Ser vi på det totale husholdningskonsumet av sjømat i Norge mellom 2012 og 2017 (alle aldersgrupper), er nedgangen på 17 prosent. Spesielt forsterket den negative trenden seg mellom 2016 og 2017, med en nedgang på hele 7 prosent.

Volumnedgang for alle arter

Nedgangen ses ikke bare hos alle arter, men også alle produktkategorier med unntak av røkte produkter. Det fallende konsumet kan delvis forklares med at folk ikke spiser sjømat like ofte som før. I tillegg er det færre som i det hele tatt spiser sjømat, særlig blant unge mellom 18 og 34 år. I denne aldersgruppen gikk konsumet ned med hele 46 prosent mellom 2012 og 2017. Det er de over 65 år som spiser mest sjømat, og de eldste har holdt sitt konsum stabilt de siste årene. Forskning viser at etter hvert som denne generasjonen faller fra, erstattes den av personer som spiser mindre sjømat. På denne måten reduseres det totale sjømatkonsumet i Norge over tid. At den yngre generasjonen svikter når det gjelder sjømatkonsum, og da særlig fisk, må vi ta alvorlig. Denne generasjonen har som oftest blitt foreldre, så det er de som skal gi barna gode og sunne matvaner som inkluderer fisk.

NSC

Foto: NSC

NSC

Foto: NSC

Ser vi på Fleslandrapporten, som viser tall fra dagligvarehandelen og storhusholdning, er trenden den samme som for hjemmekonsumet: nedgang over flere år.

I den nyeste rapporten, som viser tall fra 2017, er det særlig salget av fryst sei- og torskefilet som går mye tilbake. Fryst sei har ikke i samme grad den prisfordelen den hadde tidligere, mens frossenfilet av torsk taper volum til tross for et familievennlig prisnivå i 2017. Når det gjelder fryst laksefilet, er volumet omtrent det samme som i 2014.

Ifølge Fleslandrapporten kan årsakene til at folk velger bort frosne fiskefileter være:

  1. Distribusjonen av ferske fiskefileter har blitt kraftig forbedret de siste 3 årene. Dette skyldes at også lavpriskjedene har utvidet tilbudet av fersk fisk. Fisk i dagligvarebutikkene har dermed forflyttet seg mye fra frysedisk til kjøledisk.

  2. Det ligger fersk fisk side om side med handelens egne merker med lavpriskylling, lavpriskarbonade- og kjøttdeig, lavprispølser og lavpriskoteletter. Dette lider fisken av når konsumentene tar en impulsiv kjøpsbeslutningen for middagen. I tillegg ligger vegetarretter sjelden langt unna fisken. 


Andre fiskeretter som også merker nedgang, er fiskekaker. Der var det nedgang også i 2016. Det er derimot god vekst for både frossen og kjølt fiskegrateng i dagligvare, mens det er nedgang for fiskeboller og fiskepudding. Samlet sett er det også en nedgang for panert fisk. Når det kommer til pålegg, har hermetiske makrellprodukter en volumvekst på cirka 5 prosent. Det er nedgang for tunfiskhermetikk, mens kaviar i tube ligger likt med året før. 

De siste tallene fra Nielsen for 2018 viser en tydelig økning i salget av fiskeburgere og frosne skalldyr i løsvekt. Oppgangen kan ses i sammenheng med konsumentenes ønske om raske og lettlagde produkter. Tallene for fersk torsk, laks og ørret viser også en sterk sammenheng mellom pris og salgsvolum.

Priser seg ut av handlelistene

Sjømat har blitt den dyreste proteinkilden i Norge og prisen har økt over flere år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Med den økende prisen har både konsumet/volumet og den totale verdien av sjømatomsetningen falt. 

Dyr laks holder verdien oppe
Mens volumnedgangen på sjømat totalt har vært stor, var verdinedgangen likevel bare på 4 prosent mellom 2013 og 2017. Det skyldes at sjømat har blitt betydelig dyrere i denne perioden. Spesielt laksen har steget i pris. Fordi laks er den arten det selges desidert mest av, er det i hovedsak laksen som har sørget for at verdinedgangen ikke er større.

 

NSC

Foto: NSC