Eksporten av norsk laks til Kina økte med 595 prosent første 6 måneder 2018, sammenlignet med 2017. Gitt økning i lakseproduksjonen, forventer Sjømatrådet at det kinesiske markedet vil konsumere 240 000 tonn laks innen 2025. 65 prosent av dette vil være norsk. For torsk er potensialet 40 000 tonn.

Det kinesiske sjømatmarkedet er ekstremt stort og vokser stabilt, både i produksjon og konsum. Kina er verdens største sjømatmarked både med tanke på volum og verdi. Kineserne viser stadig større appetitt etter mer sjømat, det være seg i hjemmet eller på restaurant. Selv om internasjonal handel med sjømat fremdeles er en relativt liten del av det kinesiske sjømatmarkedet, er Kina verdens største eksportør og importør av sjømat.

Kina graf 1

Foto: NSC

Kina graf 2

Foto: NSC

Verdens største sjømatkonsum

Kina er den desidert største produsenten og eksportøren av sjømat, men har også det største konsummarkedet. I 2016 var totalvolumet av sjømatproduksjonen 69 millioner tonn. 49 prosent ble produsert i ferskvann, mens de resterende 51 prosentene av produksjonen fant sted i saltvann. 93 prosent av ferskvannsproduksjonen bestod av oppdrett og kun 7 prosent var villfangst. For saltvannsproduksjonen var henholdsvis 56 prosent oppdrett og 44 prosent villfangst.

I 2016 var sjømatkonsumet i det kinesiske markedet på 68 millioner tonn, og i de senere år har konsumet økt med 2-3 prosent hvert år. Brorparten av dette dekkes av egenproduksjon, og import utgjør mindre enn 4 prosent, men dette er likevel en anselig andel av en enorm kake, sett i absolutte tall. Per dags dato er Kina en nettoeksportør av sjømat, med en eksport på 4,2 millioner tonn og import på 2,95 millioner tonn i 2017.

Kina graf 3

Foto: NSC

Pollock er den desidert største importarten, og i 2016 utgjorde den 31 prosent av totalimporten. Laks (både oppdrett og villfanget) utgjorde i samme periode 10 prosent, tett etterfulgt av torsk (10 prosent), blekksprut (7 prosent), reker, sild og makrell (5 prosent av importvolum hver). Russland er den største eksportøren av sjømat til Kina, med 34 prosent av volumet i 2016, etterfulgt av USA (14 prosent), Norge (6 prosent) og Indonesia, Taiwan og Canada (4 prosent av importvolum hver).

Kina graf 4

Foto: NSC

Norsk sjømateksport til Kina

Den norske eksporten til Kina i 2017 var på 181 000 tonn sjømat verd 3,4 milliarder. Dette representerer en vekst på 26 prosent i volum og 23 prosent i verdi, sammenlignet med 2016. Målt i volum var makrell det største produktet, etterfulgt av torsk, hyse, lodde og sei. Eksportvolumet av laks har økt markant i 2018, sammenlignet med 2017. Til og med juli 2018 ble det eksportert 7 523 tonn laks, mot 1 264 tonn til samme tid i året før. Dette er en vekst på hele 595 prosent.

Det meste av importen til Kina er ment for videre- foredling og reeksport. Makrell blir kun reeksportert til Japan og Sør-Korea, mens hvitfisken blir reeksportert til Europa og USA. Norges sjømatråd har beregnet at rundt 85–90 prosent av den importerte sjømaten fra Norge blir videreforedlet og reeksportert til andre land, men prosentandelen varierer mellom de ulike artene.

Kina graf 5

Foto: NSC

Markedsadgangen forbedres

Markedsadgang for norsk laks til Kina er i løpet av første halvdel av 2018 betydelig forbedret. Mest konkret er åpningen av fylkene Troms, Nordland og Sør-Trøndelag for handel med laks. Fortsatt gjenstår forhold som må avklares og løses for normalisert handel. I første rekke gjelder dette tilgang til markedet for norske sjømatprodusenter som i dag ikke er godkjent for eksport, inkludert virksomheter fra fylkene som tidligere var utestengt.

Markedsadgangen for fryst norsk torsk til Kina er tilnærmet normalisert. Den største utfordringen har vært at mange norske produsenter ikke har vært godkjent for eksport til Kina. Listen over godkjente produsenter ble sist oppdatert oktober 2017. Det er derfor fortsatt en begrenset adgang til markedet. Supplering av listen over godkjente sjømatprodukter fra Norge til Kina er en pågående prosess.

Kina graf 6

Foto: NSC

Økt fokus på helse og mattrygghet

I takt med økt levestandard ser kinesiske konsumenter nye grunner for å velge sjømat. Større økonomisk handlekraft gir rom for å fokusere på å spise god, sunn og næringsrik mat. Blant de største driverne for å spise sjømat, er god smak og matglede. Andelen konsumenter som sier at de spiser sjømat av helsemessige årsaker og miljøhensyn økte også sterkt i 2018. Særlig har de helsemessige aspektene, samt det at produksjonen foregår på en bærekraftig måte, blitt langt viktigere.

Samtidig ser man at det er mindre fokus på at maten skal være raskt og enkelt å tilberede. Det er ventet at etterspørselen etter trygge og sunne matvarer vil fortsette å øke. I et marked hvor matskandaler og matjuks stadig forekommer, har kinesiske konsumenter også økt fokus på mattrygghet. Dette underbygger betydningen av klar og tydelig informasjon om sjømatprodukter.

