjømatutsending Johan Kvalheim oppsummerer det slik:
-Hverken Japan eller Sør-Korea er mettede laksemarkeder, og det er fortsatt et stort potensial. Den yngre generasjonen som er født og oppvokst med norsk laks, elsker den. Nå begynner de å handle selv. Men de unge har nye handlevaner og nye krav til produktene og til brukervennlighet. Det er det viktig å være klar over.
Der laksen er sashimikonge
I Sør-Korea bor det 52 millioner mennesker. I løpet av et par generasjoner har landet forvandlet seg fra en fattig jordbruksnasjon til et av Asias rikeste land. Over 80 prosent av befolkningen bor nå i byer og tettsteder. Hovedstaden Seoul har alene rundt en femtedel av landets innbyggere. Seoul-området er også der hvor folk spiser mest laks.
Av den ferske laksen som nytes av sørkoreanerne, spises hele 85 prosent som sashimi, gjerne på japanske restauranter eller såkalte «sashimi-houses». Så har da også laksen blitt den mest populære sushitoppingen.
Det høye sashimi-konsumet gjenspeiler seg i flere av funnene fra undersøkelsen Sjømatrådet har fått gjennomført: I fjor spiste sørkoreanerne rekordhøye 47 000 tonn «rød fisk» hvorav over 90 prosent var fersk atlantisk laks. Den ferske norske laksen er dermed så godt som enerådende i Sør-Korea, med en markedsandel på hele 98 prosent.
I tillegg er det verdt å merke seg er også at både hjemmekonsumet og nettsalget av fersk laks har økt betydelig den siste tiden. For eksempel selges nå 10 prosent av den ferske laksen gjennom e-handel. Det er et høyt tall sammenliknet med de fleste andre land.
Stor laksekampanje i Sør-Korea
Kommende høst blir det storsatsing på norsk laks i Sør-Korea. Da skal det investeres 15 millioner kroner for å få sørkoreanerne til å spise norsk laks oftere enn de gjør per i dag. For til tross for at den norske lakseeksporten til landet har vokst kraftig de siste årene, både i mengde og verdi, så er sørkoreanerne sultne på mer laks.
Sjømatrådets manager i Sør-Korea, Mia Sæthre Bernhardsen, viser blant annet til den nye undersøkelsen:
-Potensialet ligger for eksempel i funn som økt hjemmekonsum, laksen som sashimikonge, høyt konsum hos de unge og stadig nye lakseprodukter på markedet.
Per i dag foretrekker sørkoreanerne å importere hel fersk laks for så å skjære de fileter selv. Importandelen av ferske laksefileter har lenge ligget så lavt som rundt 20 prosent. Siden 2020 har pilen imidlertid gradvis begynte å peke oppover. Det forteller Bernhardsen.
-Vi ser at det stadig kommer nye innovative og behandlede lakseprodukter i butikkene. Det være seg naturelle eller smakstilsatte fileter og koteletter, med eller uten skinn, familieinnpakket eller tilpasset single, forteller Bernhardsen.
Siste nytt i den smakstilsatte kategorien er «aged salmon»: laks pakket inn i sjøgress og urter. Laksen skal deretter modnes ett par dager i kjøleskapet før den spises. Det gir laksen en ny og spennende smak, og skal visst nok redusere fiskelukten- noe mange sørkoreanere med små leiligheter setter pris på.
Laksen holder stand i Japan
Både japanerne og sørkoreanerne spiser mye fisk: rundt 24 kilo per person i året. Men, mens fiskekonsumet er økende i Sør-Korea, går det nedover i Japan. Der har fiskekonsumet falt kraftig de siste 20 årene, og i 2019 spiste japanerne 40 prosent mer kjøtt enn fisk.
Likevel har konsumet av laksefisk holdt seg mer eller mindre flatt siden 2016, og ligger nå på 340 000 tonn i året. Av dette utgjør fersk atlantisk laks kun 15 prosent. Til gjengjeld er konsumet av fersk atlantisk laks økende, og i fjor ble det satt ny volumrekord med 45 000 tonn fersk atlantisk laks fra Norge. Med en markedsandel på 89 prosent, er Norge den desidert største leverandøren av fersk atlantisk laks til Japan.
I fjor spiste japanerne over 51 000 tonn fersk atlantisk laks. Det er en økning på 16 prosent siden året før.
Ifølge undersøkelsen er hovedårsakene til veksten følgende:
•Flere utsalgssteder, både i butikker, restauranter og takeaway
•Sashimi av laks er veldig populært, særlig blant unge
•Japanerne har spist mer laks hjemme under pandemien
Japanerne vil ha laksefileter
Mens sørkoreanerne foretrekker hel fersk laks, vil japanske importører i stadig større grad ha laksefileter. Nærmere 70 prosent av den ferske laksen fra Norge til Japan eksporteres nå som fileter. Med bakgrunn i undersøkelsen forklarer sjømatutsending Johan Kvalheim hvorfor:
-I Japan har det blitt strengere lover og regler for fersk mat. Dermed er det mange aktører som ikke selv ønsker å være ansvarlige for at fileteringen går riktig for seg.
I tillegg er det mangel på lagringsplass i mange butikker, og generelt dyrt og vanskelig å skaffe lokal arbeidskraft l til å gjøre fileterningsjobben.
En stor del av laksefiletene ender opp som sushitopping eller sashimi. På de typiske kaiten-sushi-stedene, der sushien går på rullebånd, er laks den mest populære ingrediensen for tiende år på rad. Det er også de ulike sushirestaurantene som står for det meste av laksesalget i restaurant- hotell- og takeaway-sektoren.
Når det gjelder fersk laks i e-handelen ligger Japan langt bak Sør-Korea. I undersøkelsen som er gjort kommer det frem at utvalget er begrenset og forpakningene ofte for store for små familier eller single.
-Japanerne er heller ikke like vant til å handle på nett som sørkoreanerne, spesielt ikke når det kommer til fisk, sier Kvalheim.
Rå laks til rått konsum
Andelen laks som selges i dagligvarekjedene har, ikke uventet, økt under pandemien. Før pandemien ble 75 prosent av laksen solgt i butikkene. Nå har andelen økt til 90 prosent.
I butikkene går hele 80 prosent av den ferske laksen til rått konsum. Ifølge undersøkelsen synes japanere flest at det er for luksuriøst å bruke fersk laks i retter som skal varmebehandles. Dessuten er de usikre på hvordan den skal tilberedes, og det finnes mange rimeligere alternativer som egner seg bra til steking og koking.
Likevel peker undersøkelsen på et potensial for økt bruk av fersk laks til varme retter, forteller Kvalheim:
-For det første anses laksen som superfood, den norske laksen har en unik smak og kvalitet og Norge som opphavsland står høyt i kurs. For det andre er det stor etterspørselen etter høykvalitetsprodukter i fellesferier og helligdager, noe vi kan utnytte enda bedre.
Og det har sjømatutsendingene planer om å gjøre. For selv om årets reklamebudsjett for laks i Japan er lavere enn for Sør-Korea, så blir det kampanjeaktiviteter gjennom hele året, med spesielt trykk rundt ferieperiodene på våren og høsten.
Undersøkelsene er tilgjengelige for alle norske eksportører. De finner du i sin på denne siden (krever innlogging):
