Verdens største nettoeksportør av sjømat

Administrerende direktørs hjørne

Vi har tilbakelagt et år med nye konflikter og kriger, verdensøkonomien er fremdeles krevende, og tonen mellom statsledere og verdensmakter er tøffere. Og midt oppe i alt dette registrerte vi en sjømateksport på 172 milliarder kroner.  

Nye rekorder og pressede marginer

2023 ga oss nok en gang en ny eksportrekord. Vi har å gjøre med store tall, og det er en rekord vi skal være stolte av også denne gangen. Samtidig vet vi at det er store forskjeller internt i den norske sjømatnæringen. For deler av sjømatnasjonen Norge er det jubel-tall og ubrutte rekorder siden vi la pandemien bak oss. For andre deler av næringa er marginene presset, markedene mer ustabile og forbrukernes vaner i endring som følge av svekket økonomi. 

Dette er en påminnelse jeg og mine kolleger får hver eneste dag. Når vi har rapportert gjennom hele 2023 at det er nye rekorder er det deler av næringen som har sett egne rekorder forsvinne i økte kostnader og svekkede marginer. Og der en gunstig valutasituasjon hjelper på den ene siden av vektskåla, er det samtidig flere som kjenner kvotereduksjonen veie imot på den andre. Når vi stolt forteller om eventyrlig salg i enkeltmarkeder er det også andre markeder hvor krisen har bitt seg fast. På besøk i europeiske land kunne vi høre at det ble lagt betydelig trykk bak uttrykket «cost of living crisis». I de samme markedene er det mennesker som gjennom 2023 har måttet velge mellom «eating or heating». For mange er spørsmålet ganske enkelt om man skal skru på ovnen i stua eller komfyren på kjøkkenet. Det er perspektiver vi alle må ta med oss når vi skal se på sjømatåret 2023. Det går godt, men ikke over alt, ikke for alle og ikke på samme måte som før.  

Nye handelshindringer og en bipolar verden

Den krisen mange opplever har kjent på i det siste ville vært større om ikke Norge daglig sørget for at det var 39 millioner måltid tilgjengelig i butikker, restauranter, kantiner og markeder. Vi skal ikke påberope oss å redde verden med sjømaten vår, men det er et faktum av den norske sjømatnæringen er viktig for daglig handel, vi er viktig for forsyningssikkerhet, for beredskap og for å både opprettholde og forbedre systemer av handel mellom land.  

Og i det internasjonale bildet møter vi stadig utfordringer. Markedsadgangen utgjør i flere markeder en tydelig konkurranseulempe for norsk sjømat. Vi er avhengig av å sikre oss minst like gode rammebetingelser som våre konkurrenter for å møte konkurransen med andre proteinkilder og veganske produkter. 

I vår handel med sjømat er fortsatt EU vårt viktigste marked. Selv med en nedgang i Europeisk økonomi og flere land med stagflasjon er Europa vår viktigst handelspartner. Samtidig som vi kan lene oss på Europa, vokser vi på «vingene». USA og Asia har i 2023 vært to solide vekstmotorer. Og i dagens bi-polare økonomiske system er det interessant å merke at veksten er svært sterk i begge de økonomiske kraftsentrene – USA og Kina. Begge vokser markant og bidrar gjennom solid etterspørselsvekst til den solide årsrekorden når vi også ser på hvor sjømaten konsumeres. 

Markedsbesøk i Korea med fiskeriminister Marianne Sivertsen NæssFoto: Christian Chramer

Sjømaten er blitt viktigere

For verden etter pandemien ble ikke helt sånn som vi så for oss. En krise har blitt erstattet av flere kriser og dette påvirker selvsagt også den norske sjømaten. Samtidig som vi utfordres av endringer i markeder og flere kriser på samme tid er det likevel påfallende at sjømaten har vist seg enda viktigere enn før. Ikke bare for landets økonomi, for arbeidsplasser og for verdiskaping. Men som mat til folk, enten det gjelder forbrukere i Nigeria, som spiser tørkede torskehoder og dermed opprettholder proteintilgang, eller det er klippfiskelskere i Brasil som stadig spiser mer klippfisk av sei. Og det gjelder selvsagt de 39 millioner menneskene som hver dag kan spise norsk sjømat på grunn av det vi kan høste fra det blå spiskammeret.  

Jeg synes vi skal være opptatt av verdier og vi skal være opptatt av resultat og verdiskapning, men vi skal samtidig være enda tydeligere på at det vi leverer er mat til verden – fesk tell folk! 

Vi skal være enda tydeligere på at det vi leverer er mat til verden – fesk tell folk! 
Christian Chramer
Adm. dir.

Verdens største nettoeksportør av sjømat

I løpet av de siste årene har Norge klatret til topps på flere ting enn Coller Fairrs bærekraftsrangering over de mest risikofrie investeringene for animalske proteiner – nå er Norge også verdens største nettoeksportør av sjømat.  

Det er en posisjon vi skal være umåtelig stolte av – og ett av de absolutt sikreste bevisene på at landets eksportportefølje er, og vil være, preget av sjømat også i tiårene fremover. Det er en anerkjennelse til det langsiktige arbeidet som er gjort for å utvikle og posisjonere Norge som en ledende sjømatnasjon. 

