Sjømattanker, Sjømatrådets blogg

Hvitfisknæringen er ikke bare viktig for Norge, men også en uunnværlig del av vår kysthistorie, kultur og økonomi. 

Brasil er Norges femte største destinasjonsland for hvitfisk og vårt nest største destinasjonsland for klippfisk, etter Portugal. Brasil er også det eneste klippfiskmarkedet hvor vi eksporterer betydelige volum av klippfisk av både torsk, sei, lange og brosme. 

I starten av september skjedde det noe i Kina. Med sine 1,4 milliarder innbyggere og verdens nest største økonomi, fikk landet en ny internettkjendis. Norges statsminister, fra et land med befolkning som en bydel i Shanghai, var på besøk og skapte stor begeistring i kinesiske medier.  

Tallene for lakseeksporten i første halvår er kommet, og vi ser en drastisk tilbakegang i juni måned sammenlignet med fjoråret. Samtidig er verdien for første halvår 2024 det nest beste noensinne – på tross av fallet i juni. Hva er grunnen til dette, og hvorfor ser vi en så markant tilbakegang nå?

Tyskland og gourmetmarked? Det kan vel ikke stemme, vil sikkert noen tenke. Er ikke dette landet hvor alle handler matvarer hos lavpriskjedene og vil ha store porsjoner når de spiser ute?

Ingen spiser mer Fish and Chips enn britene, men hvordan står det egentlig til med produktkategorien i Storbritannia – og hva kan gjøres for å vedlikeholde og utvikle konsumet når prisen på torsk stiger og levekostnadene øker?

I Kystens Hus i Tromsø hvor vi har våre kontorlokaler finner man i første etasje en av byens lokale fiskebutikker. Skal man innom der etter jobb for å handle inn dagens middag må man beregne god tid. På en ettermiddag kan det være godt over 50 kunder i butikken og de fleste er asiatiske turister. 

Etter 20 år med markedsinnsats er skreien blitt en av Norges sterkeste merkevarer og en gastronomisk superstjerne. Det er likevel ingen selvfølge at den får beholde denne posisjonen til evig tid. 

Det var torsdag 13. februar 2020. Jeg hadde akkurat søkt meg inn på «bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap». Til tross for at jeg ikke hadde startet å studere enda, var jeg meldt på studentkonferansen Håp i Havet. Dette ble mitt første møte med Norges sjømatråd.

Prisbevisste tyske forbrukere snur ryggen til kjente merkevarer og griper stadig oftere til dagligvarekjedenes egne merker. Det gir gode muligheter for bedre opphavsmerking for norsk laks.

Konkurransen fra andre sjømatnasjoner og andre proteinkilder, slik som vegan- og vegetarbølgen, er knallhard. Hvis norsk sjømat skal beholde sin sterke globale posisjon i de neste 10 årene, er det 10 faktorer som blir helt avgjørende.

I dag blir mer enn en fjerdedel av all norsk makrell i Sør-Korea solgt gjennom e-handel, som online supermarkeder, sjømathandlere på nett, home shopping og live shopping.

Sjømat er struttende fullt av viktige næringsstoffer og bra for vekten. Likevel ser det ut til at mat fra havet ofte blir glemt når kosthold skal diskuteres.

Akkurat nå har vi i Sjømatrådet publisert vår tredje trendrapport for sjømatnæringen. Denne gangen har vi blant annet gjort et dypdykk i hvordan både næringen og konsumentene preges av krig, kriser og inflasjon – og vi ser tilbake på de fem store trendene vi identifiserte i vår første rapport tilbake i 2021.

Selv om 95 prosent av den norske sjømaten eksporteres, er Norge fortsatt et viktig marked for sjømatnæringen og Sjømatrådet. Her hjemme må vi imidlertid jobbe på en litt annen måte. 

Det har allerede rukket å gå seks måneder siden jeg overtok som administrerende direktør i Norges sjømatråd. Selv om jeg har møtt mange i den første perioden er det et sterkt ønske å nå ut til flere med en «løypemelding».

Å søke på en utlyst stilling er spennende. En god søknad er ofte inngangsbilletten til å bli invitert på intervju. 

I bokhyllen har jeg en oppskriftsbok med «500 bachalau-retter». Jeg skal ikke skryte på meg at jeg har tatt boken i bruk ennå, for som relativt fersk sjømatutsending til Portugal er det mye å henge fingrene i. Derimot spiser jeg meg igjennom flere av rettene på Lisboas mange restauranter. For det er ikke én restaurant med respekt for seg selv som ikke har bacalhau på menyen.

I et år preget av krig, uro og resesjon satte den norske sjømateksporten i 2022 nok en ny rekord. Her er fem årsaker til at det skjedde.  

Gigantiske reklamekampanjer skal få tyske familier til å velge vegetariske og veganske erstatningsprodukter for kjøtt og fisk. Hvis barna blir vant til «grønne» fiskepinner og andre fiskeerstatninger, er det dårlig nytt for det fremtidige sjømatkonsumet i Tyskland.