En institusjon som Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er viktig, og kommer til å bli enda viktigere, både for store og små selskap i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Derfor gratulerer jeg NIFES med sine første ti år som selvstendig institutt, og jeg sier takk på vegne av Norges sjømatråd og norsk sjømatnæring.
Norge selger mer sjømat enn de aller fleste land i verden, og vår sjømat eksporteres til mennesker i mer enn 130 land. I tillegg til god sjømat selger vi et løfte til forbrukere over hele kloden om at det de spiser er testet, sunt og trygt. I den viktige formidlingen av fakta og forskning om ernæring og sjømat, er NIFES selve grunnfjellet i norsk sjømatforskning og formidling. Resultatene av jobben som NIFES gjør, brukes daglig i vårt arbeid med å utvikle markedene for norsk sjømat.
NIFES er som dommeren i et lagspill. Vi i Norges sjømatråd liker å tenke at vi «går på banen» for å vinne verden for norsk sjømat. Av og til er motspillerne en nysgjerrig journalist, en argsint miljøaktivist eller en bekymret forbrukergruppe.
Da er det avgjørende at vi har en «dommer» som NIFES for hånden som har fulgt med i spillet, som er nøytral og kan gi en uhildet dommeravgjørelse. Ikke rent sjelden får dommeren litt kjeft og ikke alltid vanker det applaus. Uten en nøytral dommer som rettleder og dømmer i vanskelige situasjoner går imidlertid spillet i stå, og det blir mer kaos en fremgang. I slike tider er faglige integritet, uavhengighet og høye interne standarder avgjørende for tillit hos de ulike partene.
Samtidig vet alle at en dommer i lagspill som fotball, håndball og ishockey må være i god form. En må trene i og utenfor sesong, publisere nye funn, gi veiledning og anbefalinger til «klubbene», granske videoer av vanskelige situasjoner, ha møter og seminarer – ja, rett og slett drive egentrening.
Slik tenker jeg også det er på NIFES. De er alltid klare til å gå på banen for å gjøre jobben. NIFES er det nasjonale «dommernivået» for ernæring og sjømat, og opererer fra lokaloppgjør i 6. divisjon til eliteserien i Norge. I tillegg har enkelte fagpersoner og toppdommere oppdrag i storoppgjør – ja, nesten som i Champions league, utenfor landets grenser. I oppgjørene kommer timene i laboratoriet, på forskningsstasjoner og bak reagensrør og PC-er til nytte. Alt en har øvd på, alene og med kolleger, kan tas ut i en feiende kronikk i DN, et intervju hos TV2, i en artikkel i et anerkjent magasin eller fra talerstolen på en internasjonal konferanse.
Et moderne forskningsinstitutt som NIFES er og må være i stadig endring fordi våre omgivelser endrer seg. Forventningene fra presse og forbrukere til nøyaktige og oppdaterte faktaopplysninger blir stadig høyere. Bevissthet om sunnhet, helse og kosthold blir stadig større og kravene om dokumentasjon fra våre kunder blir stadig mer omfattende.
På samme måte som stadig flere idretter går mot innføring av målfoto og videodømming, tror jeg derfor at NIFES må ha ressurser til å ha enda flere målinger, større datamengder og ferske tall for både ønskede og uønskede stoffer i sjømaten. Det er den eneste måte vi kan møte fremtidens utfordringer og sammen nå myndighetens målsetning om å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon.
Dette blogginnlegget er basert på administrerende direktør Terje E. Martinussens tale i anledning tiårsjubileet til Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES).
SKREVET AV: Terje E. Martinussen