Samtidig er det en posisjon vi ikke kan ta for gitt fremover. Med stadig tøffere konkurranse fra andre sjømatnasjoner, fra andre proteinkilder og fra markeder i endring vil vi møte stadig nye utfordringer. I tillegg påvirkes også den norske sjømaten av den globale, politiske situasjonen. For å sikre en stadig voksende befolkning nok ernæring, må vi hente ut enda mer bærekraftig mat fra havet. Det er bra for folkehelsen, klimaet og sjømatnasjonen Norge, og det vil kreve radikale endringer i verdens matsystemer.

Øke forbruket hjemme

Da er det lurte å starte med oss selv. Det er et lite paradoks at en verdensmester i eksport har innbyggere som spiser langt mindre sjømat enn vi strengt tatt burde. For det skal egentlig være umulig å argumentere seg bort fra et høyere inntak av sjømat. Vi i Sjømatrådet har aldri investert så mye i det norske markedet som nå og nettsiden vår godfisk.no er den sterkeste nettsiden for sjømatinspirasjon og oppskrifter. I 2024 skal vi bruke 30 millioner på markedsføring av sjømat i Norge. 

 

Forvalte et stort ansvar

Men er det noe som kan stå i veien for reklame er det dårlig egenreklame. Det siste året har i så måte vært preget av urolig sjø for laksen. Ei samlet havbruksnæring er forent om å imøtekomme forventningene fra omgivelsene. Å være verdens største lakseprodusent er en rolle som kommer med et stort ansvar. 

Jeg mener vi forvalter det ansvaret best ved å jobbe godt sammen. Vi må vise den solide, norske verdikjeden, dele all vår dokumentasjon og gjøre stadige forbedringer for mennesker, fisk og miljø. For det vi gjør som er godt nok i dag, må stadig forbedres for å imøtekomme morgendagens krav og forventninger. Og selvsagt må vi alle sikre at hendelser har vært omtalt den siste tiden unngås og at praksis forbedres der det er nødvendig og mulig. Vi må sikre at både produkt og produksjon svarer til de høye forventningene som stilles, slik at vi kan ivareta omdømmet til Norges mest kjente merkevare. Bare gjennom det kan vi gjøre oss fortjent til tilliten og sikre at folk fortsetter å spise sjømat med god samvittighet.

100 000 menneskers innsats ga rekorder

De rekordene vi nå har opplevd over år er summen av innsatsen fra over 100 000 mennesker sysselsatt i sjømatnæringen. Folk som drar ut på det ville havet, gjerne midt på vinteren og ofte midt på natta og som sørger for at villfisk, oppdrettsfisk og annen sjømat for 172 milliarder kommer opp av havet og til kunder i over 150 land over hele verden

Samarbeid er nøkkelen til suksess

Og rundt denne næringen finnes det et finmasket, og ofte oversett nettverk av aktører, som vi alle er avhengig av for at det skal fungere. Det er forskere og fagmyndigheter, transportører og toll-tjenestemenn, formidlere og forhandlere, finansnæring og leverandørindustri, journalister og rådgivere. Det er deg og meg! Det er vi som er sjømatnasjonen Norge og det er vi som bidrar til at også 2023 kan oppsummeres som et rekordsterkt sjømatår for Norge.  
Skal vi kunne fortsette den positive utviklingen og øke verdien av norsk sjømat må vi jobbe godt og vi må jobb sammen. Vi trenger gode handelsbetingelser og mer samarbeid for å sikre felles interesser også i fremtiden. Vi jobber for å sikre at skreien når frem til kunder i Spania, at klippfisken finner vei til Portugal, at silda når sine kunder i Polen og at rekene finner vei til pizza-bordene i Finland. For også verdens flotteste sjømat trenger drahjelp. Sjømaten selger seg ikke selv! 

I 2024 blir det avgjørende at vi løfter sjømaten høyere opp på den nasjonale eksportagendaen. Vi må jobbe sammen for å forbedre oss og vi må forberede oss. Pandemien og krisene har lært oss at ingenting vokser inn i himmelen. Nye utfordringer vil oppstå og nye muligheter vil komme. Da er det godt å ha et solid lag og solide produkter å tilby til markedene. Og vi bygger videre på en suksess fra 2023 med 172 milliarder kroner i eksportverdi.             

Det tette samarbeidet mellom myndigheter, sjømatnæringen og forskere har gjort Norge til en ledende sjømatprodusent som kjennetegnes av bærekraftige fiskebestander og en hypermoderne havbruksnæring. I fremtiden er det avgjørende at dette arbeidet fortsetter. Men det alene holder ikke. Hvis vi skal lykkes med å endre oss mot et blått kosthold, må det legges til rette for at flere velger å spise sjømat. Nasjonale kostholdsprogrammer og holdningskampanjer er viktige bidrag, og offentlige etater kan bli enda bedre til løfte frem sjømaten på sine menyer. Vi i Sjømatrådet skal sammen med sjømatnæringen, handelen og andre gjøre vår del av jobben.