Dette uttalte jeg på NRK for noen år siden, og ble etterpå belønnet med plass i Sitatordboka og mye tyn internt på jobb.

Nå opplever jeg at dette selvsagte uttrykket stadig kommer tilbake til meg. Hver dag leter jeg etter de riktige italienske ordene. Hver dag klarer jeg ikke helt å uttrykke det jeg tenker, fordi ordene ikke finnes i hodet mitt, eller tar lang tid å finne. Det ender opp med at jeg forenkler budskapet, eller gir helt opp. Vanligvis er jeg jo en utadvendt person, så når ordene mangler endrer jeg faktisk hele min adferd.

Norges sjømatråd (den gang Eksportutvalget for fisk) gjennomførte i 2003 en undersøkelse i Japan for å finne ut hvilke ord de japanske forbrukerne brukte om norsk laks. For, som jeg sa i dette intervjuet, «ord er veldig viktig i kommunikasjon». Nesten ti år senere mener jeg det fortsatt.
Norges sjømatråd (den gang Eksportutvalget for fisk) gjennomførte i 2003 en undersøkelse i Japan for å finne ut hvilke ord de japanske forbrukerne brukte om norsk laks. For, som jeg sa i dette intervjuet, «ord er veldig viktig i kommunikasjon». Nesten ti år senere mener jeg det fortsatt.

Hvorfor er min tilkortkommenhet verdt en blogginnlegg? Jo, fordi få snakker italiensk i Norge, og dette er en av de viktigste barrierene for å øke salget av norske sjømatprodukter til dette markedet. Vi mangler et av de viktigste verktøyene, ordene og språket, som skal til for å kunne snakke med de lokale innkjøperne, som i mange tilfeller ikke snakker engelsk. Derfor velger vi heller å la være. Derfor jobber vi heller med Frankrike, Spania, Tyskland, England, land hvor det er flere av oss som snakker språkene.

Dette må vi gjøre noe med! Her har vi et marked med 60 millioner mennesker som gjerne og ofte spiser sjømat. Deres egen produksjon er stadig nedadgående, så de må finne andre produkter som kan importeres. I tillegg har de et positivt forhold til Norge og våre sjømatprodukter. Her ligger altså alt til rette for at de skal enda spise mer norsk sjømat, både laks og tørrfisk som de allerede kjenner, men også andre arter. Da må imidlertid vi være tilstede i markedet, og vi må kommunisere med innkjøperne på deres språk.

I det siste har jeg sett at det er flere selskap som har rettet blikket mot Italia, og her i Milano har Innovasjon Norge nå to unge sjømat-traineer som er i ferd med å lære seg italiensk og bygge sin kompetanse om det italienske markedet. Dette lover godt, og jeg håper det er flere som tar utfordringen og melder seg på språkkurs i italiensk.

Hvis noen trenger tips til hvor man kan ta kurs, så ring meg! Jeg svarer på norsk, engelsk, litt tysk – og snart flytende italiensk!

SKREVET AV: Merete Kristiansen