Våre data er mange og spredt over et vidt spekter av kilder. Her forklarer vi våre hovedkilder.

Handelstall - Kilder, forutsetninger og begrensninger

Sjømatrådet kjøper handelstall for 26 land inkl. Norge. I tillegg kjøper Sjømatrådet tall fra Eurostat som inneholder alle EU-land. Det vil si informasjon om vareflyten til og fra disse markedene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) er kilden for norske handelstall. Eurostat er kilden for europeiske tall, i tillegg kjøper sjømatrådet data utenfor Eurostat for utvalgte markeder (se tabell under for mer informasjon). Noen ting å ta i betraktning når man bruker handelstall: 

  • Selv om en vare blir eksportert fra Norge til Marked X, så er det ikke sikkert dette er destinasjonsmarkedet. Noen land opererer som en HUB eller et videreforedlingsmarked. Altså går fisken bare via markedet, eller blir videre produsert for så å bli sendt videre.
  • For Eurostat er grensepassering inn til EU registrert importland. F.eks. om laks fra Norge registreres inn til EU gjennom Sverige vil Sverige stå som importland, selv om varen skal videre til et tredjeland. Det vil si at i for eksempel den franske statistikken kan Sverige stå som opprinnelsesland, selv om laksen har sin opprinnelse i Norge.
 
Land Kilde
Australia Business & Trade Statistics Ltd 
Brasil Business & Trade Statistics Ltd 
Hviterussland Grace Group
Canada Business & Trade Statistics Ltd 
Chile Business & Trade Statistics Ltd 
Kina Business & Trade Statistics Ltd 
Færøyene Hagstova Færøyene
Frankrike DNSCE
Storbitannia Business & Trade Statistics Ltd 
Hong Kong Business & Trade Statistics Ltd 
Irland Business & Trade Statistics Ltd 
India GTIS
Island  
Japan Business & Trade Statistics Ltd 
Sør-Korea Business & Trade Statistics Ltd 
Kazakstan Grace Group
Norge SSB
Peru GTIS
Russland Grace Group
Talwan Business & Trade Statistics Ltd 
Ukraina Grace Group
USA Business & Trade Statistics Ltd 
Sør-Afrika GTIS
EuroStat Business & Trade Statistics Ltd 
Danmark DST

 

Når oppdateres handelstallene:

  • Sjømatrådet mottar norske eksporttall for foregående måned første virkedag i påfølgende måned kl. 10. Tallene lastes inn og kvalitetssikres før publisering tredje virkedag kl. 10.  
  • Den 15. i hver måned mottar Sjømatrådet reviderte månedlige import- og eksporttall fra SSB.  
  • Hver onsdag kl. 8 mottar Sjømatrådet uketall for foregående uke fra SSB som publiseres umiddelbart.  
  • For andre lands eksportstatistikk er oppdateringsdatoen noe varierende, men også disse kommer månedlig. 

Varestrømsanalyse - basert på handelstall

For å svare på utfordringene for handelsstatistikk nevnt over, har Norges sjømatråd og Kontali utarbeidet varestrømsanalyser for utvalgte arter og markeder. Dette utarbeides for å få et bedre bilde av hvor produkter med norsk opprinnelse til slutt konsumeres. 

Varestrømsanalysene som ble utarbeidet i 2018 gir et bilde av tilførselen av utvalgte arter til et marked. Disse har følgende begrensninger: 

  • Total import: direkte eksport fra Norge og andre produserende land + import via huber/bearbeidingsland (fordelt på Norge og andre)​ 
  • Total tilførsel: total import + markedets (landets) egen fangst/produksjon​
  • Totalt konsum: total tilførsel – eksport/re-eksport (andel av re-eksporten som er norsk sjømat estimeres)​ 
  • Råstoff er hovedsakelig definert som fersk og fryst hel fisk. ​ 
  • Fordeling mellom produktkategorier på nivået «totalmarked/estimert konsum» i denne analysen, er forsøkt beskrevet for den produktform / tilstand  produktet har når det  ankommer aktør innen detaljhandel eller HoReCa.  ​ 
  • Når det i analysen refereres til totalt sjømatkonsum/vareflyt, enten det gjelder alle opprinnelser eller norsk opprinnelse, gjelder dette de 7 – 8 artene prosjektet omfatter. I den grad en gjør henvisninger til totalmarked for all sjømat, er dette alltid beskrevet og kommentert spesifikt. 

