I sommer pakket jeg kofferten og satt nesen mot Milano. Sammen med fruen og våre to barn skal et nytt eventyr begynne. Etter fem år som sjømatutsending i Japan og Sør-Korea er tiden inne for et nytt land, nye venner, nye kolleger, ny mat og nye arbeidsoppgaver: Denne høsten starter en ny viktig jobb som sjømatutsending i Italia. Det blir en spennende tid både for familien, og ikke minst, for norsk sjømat i landet som har blitt vårt nye hjem.

Da pandemien rammet Italia, rammet den hardt. Det sved også for den norske sjømateksporten. Nå er landet i ferd med å reise seg etter pandemiens herjinger, og eksporten er på full fart oppover. Det er vanskelig å spå hvordan pandemien utvikler seg i tiden som kommer, men går alt etter planen blir denne høsten fullspekket med aktiviteter som skal styrke salget av både laks, tørrfisk, klippfisk og saltfisk. Og jeg er positiv og forventningsfull.

Her om dagen satt jeg ved en fortausrestaurant i Milano og nøt en rykende fersk, tynnbunnet italiensk pizza. Duften av solmodne tomater, hvitløk og basilikum fikk vannet til å renne i munnen.

«Ahhh», tenkte jeg, «duften av Italia …»

Som nordmann er «pizza» selve assosiasjonen til Italia. Men i Italia er «laks» selve assosiasjonen til Norge. Ja, laksen har faktisk blitt så populær at «laks som sushi» av mange blir kalt for «den nye pizzaen». Sushitrenden har bidratt sterkt til stor laksevekst til Italia over flere år. Til tross for en nedgang i lakseeksporten da pandemien sto på som verst, har Italia nå blitt et av Norges viktigste vekstmarkeder for laks, og juli måned var den sterkeste måneden for lakseeksporten til Italia noen- sinne. Denne høsten skal vi i tillegg kjøre tidenes laksekampanje i italienske medier, inkludert TV, digitale flater og i en rekke butikker. Årets store laksekampanje blir viktig for å befeste posisjonen i dagligvarehandelen og bidra til at enda flere ikke bare spiser laks som sushi, men også tilbereder norsk laks hjemme på sitt eget kjøkken.

Mange italienere forbinder også Norge med «stoccafisso», eller tørrfisk. Tørrfisken i Italia har røtter tilbake til 1400-tallet da den venezianske handelsmannen Pietro Querini havnet på Røst og fikk smaken av den norske tradisjonskosten. Det la grunnlag for dype tørrfisktradisjoner som finnes i Italia den dag i dag. Den norske tørrfisken er én av Italias nasjonalretter, den har sitt eget frimerke, sine egne festivaler og til og med sine egne ridderordener og tørrfiskbroderskap. Også tørrfiskeksporten har lidd under pandemien, men er på god vei til å hente seg inn med 25 prosent økning i volum i årets syv første måneder- sammenliknet med samme periode i fjor. Den samme hyggelige trenden ser vi også for klippfisk- ja, klippfiskeksporten har mer en doblet seg siden 2019, før pandemien var et faktum. Denne høsten har vi også fått ekstra midler til å gjøre en større innsats for de konvensjonelle sjømatproduktene: Både tørrfisken, saltfisken og klippfisken skal løftes frem, og vi skal delta på en rekke matmesser og – festivaler som «Roma baccalà», «Barbera Fish Festival» og «Tutto Food».  I oktober arrangerer vi et stort seminar der de konvensjonelle produktene står i fokus, og vi skal gjennomføre målrettede markedsføringstiltak i butikker og digitale kanaler.

Italia er på niende plass over største destinasjonsland for norsk sjømat totalt hittil i år. Det skyldes nitidig arbeid fra så vel eksportørene og deres samarbeidspartnere som min forgjenger, Trym Eidem Gundersen, som nå er sjømatutsending for Norden. Gundersen, hans forgjengere igjen og de norske eksportørene har pløyd marken og fått det til å spire, gro og vokse. Nå er det min tur til å fortsette det gode arbeidet, og jeg gleder meg stort. Men som ny i Italia er jeg avhengig av å bli godt kjent med mine nye kolleger og innlede et godt samarbeid med den norske delen av næringen som eksporterer til Italia. Derfor blir høsten mer enn bare kampanjer og matmesser. Høsten blir også møter og samtaler med de norske eksportørene og de italienske næringsaktørene, og jeg håper flest mulig har lyst på en prat – enten det er på telefon, Teams eller Zoom. Og hvem vet, hvis forholdene tillater det, kanskje det inn imellom også blir mulighet til sammen å nyte en pizza, norsk laks, «stoccafisso» eller «baccalà» på en av Italias mange fortausrestauranter.

Denne saken ble først publisert i Fiskeribladet.