Nordmenn er helt i verdenstoppen når det gjelder sjømatkonsum. I gjennomsnitt spiser hver nordmann ca. 53 kilo sjømat i året, men statistikken er på vei nedover.

Konsumentene peker på at de synes sjømat er dyrt i forhold til for eksempel kylling og kjøttdeig, dårlig utvalg av lettlagde produkter, begrenset tilgjengelighet og liten kunnskap om hvordan sjømaten skal tilberedes som viktige årsaker. Det gjør at mange lar være å kjøpe fisk selv om de egentlig godt kunne tenke seg det. Dessuten er det mange som assosierer fisk med pliktmåltider fra barndommen. Derfor velger de heller kjøtt til middag. Dette gjelder særlig de unge.

Undersøkelser viser at mens den eldre generasjonen har et stabilt høyt sjømatkonsum, spiser de unge stadig mindre. Spesielt gjelder det unge under 34 år. I denne aldersgruppen har konsumet falt med hele 46 prosent siden 2012! Det betyr at etter hvert som de eldste faller fra, vil sjømatkonsumet synke ytterligere. Dersom den negative trenden fortsetter, kan det få store konsekvenser for både næringen og folkehelsen. Sjømatorganisasjoner og -produsenter, dagligvarekjeder, myndigheter og serveringsbransjen har derfor gått sammen om en intensjonsavtale for å øke sjømatkonsumet i Norge med 20 prosent innen 2021. Med målrettede tiltak er dette mulig, for til tross for dystre tall er potensialet for økt konsum stort. For å lykkes kreves det imidlertid en felles innsats i alle ledd, på flere områder. I tillegg er det nødvendig å forstå de norske sjømatkonsumentene: Hvem er de, hvorfor spiser de mindre og hva skal til for at de spiser mer?

NSC

Foto: Ingvar Eriksson

Med dette som bakgrunn har Norges sjømatråd fått utført en rekke undersøkelser som danner grunnlaget for denne rapporten. De viser blant annet at mange gjerne vil spise mer fisk, de får det bare ikke helt til.Vi lever i en tid der tidsklemma er en del av hverdagen for de fleste. Fulle timeplaner med jobb, studier, barn og trening gir folk mindre rom for å planlegge og tilberede måltider. Dagens unge har vokst opp med kontinentale matvaner og lettlagde retter som pizza, pasta, taco og wraps hvor kjøtt spiller en viktig rolle.

De forbinder fisk med kjedelig hverdagsmat som både er dyrt, vanskelig og tidkrevende å lage. Konsumentene etterspør flere produkter som er tilpasset en hektisk hverdag, retter som er lette og raske å få på bordet, og de trenger inspirasjon til oppskrifter som passer deres livsstil. Mange sier også at de spiser fisk «fordi det er sunt», altså av ren plikt og ikke av lyst. Med kjøtt er det motsatt; folk spiser kjøtt fordi de synes det smaker godt, altså fordi de har lyst. For å øke konsumet må det en holdningsendring til:

«Fisk er lett å lage og smaker digg!»

Opplysnings- og markedsføringstiltakene bør fokusere på at fisk er enkelt og godt, på lik linje med kjøtt. Spesielt viktig er det å rette tiltakene mot de unge, for det er de som fører mattradisjonene videre til sine barn.