For en nærmere gjennomgang av Varestrømsanalysene, kontakt Innsiktsavdelingen via insight@seafood.no. Rapportene er også publisert under Rapporter (krever innlogging).

Konsum – Kilder, forutsetninger og begrensninger

«Hvor mye laks spiser man i land X?»  
«Hva er det totale sjømatkonsumet i marked Y?» 

Disse spørsmålene kan virke ganske enkle. Men for å besvare disse spørsmålene finnes det mange ulike kilder, med ulike begrensninger og fallgroper. De ulike kildene og begrensningene beskrives under. 

Husholdningskonsum/paneldata 
(Kilde: Gfk/Kantar worldpanel) 

Sjømatrådets primære kilde til «konsum» er Gfk/Kantar. Tallene samles inn via husholdningspanel, der et utvalg husholdninger i ulike marked registrerer sine innkjøp av dagligvarer. Sjømatrådet kjøper data for sjømat i dette formatet for 13 ulike marked. 

Det som er viktig å huske med disse tallene er at de baserer seg på et husholdningspanel av en viss størrelse, og panelets kjøp er aggregert opp for å representere totalbefolkningen i et land. Disse tallene inkluderer ikke utekonsum, eller kjøp som gjøres av andre enn private husholdninger. Derfor representerer disse tallene ikke et totalmarked, eller det som totalt er tilgjengelig for konsum i et marked. Siden totalen kun er et estimat, vil volumet aldri representere et eksakt nivå. 

Tallene gir likevel en god indikasjon på hvordan sjømaten gjør det i de private hjem. I tillegg kan man få demografisk informasjon om kjøperen (Alder, inntekt osv.), samt informasjon om hvor de har kjøpt produktet.
 
En mer omfattende beskrivelse om Husholdningspanel finner man i en egen PPT på forsiden av rapportene for disse tallene. 

Gfk/Kantar tallene er tilgjengelige i Sjømatrådet Innsikt (link). 

Oppdatering:

  • Sjømatrådet mottar månedlig data fra Gfk/Kantar. Som regel skal det ikke gå mer enn 3-5 uker etter endt periode før tallene mottas av Sjømatrådet. 

Viktig informasjon om Gfk-tall i Norge: Sjømatrådet har i mange år brukt tallene fra Gfk som kilde for å rapportere om konsumet i Norge. Panelet i Norge er dessverre lagt ned i 2020, og herved vil ikke disse bli oppdatert. Sjømatrådet jobber med alternativer. For 2019 er det best å bruke tall fra Flesland markedsinformasjoner, les mere om denne kilden under.  

Scantrack/Butikkdata

(Kilde: Nielsen)

I tillegg til husholdningstallene nevnt over, kjøper sjømatrådet data fra AC Nielsen i USA. Sjømatrådet mottar også enkeltrapporter for klippfisk i Portugal.
 
Nielsen kjøper tallene direkte fra dagligvarebutikkene, der butikkene registrerer alt som går ut av butikken. Tallene gir informasjon om mengde, pris og verdi, men ingen informasjon om kjøperen. Nielsen inkluderer kun moderne dagligvare, ikke spesialbutikker (ex. Fiskebutikker). Disse tallene skiller heller ikke mellom private personer og andre instanser sine kjøp.  

Nielsen tall for USA er tilgjengelig i Sjømatrådet Innsikt

Oppdatering:  

  • Tallene oppdateres månedlig, Nye tall for foregående periode er vanligvis oppdatert 2-3 uker etter endt periode. 

Grossisttall, kun i Norge

(Kilde: Flesland markedsinformasjoner)

I Norge har sjømatrådet tilgjengelig tall fra Flesland markedsinformasjoner. Dette er tall som Flesland samler inn fra vareleverandører og grossister, som oppgir sitt salg av sjømat til dagligvare og storhusholdningsmarkedet. Dette er altså leddet grossist-dagligvare/storhusholdning. Disse tallene gir en pekepinn på hvor stor andel av sjømaten som er tilgjengelig for salg innenlands i Norge, men eventuelt svinn i leddet mellom grossist-konsument fanges ikke opp.   

Flesland tall fås på forespørsel fra Innsiktsavdelingen via insight@seafood.no. 

Oppdatering:  

Tallene oppdateres årlig. Sjømatrådet mottar vanligvis disse i juli. 

