Alle vet at fisk er sunt, men det er altså ikke nok til at vi spiser så mye som vi burde eller egentlig ønsker.

Hadde alle derimot spist så mye som de ønsker, hadde vi spist 183 millioner flere sjømatmåltid i året. Det er særlig fisk folk sier de gjerne vil spise mer av. 

  • Den norske befolkningen spiser rundt 7,9 milliarder måltider i året, inkludert frokost, lunsj, mellommåltid, middag og kveldstid.
  • Den norske befolkningen spiser 430 millioner sjømatmåltider i året. Det tilsvarer 5,5 prosent av alle måltidene. 
  • Det er et potensial for 183 millioner flere sjømatmåltider i året. 
  • Det er fisk som står for mesteparten av vekstpotensialet, særlig laks- og torskeprodukter. 
  • De mest populære fiskeproduktene er
    • Filet (for artene laks, ørret og torsk)
    • Sushi/sashimi
    • Fiskegrateng, fiskekaker, fiskepinner og fiskeboller
    • I skalldyrkategorien spises reker aller mest, deretter scampi. Krabbe/blåskjell er på tredjeplass. 
NSC

Foto: NSC

Hvor ligger mulighetene?

Kantar TNS har kartlagt en rekke spisesituasjoner på tvers av alder, livssituasjon og livsfase for å se hvor potensialet for å øke konsumet er størst. Kartleggingen viser at det er middagssituasjonene som peker seg ut i alle aldersgrupper. Det betyr at middagen er det måltidet der flest ønsker å spise mer sjømat enn de gjør i dag. 

NSC

Foto: NSC

At hverdagsmiddagen har størst potensial, betyr ikke at det ikke er mulighet for økt sjømatkonsum også i andre spisesituasjoner. Det vil imidlertid kreve at man først skaper en etterspørsel. I middagssituasjonen er etterspørselen allerede der, men av ulike grunner (som er presentert på side 27 i selve Fiskespiseren-rapporten), velger folk andre middagsalternativer.

I tillegg til hverdagsmiddagene har også helgemiddagene et godt potensial for konsumøking. Skal man få flere til å spise mer sjømat, vil det være fornuftig å satse på de mulighetsrommene der potensialet ligger. Slik vil det være enklere å prioritere hvor/mot hvem det bør settes inn målrettede tiltak.

NSC

Foto: NSC

"Det er klart vanskeligere for oss å plutselig begynne å eksperimentere med nye retter med fisk nå, i forhold til før vi fikk barn. Tiden betyr alt nå og hvis vi kunne få en ferdigrett, så vil det kanskje være den beste løsningen."

Mann 34

Oslo

    Unge mellom 20 og 40 år er spesielt viktige

    Unge under 40 år står i en særstilling. Selv om det ikke er i denne aldersgruppen at potensialet totalt sett er størst, er det trolig her det er viktigst å satse hvis man skal oppnå effekt på sikt. Det er de unge som spiser minst fisk og det er de som er mest mottakelige for å lære seg nye retter og nye vaner. Vaner som de senere skal føre videre til sine barn. Dette bør helst skje før spisevanene blir fastlåste i 30-års alderen, og før de etablerer seg med familie.

    Oversikt over når matvanene dannes

    Når man passerer 30 år har vanene blitt satt, og det er vanskelig å endre på dem.
    Våre matvaner påvirkes og utvikles når vi er under 19 år. Fra 20-29 år etablerer vi vanene våre, og når vi er over 30 år har vanene allerede blitt ganske inngrodde. For å få fisk tilbake på tallerkenene til nordmenn, må man altså først og fremst ta tak i de unge voksne.

    NSC

    Foto: NSC

    12 største mulighetsrom

    Figuren under viser de 12 største mulighetsrommene basert på alder, bo- og familiesituasjon og ulike måltid (unge under 40). Situasjonene der mulighetsrommet er størst er uthevet med grønt. Av figuren ser vi at i tillegg til middagen, er det et stort potensial for økt konsum ved frokost og lunsj i enkelte av grupperingene.

    NSC

    Foto: NSC

    NSC

    Foto: NSC

    Vekstpotensial på 44 prosent

    12,3 prosent av de under 40 år sier de godt kunne tenkt seg sjømat til middag. Likevel er det slik at sjømat bare utgjør 8,5 prosent av middagskonsumet i denne aldersgruppen. Det betyr at det er potensial for en vekst på 3,8 prosentpoeng, eller 44 prosent.

    Også blant de unge er det fisk som har størst vekstpotensial. Det ser vi av figuren under, som viser de ulike artenes andel av konsumet og potensialet per måltid. Senere i rapporten (side 57 i nedlastbar PDF, eller under om målrettede tiltak i nettversjon) ser vi på hvordan man best kan utnytte de ulike mulighetsrommene, men først er det nødvendig å forstå forbrukeren og mekanismene rundt konsumnedgangen.

    NSC

    Foto: NSC