Norge blir sett på som et av de viktigste opprinnelses- landene for sjømat blant kinesiske konsumenter. I løpet av de siste årene har Norges posisjon som sjømat- produsent vokst fra 7 prosent i 2012 til 22 prosent i 2018. I den samme perioden falt kjennskapen til Japan som sjømatnasjon fra 52 til 28 prosent.

Kina graf 7

Foto: NSC

Kina graf 8

Foto: NSC

Laks – Norges sterkeste merkevare i Kina?

Laks er trolig det mest kjente norske «merket» i Kina, selv etter flere år med utfordringer med markedsadgangen. Laksen spises hovedsakelig rå. Mellom 80-90 prosent av det totale konsumet av laks spises enten som sashimi eller sushi. Restaurantmarkedet tar den største andelen, med omtrent 75–80 prosent av totalen. Salgskanalene for hjemmekonsum av laks inkluderer moderne supermarkeder, våtmarkeder, e-handel, levering hjem fra restauranter og take-away.

44 prosent av kinesiske konsumenter foretrekker Norge som opprinnelsesland for laks, en økning fra 25 prosent for noen få år siden. Japan blir foretrukket av stadig færre. I dag utgjør denne andelen 27 prosent, sammenlignet med 39 prosent i 2012. Det er verdt å merke seg at japansk laks ikke selges i Kina. Koblingen mellom laks og Japan skyldes en økonomisk og historisk tilfeldighet. Norge introduserte oppdrettet laks som sushi og sashimi til det japanske kjøkken på 1980-tallet. Dette bidro til at det japanske kjøkken ble stadig mer populært internasjonalt i løpet av 1980- og 90-tallet, og laks ble den mest populære arten for sushi og sashimi utenfor Japan. Men slik situasjonen er, og har vært, er japansk rå laks uegnet som menneskeføde. Sashimi av laks forbindes derfor fortsatt av mange med det japanske kjøkkenet.

Norges sjømatråd har beregnet at det totale lakse- konsumet i Kina i 2017 var på 90 000 tonn, men det var kun en liten andel av dette som ble importert direkte fra Norge, grunnet markedsadgangssituasjonen. Etter fullstendig normalisering av handelen forventer Norges sjømatråd at den norske andelen kan øke til 65 prosent. Man forventer også en sterk økning i eksporten til det kinesiske markedet i årene som kommer. Dersom man er i stand til å øke produksjonen, forventer Norges sjømatråd at det kinesiske markedet kommer til å konsumere 240 000 tonn laks innen 2025.

Kina graf 9

Foto: NSC

Kina graf 10

Foto: NSC

Norsk torsk — et helt nytt varemerke i markedet

Norges sjømatråd startet i 2014 prosjektet «Cod in China». Gjennom nitidig markedsarbeid og markeds- utvikling har dette prosjektet etablert norsk torsk som en sterk merkevare i det kinesiske markedet. Sammen med sjømatnæringen har Sjømatrådet bygd opp posi- sjonen til norsk torsk ved å differensiere den fra alle de andre hvitfiskartene som er tilgjengelige i det kinesiske markedet; et arbeid som nå er i ferd med å bære frukter. Det gode ryktet til norsk laks spesielt, og norsk sjømat generelt, har vært en katalysator for populariteten til norsk torsk. Preferansen for Norge som opprinnelsesland for torsk er 48 prosent, og ingen andre land innehar noen nevneverdig stilling i dette markedssegmentet.

Norges sjømatråd har beregnet at det ble konsumert rundt 4 500 tonn norsk torsk i Kina i 2017. Samtidig ser Sjømatrådet et stort potensial for fortsatt vekst. Volumet kan vokse til 40 000 tonn i 2025. Dette utgjør 10 prosent av den nåværende totale norske fangsten av torsk.

Kina graf 11

Foto: NSC

Andre «nye» arter

I 2017 gjennomførte Norges sjømatråd en studie som tok for seg mulighetene for å få opp konsumet av mindre etablerte arter i det kinesiske markedet. Studien tok for seg uer, blåkveite, sei, sild, makrell, lodde, kongekrabbe, snøkrabbe, taskekrabbe, blåskjell, kaldtvannsreker, kamskjell og klippfisk.

Overraskende nok viste det seg at en større andel av den importerte sjømaten fra Norge i 2016 ble konsumert i Kina, enn det man tidligere hadde antatt. Ifølge de siste beregningene er det i særdeleshet fire arter som har et stort potensial i det kinesiske markedet: Makrell, lodde, uer og blåkveite. Alle artene er allerede etablert i det kinesiske markedet og konsumet er relativt høyt. Kina konsumerer rundt 29 000 tonn blåkveite i året (i totalvolum, ikke bare norske produkter), 15 000 tonn makrell, 9 000 tonn lodde og 7 000 tonn uer. Det er forventet at disse artene vil ha den største nominelle veksten i årene som kommer, i tillegg til laks og torsk.

Kina graf 12

Foto: NSC

Disclaimer

SCI i Kina er gjennomført i målgruppen middelklasse til de mest velstående. 2 400 intervju gjennomføres årlig, fordelt på de tre byene Beijing, Shanghai og Guangzhou.