Totalt sjømatkonsum per marked

(Kilde: FAO)

Ønsker man å sammenligne det helt overordnede kg/capita tallet for sjømat mellom ulike marked kan man bruke tall fra FAO. FAO sine beregninger er av typen «Import - Eksport + Produksjon/fangst + lagerbeholdning». Tallene fra FAO henger ofte godt etter i tid, det sist oppdaterte er fra 2017. Det brukes ofte ordet «konsum per person» om disse tallene, men det er egentlig sjømat «tilgjengelig for konsum» per person.

FAO sin beskrivelse: «The total quantity of food produced in a country added to the total quantity imported and adjusted to any change in stocks that may have occurred since the beginning of the reference period gives the supply available during that period. On the utilization side a distinction is made between the quantities exported, fed to livestock, used for seed, put to manufacture for food use and non-food uses, losses during storage and transportation, and food supplies available for human consumption. The per capita supply of each such food item available for human consumption is then obtained by dividing the respective quantity by the related data on the population actually partaking of it. Data on per capita food supplies are expressed in terms of quantity»

Ønsker du selv å hente FAO-tall, da kan du gjøre dette i deres online-database: http://www.fao.org/faostat/en/#data/CL

Det store bildet

I grafen under ser vi hvilke deler av markedet som dekkes av de ulike datakildene.

Gkf/Kantar og Nielsen dekker begge private husholdningers kjøp i dagligvare. Men mens Gfk/Kantar dekker private kjøp i fiskebutikk, dekker Nielsen andre instanser sine kjøp i dagligvare. Vi ser at det er to type kjøp som ikke dekkes: utekonsum (Horeca), samt andre instanser sine innkjøp i spesialbutikker. Herved er totalmarkedet ikke komplett ved bruk av disse to kildene.

FAO gir et bilde av det som totalt er tilgjengelig for menneskelig konsum i et marked.
Pasted_Image_13_02_2020__11_17.png

Oppsummert

Gfk/Kantar Belgia
Tsjekkia
Frankrike
Tyskland
Storbritannia
Italia
Nederland
Norge
Polen
Portugal
Slovakia
Spania
Sverige
Russland (t.om. 2016)
Nielsen USA
(Portugal)
Flesland Flesland
FAO Stort sett alle land i verden
Varestrøm Frankrike
Italia
Polen
Portugal
Spania
Sverige
Tyskland
UK

Forbrukerundersøkelser – Kilder, forutsetninger og begrensninger

Sjømatrådet har siden 2012 årlig utført en omfattende forbrukerundersøkelse i en rekke marked. Også referert til som SCI (Seafood Consumer Insight). Undersøkelsen gjøres i samarbeid med Kantar TNS. Noen land er med i undersøkelsen årlig, mens noen kun har vært med i utvalgte år. Se liste for fullstendig oversikt. Ca. 1000 respondenter er med per marked per år, i utvalgte tilfeller flere. I noen store markeder blir undersøkelsen kun representativ for noen store byer. Undersøkelsen gjøres som oftest online og skal speile et representativt utvalg av befolkningen i markedet. Undersøkelsen gjøres for sjømat generelt i alle marked, men i hvert land blir også spørsmål som gjelder spesifikke arter spurt.

Totalt har mer enn 195 000 forbrukere svart på undersøkelsen i løpet av 2012-2019.

I undersøkelsen blir forbrukerne spurt en rekke spørsmål som omhandler sjømat, blant annet konsumfrekvens, grunner til å velge sjømat, preferanse osv. Det er også en del av spørsmålene som blir brukt som interne KPI’er i sjømatrådet. Blant annet assosiasjon til Norge som sjømatnasjon, kjentskap og preferanse til Norge som produsent av ulike arter. I tillegg blir forbrukerne spurt om kjentskap til opprinnelsesmerket Seafood From Norway.

I undersøkelsen 2020 er det blitt gjort omfattende endringer i måten spørsmålene stilles. Men noen av de gamle spørsmålene er beholdt for å bevare historikken og kontinuiteten. Det blir lagt opp til modulbaserte undersøkelser, slik at spørsmål enklere kan byttes ut.

I tillegg til den årlige undersøkelsen utfører sjømatrådet en rekke andre undersøkelser.

Rapporter der du selv kan velge filter for land og år finner du her (link), eller ferdige rapporter med ulike typer forbrukerundersøkelser finner du her (link).

Oppdatering:

  • Resultatene for den årlige forbrukerundersøkelsen foreligger vanligvis i april.