Sjømatnasjonen Norge kan nå de overordnede prognosene for marin verdiskaping i Norge for 2050 for de etablerte næringene, men vi ligger langt bak skjema på de nye næringene. Fiskeriene har allerede nådd verdimålet for 2030. 

I 2012 vurderte en arbeidsgruppe det nasjonale potensialet for å utvikle og utnytte marine ressurser. SINTEF var sekretariat for dette arbeidet. Rapporten «Verdiskapning basert på produktive hav i 2050» trekker opp perspektiver og muligheter Norge, som en av verdens største havnasjoner, har innen høsting og dyrking av havets biologiske ressurser. 

Sjømatrådet har engasjert SINTEF til å gjøre en vurdering av status for hvordan Norge ligger an for å nå potensialet om en marin verdiskapning på 250 milliarder i 2030 og 550 milliarder i 2050. Denne statusvurderingen ble presentert av SINTEFs spesialrådgiver Ulf Winther, under Sjømatrådets årstallspresentasjon 8. januar.  

Det pekes på to hovedområder i rapporten: videre utvikling av sjømatnæringens kjerneområder og utvikling av nye næringer som nye arter, alger og høyproduktive havområder. 

Store variasjoner 

- Det er stor variasjon for hvordan vi ligger an i forhold til ambisjonene for 2050, sa Winther under årstallspresentasjonen.  

Kort oppsummert viser SINTEFs vurderinger at Sjømatnasjonen Norge ligger godt an i forhold til omsetningsverdi i fiskeri og havbruk, men at det fortsatt er mye som gjenstår for nye næringer som marin ingrediensindustri, tang og tare og lavtrofisk produksjon. 

Scenariet for 2050 viser at det største potensialet ligger innenfor havbruksnæringen. Den har også stor innvirkning på den marine ingrediensindustrien og på leverandørindustrien. I rapporten satt arbeidsgruppen et mål om årlig vekst på 4 prosent, som tilsvarer 2,2 millioner tonn i 2030 og 5 millioner tonn i 2050. Dette påpekte Winther at er lite sannsynlig, men presenterte 3 prosent som en potensiell årlig vekst. Med en årlig vekst på ca. 3 prosent vil man nå ca. 1,9 millioner tonn i 2030 og 3,5 millioner tonn i 2050.  

- Selv om vi ikke når målet for volum kan vi nå verdimålet for 2030, dersom man kan ha høy pris, økt bearbeiding og bedre betaling for restråstoffet, sa Winther.  

Omsetningsverdien for villfisknæringen ligger foran estimatet for 2030, mens faktisk volum i 2017 ligger etter estimatet til 2030 og 2050.  

- Dette tyder på at verdianslagene i studiet kan ansees å være for forsiktige og at ambisjonene i fiskerinæringen kanskje bør revideres, kommenterte Winther.

Kreves mer utvikling i nye næringer 

- De nye næringene må utvikles for å få langsiktig vekst i de etablerte næringene. Det kreves kapital – privat og offentlig – utfordringer må løses og ny teknologi må utvikles. Det er også et stort behov for kunnskap, sa Winther. 

Avslutningsvis påpekte Winther at klima- og miljøendringer vil legge viktige premisser for den videre utviklingen, og la til:  

- Vi må endre vår måte å tenke på bruken av havet på. På land setter vi av arealer til produksjon av mat, industriområder og veier. Er vi villig til å tenke på samme måte når det gjelder bruk av sjøen? For å komme oss videre tror jeg vi må sette av store arealer til havbruk eller produksjon av energi.