Når en pandemi gjør at folk føler på en helsetrussel, øker betalingsviljen for sunne produkter. Under koronaen ble norsk sjømat sett på som trygg å spise, og næringen må sikre denne oppfatningen videre.

Det konkluderer Alexander Jakubanecs, professor ved Høgskolen på Vestlandet.

De siste tre årene har han ledet en omfattende forbrukerstudie i tre av Norges viktige sjømatmarkeder, Frankrike, Italia og Tyskland.

I siste runde av undersøkelsen deltok cirka 700 respondenter fra hvert land, og kjønnsfordelingen lå på rundt 50 prosent.

Betalingsvilje ved helsetrussel

Alexander Jakubanecs
Professor ved Høgskulen på Vestlandet, Alexander Jakubanecs. Foto: Privat


Ifølge Jakubanecs kan man lære mye av svarene til forbrukerne. De har gitt tilbakemelding på blant annet oppfattelsen av helsetrussel/økonomisk trussel som følge av pandemien, og deres betalingsvilje for norsk torsk og laks.

Resultatet er at under pandemien var det en oppfatning av at norsk sjømat var trygg å spise. Denne oppfatningen er fortsatt en viktig driver av betalingsvilje for laks og torsk i Frankrike. Imidlertid har denne effekten svekket seg i Tyskland og Italia i 2022, sammenlignet med 2021.

- Etter slike kriser, som koronapandemien, er det viktig å kartlegge de forbrukerne som opplevde en helsetrussel. Dette vil hjelpe oss å utvikle skreddersydde strategier som gjør av vi enklere kan nå dem med vårt budskap om at norsk sjømat er et sunt og riktig valg i tilsvarende situasjoner, sier Jakubanecs.

Han mener at økt oppmerksomhet på disse forbrukerne kan medføre mindre bruk av promosjonsaktiviteter og dermed forbedret lønnsomhet.

Økonomisk trussel påvirker negativt betalingsviljen

Resultatene fra studien viser at de som følte på en økonomisk trussel relatert til koronapandemien, fortsetter å ha negativ betalingsvilje for norsk laks, særlig i Frankrike og Italia.

Oppfatninger av helsetrussel begynte å ha en positiv effekt på betalingsvilje av norsk laks i Frankrike og Italia i 2022, i tillegg til Tyskland, der effekten ble registrert også i 2021 og 2020.

Når det gjelder norsk torsk, begynte helsetrusselen å påvirke betalingsviljen positivt i Frankrike i 2022. I Tyskland vedvarte effekten på betalingsvilje alle de tre årene studien foregikk.

Les mer om betalingsviljen for norsk sjømat her: Koronapandemien påvirket betalingsviljen for norsk laks og torsk

Må sikre at norsk sjømat oppfattes som trygg

Jakubanecs mener at pandemiundersøkelsen beviser at sjømatprodusenter kontinuerlig må måle forbrukeres oppfatninger av norsk sjømat og implementere strategier for å løfte oppfatningene der den scorer lavt.

- I kriser, som under en pandemi, er det viktig at vi i forkant har etablert en betryggelse blant forbrukere om at norsk sjømat et trygt å spise, sier Jakubanecs.

Som et eksempel på forbedringspotensial, viser studien at for laks bør innovasjonsevne av norsk sjømat løftes ytterligere for å oppnå optimale forbrukerresultater.

- Når det gjelder torsk, ser vi at forbrukernes oppfatning av smak bør forbedres for å oppnå en optimal betalingsvilje i Tyskland og Italia.

Må fortsette med strategisk markedsføring

- Videre er det viktig å være tidlig ute med markedsforskning for å måle hvordan kriser påvirker synet på norsk sjømat og utvikle strategier for å kontre eventuelle negative effekter, sier Jakubanecs.

Som denne studien på korona og forbrukere har vist, kan effekter av slike kriser på betalingsvilje være langvarige.

- Derfor bør man legge langsiktige strategier som tar hensyn til hvordan disse effektene slår ut for norsk sjømat, både positivt og negativt, sier Jakubanecs.

Han skal nå bruke dataene fra undersøkelsene som grunnlag for mer forskning i samarbeid med Norges sjømatråd, Norges Handelshøgskole og Høgskolen på Vestlandet.

God informasjon for Sjømatrådet

- Det er fint at denne forskningen kan understøtte oppfattelsen om at norsk sjømat sto sterkt og var konkurransedyktig gjennom pandemien, da det var en tid med mye usikkerhet, sier Lars Moksnes, analytiker i forbrukeratferd i Norges sjømatråd.

Han forteller at Sjømatrådet har bidratt med data og deltakelse i diskusjoner gjennom hele prosjektperioden. Målet har vært å undersøke negative effekter av koronakrisen på norsk sjømateksport, spesielt knyttet til "mortality salience", som kan føre til økt preferanse for egne produkter og merkevarer (proteksjonisme).

- Vi ønsket å kartlegge forbrukersegmenter og internasjonale markeder som kunne rammes, utarbeide strategier for å håndtere negative effekter og måle effekter av krisetiltak for sjømatnæringen i internasjonale markeder, informerer Moksnes.